Uten ord...

har aldri gått opp for meg før,

hvorfor sangen er uten ord.

ikke før nå.

ubeskrivelig smerte!

uforklarlige hendelser

uforståelige tanker

uten ord.

hvorfor?

hvorfor slik?

hvorfor meg?

hvorfor oss?

hvorfor nå?

tårer på kinn

knust hjerte

våte øyne,

tomhet.

aldri igjen!

hører du?

aldri igjen!

la oss være nå,

det er nok.

vi klarer ikke mer!

takk.

støtte.

noen bryr seg

i smerten.

de også

uten ord.

MEN

med Guds omsorg

i smerten.

Smaken er som baken - den endres!

Ordtaket sier egentlig "smaken er som baken - den er delt", og mellom mennesker så er det da også slik. men etter hvert som vi vokser, endrer vi jo tross alt smak også, derfor er ikke bare mellom mennesker smaken er forskjellig. en stund likte jeg prim, nå liker jeg ikke prim. når jeg var mindre, hadde jeg nesten bare rosa klær (for leeeeenge siden), nå har jeg kanskje et rosa plass (men det er kuuuult!).

det er litt rart at smaken endres egentlig, selv om det også er så innlysende. selvfølgelig liker man nye ting etter hvert som man blir eldre. man vokser også ifra mange av de tingene man likte når man målte 1 meter over bakken. det er vel ingen som setter spørsmålstegn ved dette? at jeg ikke liker å leke med dukker lenger, men heller tar en kopp kakao sammen med en venninne, er vel helt forståelig? dette er jo tross alt en del av det å vokse opp.

men så kommer det jeg synes er litt rart. hvorfor liker jeg for eksempel ikke prim lenger? jeg digget det jo før, men nå..? endres smakssansen også? og vil dette si at jeg (for å ta et dumt, men vanlig eksempel) når jeg blir eldre kanskje vil like smaken av alkohol? alkohol er noe av det verste jeg vet når det gjelder smak. gi meg heller fiskerogn liksom. før likte jeg også store, vide bukser best, nå er jeg fan av dongeri. jeg synes dette er rart jeg. hvorfor liksom? hva er årsaken til at jeg ikke lenger liker at skoene mine er tre nummer for store?

når det gjelder klær og annet som går på utseende, kan jeg kanskje forstå litt at smaken endres. dette kan jo ha noe med ubevisst påvirkning fra media og venner å gjøre. ser en haugevis av modeller med dongeribukser og prøver en selv, så kanskje en er såpass påvirket at man ender opp med det samme selv. men hva kan man da si om alkohol, prim og fiskerogn? alkohol er i hvert fall nok i media og i vennegjenger til at jeg burde vært storfan av det for lenge siden.

har du noen tanker om dette?

Musikal!

Musikal, musikal, musikal...
musikal, musikal, musika-al...
musikal, musikal, musikal...
musika-al, musikal!

Kæ æg jære på for tiå?
MUSIKAL!!!!!!!!=)

Jeg bare eeeeeeeelsker Gud!

Måtte bare si det...

Hvorfor Gud skapte menn og kvinner...

Gud skapte menn og kvinner for at de skal utfylle hverandre.

KVINNER
Kvinnen har styrken som forbløffer menn.
De kan føde barn.
De kan holde familien samlet i vanskelige tider.
De kan bære store byrder, mens de stadig er fylt av lykke, kjærlighet og glede.
De smiler selv om de har lyst til å skrike.
De synger selv om de har lyst til å gråte.
De gråter når de er lykkelige.
De ler når de er nervøse.
Kvinner venter ved telefonen, for å høre om vennene kom vel hjemetter en kjøretur i snøvær.
De er barnepassere, sjefer, advokater, hjemmegående og naboer.
De går i kjoler, jeans og uniformer.
De kjemper for det de tror på.
De gjør motstand mot urettferdighet.
De går til legen med en venn som er redd.
Kvinner er ærlige, lojale og de er tilgivende.
De er smarte, de vet at viten er makt, men de vet stadig hvordan de skalbruke sin feminine side til å få sin vilje.
Kvinner vil ha det beste til sin familie, venner og dem selv.
Deres hjerter går i stykker når deres venner dør.
De føler dyp sorg når noen i familien dør, men de gir av seg selv, selvnår de mener de ikke har mer styrke igjen.
En kvinne kan gjøre en romantisk aften uforglemmelig.
Kvinner kommer i alle størrelse, i alle farger og former.
De lever i hus eller leiligheter.
De kjører bil, de flyr, går, løper eller sender deg en e-mail for å visehvor mye de bryr seg.
Det er kvinners hjerter som får verden til å fortsette fremover.
Kvinner gjør mer enn bare å føde barn.
De bringer glede og håp.
De viser medfølelse og idealer.
De gir moralsk støtte til sin familie og sine venner.
Og alt de vil ha i gjengjeld er et smil og at du gjør det samme for de menneskene du kommer i kontakt med.

MENN
De er gode å ha når man skal løfte tunge ting.

GOSPELNIGHT!!

VIKTIG!
Lørdag 11. november i aulaen på lye skule kl. 21.00 er det gospelnight!
Stavanger gospelkor, mosaikk (kjempesjansen) og LUKA/S syng, samt veldig bra opplegg!
Støtt opp og kom!
100,- i døra!

PLIIIIIIIIIS still opp, betyr masse!

-Silje-

Ironi i praksis

Som kanskje nokon har fått med seg, så har eg hatt eit par "småkampanjar" med meg sjølv, som alle har gått ut på å byrja eit nytt og betre liv. Ein av dei er å gå av Lyebussen (på heimvegen) ein annan stad enn der eg vanlegvis pleier. Denne held eg meg til når eg hugsar det, og når det ikkje regnar (med andre ord ikkje så seriøse kampanjar...).

For eit par dagar sidan tenkte eg at eg skulle starta ein ny, med litt inspirasjon frå Ina og Mari. Denne kampanjen fekk dessverre ein veldig brå slutt. På vegen opp til skulen på Ganddal er me nøydde til å kryssa vegen på eit eller anna tidspunkt. Dette er truleg grunnen til 40- grensa her. Alle ungdommane vimsar nemleg rett ut i vegen her, og stolar på at bilane kan stoppa. Ok, så er det kanskje ikkje så ekstremt, men er det ei lita opning, så får heller bilane venta på ungdommane. POENGET er at eg, etter ein liten diskusjon med Ina og Mari fann ut at me skulle gå over på overgangane i staden for å hoppa ut framfor bilane. Med andre ord ein "redd liv- kampanje".

Kampanjen var god i seg sjølv, me måtte gå ein liten omveg, men dersom det kunne "redda liv", så gjorde me gjerne dette. Men som sagt, kampanjen fekk ein brå slutt, hovudsakleg takka vera meg og forholda. Me byrja bra, fyrste gangfeltet var kjempegreitt, gangfelt plar jo ikkje akkurat vera nokon fare, heller motsatt. Så skjedde det avgjerande. Sidan kampanjen gjekk ut på å faktisk gå over på gangfelta, kunne me ikkje gå rett på sida av stripene, eller mellom stripene. I forsøket på å understreka dette, fekk eg pressa Mari ut på stripene.

Så kom feiltrinnet. Lille (?) Silje, med to svære sekkar på ryggen og joggesko på beina klarte å skli på desse stripene. Det hadde tydelegvis vore kaldt om natta, og tinninga mi sikta seg inn på asfalten. Sekkane mine lot seg ikkje be to gonger, dei hoppa over hovudet og var på god veg mot underlaget. Rask i reaksjonen som Mari er (eller var det berre tilfeldig at ho gjekk på sia av meg?) fekk ho stoppa fallet, 10- 20 cm før et traff asfalten. På grunn av "redd liv"- kampanjen var det så vidt at eg kunne spela på konserten vår same kvelden. Takka vera Mari og hennar høgst beskyttande hender (eller tok ho imot med hofta?) vart imidlertid skjebnen min annleis.

Så til alle som vurderer å gå over gangfelt i staden for å kryssa gata, tenk to gonger, og gå heller litt forsiktig. Elles kan de fort enda i ein litt vel ironisk situasjon i forsøket på å redda liv. Følg gjerne mitt døme, men sørg for å ha ein reddane engel på sida.

Dama, æg?

"I'm not a girl, not yet a woman."

Ok, æg innrømme dæ, når æg he sove lide, betyr dæ ao at æg he tenkt meir.. å denne gongå he æg fundert øve en betegnelse så he kome opp litt for mange gonga i dæ sista.

Æ æg ei dama? Kan æg kallast dæ?

Æg for min del kjenne æg slide mæ å godta at folk kalle mæg dama. Kunda på statoil kalle mæg dæ, venna kan kåma te å kalla mæg dæ osv. Keffor? Æ kje dama sånn vilt vaksen snobbitte person? Æg føle mæg kje akkorat som en av dei. Dette æ kje noge vondt meint mod dei så kalle mæg dama, for dei meine dæ bare godt, dæ æ bare dæ at æg he tenkt en del på dæ. Frå mitt synspunkt jær denne betegnelsen at tankane i håve mitt går bananas. Dæ bare funke kje å kalla mæg dama. Kall mæg hellar jenta elle freak, men ikkje dama!



Elle æ dæ bare æg så he totalt feil syn på kæ orde "dama" egentle betyr? Kanskje æg bare må bjunna å godta at æg ikkje æ liden å søde lengar, men at æg dessverre varte eldre æg ao, å at æg snart må bjunna å varta vaksen på litt andre måda ao... Æg så helst bare ville våre den litla jentå æg ei gong va. Då va jo alt så enkelt. Men men, dæ æ jo egentle spørs kæ tebagemelling æg får...!

Små barn, store (og mange) gleder

Hva gjør meg glad? Hva har gjort meg glad i det siste? Siden jeg akkurat satt og tenkte over dette spørsmålet, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne skrive en blogg om det. Egentlig er det mye mer enn dette som gjør og har gjort meg glad. Hver dag er det nye ting som gir meg en grunn til å smile. Noen av bildene er forsåvidt litt gamle nå, litt av sommergledene er takk med, men disse gledene står ved enda. Så jeg synes de burde få litt plass her.


Tyskland. Turen jeg hadde i sommer preger meg enda. Jeg kommer aldri til å glemme denne fantastiske opplevelsen, men jeg kommer trolig heller ikke til å glemme den vekkeren jeg fikk der nede. Blant de jeg var med der nede ble jeg ofte midtpunktet, noe jeg kjenner jeg ikke likte og enda ikke liker. Det fikk meg til å tenke annerledes, det fikk meg til å kjenne på menneskefrykt. Frykten for hva andre tror om meg grabbet tak i meg, og den sitter igjen i ettertid. Innerst inne ønsker jeg bare å gjøre det Gud vil jeg skal gjøre, men jeg kjenner at i virkeligheten holder frykten meg fengslet. Den hindrer meg i å gjøre det jeg egentlig vil! Nettopp på grunn av dette er jeg redd for å bli midtpunkt. Jeg vil gjøre noe med livet mitt som ikke ærer meg, men Gud, noe som varer, for alltid! Klart, turen til Tyskland var kjempegøy, jeg trivdes overalt hvor jeg var, blant annet på 3D- kinoen (ovenfor). Men likevel, min oppgave i livet er ikke å være et midtpunkt, men å være en Guds tjener. Og tro det eller ei, men det er hva jeg virkelig vil! Hva er jeg uten Gud, og hvem er jeg uten Gud? Det er først når jeg har Ham at jeg er virkelig fri.


Oldemors 100- årsdag. En halv uke etter jeg var kommet hjem fra Tyskland, fylte oldemoren min 100 år! Jeg har nok fått den viseste og beste oldemora noen kan ha, og derfor ville jeg også være med på feiringen. Jeg var også ekstremt heldig, for kvelden før ringte telefonen hjemme med spørsmål om jeg og broren min kunne synge og spille, noe vi selvfølgelig sa ja til. Oldemoren min var fantastisk den dagen, selv om hun ikke pleier å huske skikkelig hvem jeg er, elsker jeg henne. Det som også var veldig spesielt, var at hun husket at det var jeg som sang til henne. Med tårer i øynene takket hun meg for det. Dette kommer jeg aldri til å glemme. Hun er så fantastisk. En så kjærlig person som henne er det virkelig spesielt å kunne kalle oldemor. Det er synd hun bor så langt unna oss. Jeg savner hennes kjærlige øyne, hennes fantastiske smil og hennes tårefylte øyne som lyser når jeg synger til henne. Det er i slike øyeblikk jeg virkelig føler at Gud har gitt meg en gave. Selv om jeg ikke alltid har like stor tro på sangstemmen min, får alltid oldemor meg til å føle meg heldig, som har fått nettopp min stemme. Da betyr det ingenting hva andre mener, for jeg vet at oldemor, Gud og resten av familien min setter pris på når jeg synger.


Guds frie natur. Er det noe jeg gleder meg over, så er det naturen. Hvordan går det an å skape noe så fantastisk, noe som strekker seg uten ende? Det er virkelig mye jeg ikke forstår, men jeg er egentlig fornøyd med å ikke forstå alt. Jeg vet at Gud vet absolutt alt, og Han har kontrollen, så hvorfor skal jeg vite hvordan vinden fungerer (ok, rart spørsmål) eller hvordan ingenting ble til alt? Gud er allmektig, og Han er min Far. Han passer på meg, og har kontroll over livet mitt. Når Gud er på min side, hvorfor skal jeg da frykte for noe? Gud er jo den sterkeste, hva gjør det da om Djevelen gjør det han kan for å skade meg? Gud har lovet at Han skal passe på meg, og dette tror jeg på! For en fantastisk følelse det er, å bare kunne falle og vite at Gud tar imot meg. Og tenk hvor utrolig spennende det er å få leve et liv for Gud! Jeg vet ikke hva som skal skje i morgen, men Gud vet. Og jeg gleder meg til å finne ut av det.


Venner. Hva kan jeg si, gjør ikke venner de fleste glade? Dette er bare et veeeeeeeldig lite utvalg av mine venner, det finnes vel i hvert fall 50 til der ute som jeg regner som mine venner. Jeg bare DIGGER vennene mine! Hva skulle jeg gjort uten dem? Når jeg vil gå til Nærbø, ringer jeg Annie, når jeg vil på kino ringer jeg Marie Denice, vil jeg prate om noe jeg synes er vanskelig, hvem forstår meg da bedre enn Kristin, og når jeg vil le, hvem andre enn Anne Maren gir meg latterkrampe? Slik kunne jeg holdt på i evigheter, hver enkelt av vennene mine har sine fantastiske kvaliteter, og at de ikke er nevnt som eksempler her betyr ikke at de ikke er like spesielle for meg! Snarere tvert imot, alle vennene mine spiller en veldig spesiell rolle i livet mitt. Jeg bare håper og ber om at jeg må bety like mye for dem! Til alle mine venner: Jeg digger dere, og er så takknemlig at jeg ikke finner ord for det!


Musikk. Store deler av livet mitt per i dag fylles opp av konserter, sang- og pianoøving, musikal, skole(musikklinja), LUKA/S (ungdomskoret på Lye), lovsang osv. Det å bare synge ut av full hals, eller å bare jamme med andre, er helt fantastisk! Enda mer fantastisk er det når jeg får lov til å lovsynge Gud, noe jeg gjør så ofte jeg kan, og egentlig hvor som helst. Om det er på skolen, på bussen, i kirka, på ungdomsmøtet eller hjemme, så gir det meg så mye glede! Jeg bare digger å drive med musikk. Aller best er det sammen med venner, familie og/eller Gud, for da får jeg respons av andres glede også. Det går ikke an å være sur og lei samtidig som man synger eller spiller. For meg er det i hvert fall helt umulig. Takk Gud for at han fant opp dette fellesspråket! Man trenger ikke være norsk eller amerikansk for å forstå dette her, uansett hvor man kommer fra, forstår en musikk. Å bli kjent med de ulike dialektene, derimot, kan ta litt tid.


Tulling. Jeg er kanskje ikke den som tar meg selv mest høytidelig, eller den som er redd for å skille seg ut. Det hender ofte at andre ler av meg, men som regel er det fordi jeg gir dem noe å le av. Det høres kanskje rart ut, men jeg digger å få andre folk til å le ved å gjøre noe teit, eller noe som kanskje får noen til å skjemmes av meg. Beklager, men slik er jeg. Driter jeg meg ut midt på gata, så kan du være sikker på at jeg syntes det var hysterisk morsomt selv. Sklir jeg og faller, så er det trolig jeg som ler høyest, og driter jeg meg ut noen gang, så hører du trolig en rar kommentar etterpå som bare får deg til å le enda mer. Det som foregår på bildet er en av mine favoritter for tiden. "Hej, jag heter Johnny" eller "Jag gillar mammas köttbullar" er kjempemorsomme, så lenge jeg får litt respons. Bare spør meg en dag, jeg viser deg gjerne! Jeg digger humor, og ler både av dårlige og av bra vitser. Min personlige mening er at det er bedre å ha dårlig humor enn ikke å ha humor i det hele tatt. Du er nå også advart om at du ikke kan forvente at jeg skal holde meg seriøs en hel dag, eller en hel time om så var. Jeg er trolig ikke skapt til å holde en seriøs mine, og jeg er i hvert fall ikke skapt til å være nikkedukke som bare skal si de rette tingene og ellers sitte stille og se pen ut. Det går nok dessverre ikke.


Hva kan jeg si, mine gleder beskriver egentlig også hvem jeg er, både på godt og vondt. Forhåpentligvis kan de rundt meg godta at jeg er nettopp slik (det virker som om de gjør det også, siden jeg har folk som frivillig er med meg liksom). Lurer på om det er en der ute som faktisk klarer å leve med et så useriøst menneske som meg. Heldigvis kan jeg være seriøs også, hvis situasjonen krever det. Livet er heller ikke alltid en dans på roser, snarere tvert imot. Men jeg kan ikke la meg knekke av litt motstand. Hva med deg?

Hva finner du glede i? Er du som meg, og gleder deg over det meste, eller krever det litt mer for at du skal bli glad?

Syk av kjærlighet

Ja, slik kan det sies. Det er bruden i Salomos Høysang som sier dette. Salomos Høysang er en av skriftene i Det gamle testamentet. Det handler om to som er glade i hverandre.

Syk av kjærlighet! Millioner har sagt noe slikt til hverandre. En person av det annet kjønn har fanget ens oppmerksomhet helt. Hør hvordan det kan sies i Salomos Høysang:
"Din røst er så myk din skikkelse så vakker" (2, 14)
"Alt hos deg er vakkert, min elskede. Det finnse ikke feil ved deg!" (4, 7)
"Min venn er min og jeg hans!" (6, 3)
"For kjærligheten er sterk som døden." (8, 6)

Skal si de var lykkelige og rike! Men hvis kjærligheten ikke er gjensidig, faller hele verden i grus. Det er det jo også mange som har opplevd.

Gud selv har lagt denne evnen til kjærlighet ned i oss. Det er noe stort, noe som setter farge på ungdomsårene for mange mennesker.

Det tragiske er at så mange bare "leker med" noen en er mer eller mindre forelsket i. Kanskje en ikke mener noe alvorlig med det i det hele tatt. En er ikke interessert i den andres indre liv, bare i flørt og kjærtegn for en kort stund. En slik holdning er syng imot Gud

(Lyskasteren, 15. oktober)


....Bare noe å tenke på....
(kommenter i vei!!)

blinde ser igjen...

Dei fleste veit vel at eg har ein blind gut i klassen min. Han vart fødd blind, og har derfor aldri sett verda før. Rundt påsketider i år, skjedde det derimot noko. Eg var på tenoase experience saman med mange andre, deriblant Kristin frå Lye, som og går på skulen min. Plutseleg fekk eg så for meg at eg skulle gå til han blinde i klassen min, og be for han om at han skulle få sjå! Feig som eg er, våga eg mest ikkje tenkja på dette ei gong. "Dessverre" for meg, snudde Kristin seg mot meg akkurat då, og eg måtte berre fortelja dette til ho. Eg sa til henne at eg aldri kom til å klara det åleine, og at eg derfor trengde nokon. Ho sa seg villig til å vera med, og me gjekk saman fram til forbøn for dette.

Når me var til forbøn, bad me veldig mykje for han blinde, mellom anna at han skulle få sjå att, og at Gud måtte gjera han open for det, og at Gud måtte verkeleg kalla han til seg. Me bad og om at me måtte få styrke og frimodighet til å våga å ta sjansen, for trass alt, går det mot all logisk forstand at ein som er blind skal kunne sjå att. Etter forbøn var me kanskje ikkje heilt klare for å gå inn i gjerninga, men me var i alle fall sikre på at Gud var med oss, og at Han hadde høyrt vår bøn.

Dagane gjekk, anledninga baud seg liksom ikkje heilt, og etter kvart vart saka litt etter litt gløymd. Kanskje ikkje heilt gløymd, men ho var ikkje i hovudet heile tida. Eit nytt skuleår starta, eg merka litt endringar på denne guten, han hadde vorte litt forandra, og eg byrja å tenkja på om tida snart var mogen for denne gjerninga. Tida gjekk vidare, men det var liksom aldri tid og rom for dette. Alltid var det masse folk eller feil setting.

I dag snakka eg med han som han blinde bur saman med. Eg snakka litt med han, og nemnde at eg tykte han blinde hadde endra seg litt. Svaret eg fekk var "ja, men han e jo blitt en kristen, han vart det i påsken". Oi, tenkte eg, dette hadde eg ikkje høyrt noko om. Timen etterpå klarte eg ikkje venta særleg lenge. Ved fyrste anledning måtte eg bort og snakka med han blinde. Eg spure om det stemde at han hadde vorte kristen i påsken, og kva dag i påsken dette var. Då svara han "nja, det var vel nærmare bestemt måndag etter heile påsken var over". Tenoase experience var helga før denne måndagen. To dagar før han vart kristen, ba me om at han måtte få sjå.

Han fekk sjå! To dagar etter me hadde bedd for han! Me visste ingenting, før no!

Ja, han fekk sjå. Kanskje på ein annan måte enn venta, men Gud veit kva som er best for kvar enkelt, og sanneleg, Gud gav han det beste, ikkje å sjå fysisk, men å sjå psykisk! Gud viste han sanninga, og denne blinde guten gjekk over frå døden til livet! Takk og lov, halleluja!

Gud er god.

Come, let us sing...

I dag var dagen. Stine Marie (dirigenten til LUKA/S) var fremdeles i New York, så jeg måtte ta over dirigeringsoppgaven. Dette grudde jeg meg noe helt vanvittig til, men det bedret seg når Ingvar sa ja til å spille piano. En mindre oppgave å tenke på for meg. Det hadde vært litt vanskelig å dirigere og spille piano samtidig. Jeg følte jeg hadde tatt på meg altfor mye til denne søndagen, men nå fikk det briste eller bære, jeg var der, og tenkte at jeg bare fikk gjøre mitt beste. Det gjorde vi alle sammen, og for et resultat!

LUKA/S skulle synge helt i begynnelsen på gudstjenesten. Vi var sikkert ikke mer enn 15- 20 stykker, men det kunne en ikke merke på lyden! Jeg var virkelig kjempefornøyd med opptredenen til koret, det var så gøy å bare stå der å dirigere, og høre det enorme trøkket som kom. Og det beste var at jeg ikke gjorde noe! Jeg bare stod der og viftet litt med armene og smilte fra øre til øre. Det var så kult, og det virket som om alle syntes det var like gøy som jeg! Nå har vi virkelig gledet andre, ved å ha det gøy selv. Hva er vel bedre enn det?

Tanker om glemsel...

Hvis man har glemt noe, hvordan kan man da vite at man har glemt det?

Lurt av lærer’n!

I dag skjedde det. Jeg var egentlig ikke klar over at det hadde skjedd før jeg var kommet hjem. Da først begynte jeg å tenke gjennom det (dvs. fortelle mor og far hva som hadde hendt). Det var egentlig far som fortalte meg at jeg hadde blitt lurt. Eller, kanskje ikke lurt, men jeg gikk jo likevel i fella, så lurt synes jeg er det rette ordet. Det har seg slik, at vi i siste time i dag hadde Helge Fritzen i religion. Helge er en veldig flink lærer, selv om jeg ikke alltid forstår hva han prater om. Han gjør alltid det uforståelige til forståelig, etter hvert. Uansett, Helge begynte å snakke om de syv mytene i kristendommen (det være seg 7-dagers skapelsen, Gud skapte mennesket, syndefallet, utkastelsen, Kain og Abel, Noahs ark og tårnet i Babylon).

Når han var kommet litt uti skapelsen, brøt han plutselig ut "er det noen her som tror på dette? Det gjør i hvert fall ikke jeg!" Latteren hans irriterte meg noe grusomt, og jeg svarte klart og tydelig "jeg gjør!". Han bare kikket litt på meg, og fortsatte å undervise. Så kom han til den delen der Gud skaper Eva ut av det ene ribbenet til Adam. Så sier han "men det finnes jo ingen menn som har et mindre ribben, så dette kan da ikke være sant!". Dette syntes jeg bare ble tåpelig, og rakk opp hånda for å protestere. "Selv om Gud tok et ribben fra Adam, så betyr ikke det at han endret alle genene til Adam, slik at alle fremtidige menn blir født med et mindre ribben! Det var bare Adam som fikk et mindre ribben fordi Gud tok det fra ham. Og dessuten, hvis Gud hadde forandret genene til Adam, da skulle jo alle jenter som fikk Adams gen også få et mindre ribben (alt etter om kvinnens eller mannens gener er dominante eller recessive osv."

Resten av klassen lo av meg. Eller av Helge, jeg er ikke sikker. Jeg følte meg i hvert fall som en dust. Helge fortsatte å undervise ut timen, og jeg dro etter hvert hjemover. Når vi satt ved middagsbordet kjente jeg historien presset seg opp gjennom halsen. Irriterte ord og setninger flommet ut munnen min, til alle fakta var lagt på bordet. Så sier faren min "ja, men Silje, du tror ikke bare han ville provosere frem reaksjoner da? Du sa jo tidligere at han sa han kom til å provosere, og det var jo det han gjorde, ikke sant?" Om jeg ikke følte meg helt idiot tidligere, så gjorde jeg det i hvert fall nå. Jeg som hadde irritert meg så grenseløst på denne læreren som stod der og hånte alt jeg trodde på, hadde egentlig bare falt i den ene fella hans, og blitt lurt.

Så smart er jeg. Likevel må jeg si, religionsfaget er virkelig interessant. På tross av lærerens dumme provokasjoner som jeg støtt og stadig går på, og fortsatt kommer til å gå på (denne gangen mer bevisst). Noen må jo stå opp for det de tror på. Og uansett om læreren eller noen andre føler de slår meg i diskusjonen, så vet jeg jo innerst inne hva som er sant, selv om jeg går tom for argumenter. Det er tross alt ikke dermed sagt at mine argument er dårligst.

Først kommer Merkur, og Venus nummer to...

Først kommer Merkur, og Venus nummer to. Og så kommer Jorda, og Mars er det jo. Og Jupiter og Saturn, Uranus og Neptun, og Plu... vent nå litt...

Som du kanskje husker fra første (eller andre?) klasse, hadde solsystemet vårt ni planeter. Siden vitenskapen nå som før er mye snakk om definisjoner på hva som er sant og usant, er det med glede (og litt sorg) jeg nå forteller dere denne nyheten. Det man tatt som en selvfølge siden 1930, er nå blitt usant. Vår aller minste planet er nemlig nå blitt degradert, fra planet til dvergplanet. Man ventet i forrige uke at man skulle få 12 planeter i stedet for 9, men i stedet endte man opp med en mindre. Trolig fikk vitenskapsmennene nok trøbbel med å telle til åtte, om de ikke skulle måtte telle til både ti og 12. Viser forøvrig til Alette sin blogg, http://ekkoekko.blogspirit.com/ , for mer informasjon. Jeg gjør med det samme oppmerksom på avslutningskommentaren hennes.

Vitenskap er fantastisk eller hva?
Fantastisk...uforutsigbart...
Fantastisk...mye nytt å lære...
Fantastisk...mye å følge med på...
Fantastisk...mange ting man har trodd på i mange år, som senere bare viser seg å være en teori som blir forkastet...

Vitenskap...Man kan aldri få nok, det er alltid noe nytt å lære...

Likevel må jeg jo si, jeg interesserer meg jo for det...

Forresten, hva med drivhuseffekten?

framtidsplanar?

No har eg byrja på VK2, og av erfaring veit eg at året snart er slutt. Det er tydeleg at eg ikkje er einaste personen som har gjort meg den erfaringa. For tida spør nemleg alle meg "kva skal du gjera etter vidaregåande?" eller "kva har du tenkt å bli?". Som vanleg har eg ikkje noko fasitsvar. Eg har ikkje ein gong ein hypotese (haha, naturfag frå grunnkurs!). Kva skal eg gjera etter dette året? Slik det ser ut no, har eg inga aning. Kanskje tek eg eit år på folkehøgskule eller språkskule. Eller ender eg kanskje opp i Tyskland for å studera, på konservatoriet i Stavanger, eller på førskulelærar?

Dette er berre eit av mange val, men likevel kjem det truleg til å styra store delar av livet mitt. Derfor er dette valet utruleg viktig, det gjeld å velja rett! Korleis veit ein kva rett er? Kan ein ikkje berre fylgja straumen og sjå kor ein ender? Nei, dette valet er altfor viktig til å la andre gjera det for deg.

"Valet seier kven du er, å ikkje velja er å fylja andre sine val. Når ein ikkje vel, er all personlegheit og fridom vekk. Ein vel vekk eins eigen fridom til å velja. Då vel ein på sett og vis å ikkje vera til. Den som kjenner eit personleg ansvar, er ein sjølvstendig person. Elles fins ein mest ikkje." (Helge Fritzen, religionslærar v/ Lundehaugen vgs)

Kanskje er dette valet eit dårleg døme til å ta opp denne diskusjonen, sidan dei fleste vel sjølv. Dessverre er det nokre av dei som vel det venene vel, av frykt for å mista dei kjende og kjære rammene dei har i livet frå før. Dette tykkjer eg er utruleg trist, for tross alt, skal ein kunne leva med det yrket ein vel i alle fall store delar av livet. Ein vel faktisk vekk litt av ein sjølv. Dersom ein likar å teikna, skal ein då velja å studera til elektroingeniør, berre fordi eins beste ven gjer det?

Kva tykkjer du om saka? Har du lagt planar for dei neste åra? Kva skal du gjera etter vidaregåande/ kva gjer/gjorde du etter vidaregåande? Kvifor, og kva er grunnane for valet ditt?

...oups...

her kommer enda et innlegg fra Tysklandsturen. jeg må jo bare legge inn et minne fra et uhell jeg hadde. noen som kan tenke seg hva som hendte? hvem tipper best? føl deg fri til å kommentere!

Fleire bilete frå Tyskland

Utsikt over Rhinen. Etter ein båttur på Rhinen,
gjekk me nemleg opp på eit fjell dei kalla "Drachenfelsen", eller dragefjellet på norsk. Det var visstnok eit poeng med namnet, men eg fekk ikkje heilt med meg kva det var... Utsikten var i alle fall fantastisk. Biletet er litt mørkt i forhold til kor fint vær det faktisk var, noko eg ikkje skjøner. Jaja. Når me kom til toppen, var alle like våte på ryggen, sidan det tross alt var 35 grader i skuggen, og me gjekk så å sei heile tida i sola. Heilt oppe på toppen av fjellet, var det ein maskin med ein drage inni som fortalte historia til fjellet, men eg kan dessverre ikkje gjenfortelja historia. Eg nøyt berre utsikta...



Eit lite innblikk på "Internationaler Abend" i Bonn. Her skulle alle landa koma med eit innslag frå deira land. Helst skulle me og fortelja ein del frå landet, men det var ikkje så nøye. Her fekk me sjå mykje rart, mykje morosamt og mykje flott. Me fekk både sjå, høyra, prøva og smaka på dei ulike kulturane. Nokre land bidrog med ein folkedans, som på biletet til høgre her, frå India. Ho eine frå India dansa nemleg mage-/ hoftedans. Dette var utruleg morosamt og fascinerande å sjå på! Me frå Noreg hadde ikkje gadda å dra med bunader o.l. Kven gidd vel dra med seg ei bunad, når max. bagasjevekt er 20 kg? Ingen av oss i alle fall. Eg var så heldig, at eg slapp å seia eit einaste ord på tysk denne kvelden. Me inngjekk ein avtale, som sa at dersom eg song to folkesongar, skulle eg sleppa å seia noko anna. Dei andre stod derfor for foredragdelen. Gjett om eg var glad for det, sidan dette berre var fjerde dagen i Tyskland, og eg hadde så å seia mest ikkje snakka tysk i det heile. Heldigvis endra dette seg etter kvart.



Her er endå eit bilete frå den internasjonale kvelden.
Dette er Latvia, som framfører ein folkesang. Dessverre hugser eg ingenting anna frå denne songen, men det var festleg å sjå på dei. Desse var ikkje dei einaste som kom med lokale songar, men nokre land kom med litt meir kjende songar enn andre. Mellom anna Australia song "Waltzing Matilda", til alles fryd. Heile festen varte i over tre timar, men me koste oss skikkeleg heile festen gjennom. Aldri før har eg opplevd så mange ulike kulturar på ein stad. Me hadde det så kjekt saman, og alle var vener. Det betydde ingenting kvar me kom frå, eller korleis me såg ut. Alle var like velkomne. Dette saknar eg verkeleg frå Tysklandsturen.




Siste biletet frå "Internationaler Abend". Her er Australia. Chris (biletet) sprang rundt som ein tulling i salen, iført desse kleda, og leika supermann. Det han eigentleg gjorde, var å dela ut australsk kake og nokre små kenguru- og koalanøkkelringar. Han var og den som spela gitar når deltakarane frå Australia song "Waltzing Matilda". Eg må seia, eg hadde eigentleg aldri trudd at det fantes nokon i Australia som lærte tysk, sidan dei allereie snakker det språket som er mest utbreidd i verda. Her tok eg altså feil. Derimot gjorde det meg ingenting at dei var med på turen, for då hadde me ein liten unnskyldning til å snakka engelsk i staden for tysk. Dersom me ikkje "kunne" orda på tysk, la me berre om til engelsk, også "gløymte" me å legga om att. Forresten, kaka frå Australia var kjempegod, og nøkkelringen ligg fint til pynt på kommoden. Etter alle landa, avslutta leiarane våre kvelden med "Schneewitchen und die sieben Zwerge". Dette var kjempemorosamt!




I alt var me fem norske som fekk stipendet. Derimot fekk me ikkje vera saman alle, så me vart delte i to grupper. Desse to (Tuva og Stian) hamna på ei anna gruppe. Dei er to kjempekjekke personar eg alltid kjem til å hugsa. Eg tykte det var trist at me vart delt på to ulike grupper, men me overlevde no det og. Dessutan var me saman ein del for det om, så me lei inga naud. Korleis skulle eg klart meg utan andre norske i Tyskland? Elles må eg berre kommentera kor utruuleg bra dette biletet av Stian er... hahaha=)

Bilder fra Tyskland

tenkte kanskje noen var nysgjerrige på bilder fra Tyskland? Derfor legger jeg i hvert fall inn noen få nå, og for de som er ekstra nysgjerrige, så har jeg i alt nesten 900 bilder, så dere er alle velkomne for å se en dag. Bare gi meg beskjed på forhånd!


Dette er hele gruppen min samlet. Disse personene lærte jeg virkelig å kjenne, på godt og vondt. Vi trivdes kjempegodt i lag, alle sammen, og jeg kommer for alltid til å huske dem. Jeg savner dem så mye!

...Hadde jeg bare husket hva dette slottet het. Fint var det i hvert fall, og den hagen! Dette var det første slottet vi var i. Det er enten i Köln eller Bonn, jeg skal gi nærmere opplysninger når jeg finner det ut...

Püppi, verdens søteste hund! Denne hunden har faktisk egen hjemmeside og greier. Jeg må si, hvis jeg ikke er enig i at det er verdens søteste hund, så er det uansett en av dem.

Kölnerdommen. Dette er bare en del av den, men bildet sier vel sitt. Vi gikk alle de 509 trappene til topps i denne, og utsikten var enorm! Denne turen kommer jeg nok til å huske, ikke bare på grunn av trappene, men på grunn av alle de utrolig skjelvende føttene jeg så da jeg kom ned! Noe så morsomt!

Stedet jeg og vertsfamilien min klatret på i Neustadt. Egentlig er dette et godt stykke utenfor Neustadt, men man finner ikke akkurat fjell midt i byen... Det var utrolig gøy å klatre her, ikke bare fordi jeg aldri hadde vært der før, men fordi det var ute, og fordi jeg aldri har klatret ute før! Her er det bare en ting å si: det må bare oppleves!

Dette er bare bilder fra litt av første delen av turen. Hvis det er interesse for det, legger jeg gjerne inn flere.

Empty

Now I'm back home. I never thought it would be so weird coming back home. Nothing is the way it was. Or, actually, I'm the one that has changed. That's why nothing makes sense anymore. I really miss everyone, so badly! What am I supposed to do here? Everything was awesome in Germany, but now, I only feel empty.

münchen og berlin

beklager min daarlige oppdatering, igjen.. skal pröve aa oppdatere litt, men skal jeg väre helt ärlig, tror jeg dette blir min siste oppdatering för hjemreisen. naa er jeg akkurat kommet til münchen, og her er det faktisk varmere enn det har värt noen andre steder. jeg synes egentlig det er veldig komisk, for overalt er det mennesker med en stor svettesirkel paa ryggen. slikt trodde jeg ikke gikk an, men jeg tok visst feil.

berlin er fremdeles en kjempeby. jeg maa innrömme jeg ikke husker saa mye fra sist jeg var der, men denne gangen var det i alle fall en utrolig bra by. vi kom dit paa rett tidspunkt ogsaa, for den helga vi kom, var det loveparade. der samlest flere tusener av folk og bare danser. saa mange rare folk paa et sted har jeg aldri sett för. det var helt utrolig. ellers besökte vi ogsaa et par museer og litt forskjellig. noen veldig interessante, andre utrolig uinteressante. men slik er det naa alltids.

her om dagen var vi til og med og badet! jeg trodde nesten ikke det gikk an i berlin jeg, men det gjorde det tydeligvis. vi fant en "innsjö" (et lite vann..), og der tok det flatt av. for oss som badet, hvertfall. det var saa utrolig morsomt, vi hoppet og spratt og plasket, hva kan jeg si? akkurat tingen for meg. dessverre fikk jeg betale prisen for all badingen ogsaa. dagen etterpaa ble jeg nemlig syk, saa jeg gikk glipp av 4 timers shopping! 4 timer!!! =( det var trist det, men er man syk, saa er man syk. jeg prövde aa bli med, men maatte gi tapt for feber, hals og hodesmerter. soving paa hotellet var ikke saa altfor verst det heller da.

Siste dag i Neustadt

Heisann alle sammen. naa sitter jeg paa skolen, og har et fag som heter avis. vi lager faktisk en egen avis, noe som gir meg litt mer tid paa nettet. i dag er siste dagen her i Neustadt, vi reiser til Berlin med tog i morgen klokka 8.00. tidlig, men greitt. jeg beklager min daarlige oppdatering av bloggen, det skyldes enkelt og greitt at jeg ikke har saa mye tid. derfor ender jeg opp med en spontanoppdatering paa skolen.

den siste tiden har värt fylt av mye göy. vi har värt i frankrike, i Speyer og saa videre. det er en helt utrolig varme her nede, noe som förer til hetetokter for noen og enhver. morsomst var trolig naar vi var i Strassburg (Frankrike), paa turen paa Rhinen. der var det 40°C i skyggen, og vi satt i solen og prövde aa fölge med paa hva som skjedde. jeg, som de fleste andre, sovnet der i sola. naar vi vaaknet igjen, og skulle til EU- parlamentet, var det derfor mange som fikk seg en god latter. alle var nemlig sökkvaate av svette, saa det saa ut som om alle hadde pissa paa seg. hahaha. dessverre har jeg ikke bilder av dette.

denne helgen var kjempemorsom. paa fredagen var vi paa vinfest, noe som tok helt av. ikke plent med drikking, men med synging og dansing og saa videre. moren der jeg bor, reiste paa en liten ferietur i dag, noe som gjorde at vi hadde hele leiligheten for oss selv. derfor endte vi opp med at hele gjengen, som var paa vinfesten, sov over. dette fordi vi bor saa langt fra hverandre, og fordi vi kom saa sent til leiligheten. en annen faktor, var at vi alle sammen skulle i Holiday Parken paa lördagen, og vi bodde närmest.

Holiday Parken var kjempekjekk! Jeg var i Free Fall Tower, Ge Force, Donnerfluss og saa videre. Free Fall Tower er noe av det kuleste jeg noen gang har värt med paa! Det var fritt fall 100 meter ned! fölelsen jeg fikk i magen var ubeskrivelig, jeg tror jeg glemte aa puste i löpet av fallet. Ge Force var like bra. Der pustet jeg (heldigvis), men berg- og dalbanen var likevel kongekul! den maa bare oppleves!

Söndagen bestod av familiegrilling, jeg velger aa ta den saa kort, siden jeg begynner aa faa litt daarlig tid. mandag skjedde ingenting spesielt, bare skole (tror jeg). I gaar hadde vi avslutningsfest, der jeg sang to sanger. dödsflaut, men det gikk greitt. i dag reiser vi og bader i Schwimmbad igjen, jeg gleder meg masse. Särlig siden det er saa varmt her, og bassengene er kalde. saa avslutter jeg med et lite dikt jeg skrev naa i timen. (vi skulle egentlig skrive paa tysk, men den gang ei.)


Naa skriver jeg et lite dikt,
Noe som ikke er meg likt.
Jeg skriver til og med paa rim,
Uten aa bruke lim.

Det funker faktisk nesten naa,
viss bare noe rimer paa
de ordene jeg skriver ned
paa dette lille sted.

Naa vet jeg faktisk hva jeg vil,
men trenger helst et tema til.
For jeg vil gjerne dikte jeg,
et dikt om meg og deg.

Men hvilket tema skal jeg ta,
Party, skole eller hva?
Jeg trenger naa litt hjelp fra deg,
Vär snill aa svare meg!

Jeg faar dessverre ingen svar,
Selv om dere kanskje har
Skrevet noe til meg naa,
Som jeg ikke kan faa.

Naa har jeg diktet littegrann,
Om ting som ikke noen kan
Noen gang forstaa seg paa,
Alt det jeg skriver naa.

Naa sier jeg adjö, farvell,
Og önsker deg alt mulig hell.
Jeg maa nok fölge med litt mer
I timen, saa:”me ser”!

Neustadt, helga og förste skuledag

I helga var me aa klatra paa lördagen, fraa 12-17. det var kjempekjekt! eg klarte faktisk alle löypene me prövte paa, altsaa minst vanskelighetsgrad 5 (det gaar til 11). eg har aldri klatra ute för, og derfor er det og ein del vanskeligare, saa det var kjekt naar eg faktisk fekk det til. me klatra saman med onkelen og tanta til Svenja ("söstera mi"), og mora til Svenja var og med. begge er kjempegode klatrarar, og onkelen er heilt vill. han klatrer til vanskelighetsgrad 9 uten problemer.

eg syns det var litt vanskelig aa snakka med familien i begynnelsen, särlig sidan dei snakkar dialekt (felsisk), og eg forstaar saa vidt högtysk. men no gaar det betre, og eg forstaar det meste. eg klarer til og med aa gjera meg forstaatt, med tysk! sjölv om eg ikkje kan orda, saa pröver eg aa forklara det eg vil fram til, og daa forstaar dei. engelsken bruker eg eigentleg mesten ikkje, for eg husker faktisk mesten ikkje engelsk lenger. eg kan ikkje ei gong seia kva eg heiter. kan nokon sei meg kva det er paa engelsk?

paa söndag reiste eg og Svenja til Speyer, ein by ikkje langt vekke herifraa. der traff me Dasha og Kristy, altsaa ein utvekslingselev og vertssyster hennar. me gjekk litt rundt i byen, för me kjöpte is. eg har no forstaatt at det finst to typar is; vanleg is og italiensk is. eg hadde Spaghettieis mit Erdbeere (altsaa vaniljeis med jordbaer og Sahne, der isen ser ut som spaghetti). det var kjempegodt, men isen var megasvaer, og det var saa vidt eg greide eta den opp!

i dag var det skule, saa eg maatte staa opp kl. 7. Sidan eg vakna kl. 6, gjorde det ingenting. me sykler til skulen, det tek 5-6 minutt. der hadde me fyrst eit startsmöte med rektoren og Frau Adam, der me sa litt om kva me heiter, kvar me kjem fraa, og kva me likar aa gjera. saa gjekk me til klasserommet der me skulle ha eit par timar. först hadde me geografi. herr Leist, som leraren heiter, var kjempekul! eg trur aldri eg har laert saa mykje i ein time som i geografitimen i dag! me koste oss masse, aa i tillegg laerte me noko liksom!

musikktimen var og kjempekjekk! me forebereder ein avslutningsfest (som eg faktisk ikkje har faatt med meg kva tid skal vera), men der skal eg visstnok baade synga og spela. men eg greide aa synga i Bonn, framfor 100 folk, der eg kjente ein del av dei, saa daa klarer eg det og her i Neustadt. etter at me hadde forberedt festen litt, laerte me ein dans fraa mexico. det gjekk faktisk greitt aa lera dansen, sjölv om herr Leist snakke tysk. me forstod alt, og klarte oss kjempebra vil eg sei. det er ikkje saa hytt i gruppa vaar om ein drit seg ut, saa det gjer liksom ingenting om me gjer noko feil eller om me gjer noko ein eigentleg ikkje ville gjort til vanleg. det er kjempelöye og kjekt.

etter musikktimen laerte dei fra hellas oss ein gresk dans. den var eigentleg ganske lett, men det gjorde bare alt mykje kjekkare. saa gjekk me til markedsplassen i Neustadt, og inn i Raadhuset. der snakkte me massse med borgermesteren, me hadde eit langt, men faktisk interessant möte der. borgermesteren var sehr witzig (eeh.. norsken min er litt daarlig for tida..). han fekk oss alltid til aa le, og saerleg nokon av oss (altsaa me norske, og ein fraa hellas) klarte ikkje stoppa aa le. her faar me eigentleg solche Salzkuchen, altsaa saltstenger, berre forma som kringler. det var kjempegodt heilt til eg kom til alt saltet...

etter mötet fek me omvisning i Neustadt, der Frau Adam saerleg ba oss leggja merke til husa, sidan dei er ganske saa spesielle. det var litt vanskeleg aa fylgja med paa alt ho sa, sidan det er saa utruleg varmt her nede, men eg fekk naa med meg ein del. dei har utruleg mange fontener her! nokre finare enn andre, og nokre veldig witzige (noch einmal etwas Deutsches..). dette var eigentleg heile skuledagen. aa timane er forövrig korta ned 5 minutt (eller meir?) pga varmen her, saa me slutter minst ein halv time tidlegare enn me eigentleg skal.

etter skulen bestemte ein del av gruppa vaar seg for aa reisa ins Schwimmbad. det var kjempekjekt! der var det minst 5 forskjellige basseng, nokre til aa stupa i, andre til aa symja i, og nokre der det var saann ström, berre mykje betre enn den paa havanna, for her kunne du faktisk ikkje staa i botnen, du bare for rundt til du vart kasta ut. det var og eit par sklier, den eine var ei kort, brei sklie der du fekk ein vanvittig fart! den andre gjekk seint för me fann teknikken. gutane som rant der, drog faktisk ned badebuksa, og for i ein vill fart nedover! eg prövte ikkje akkurat den teknikken... men me fann no ut korleis me skulle faa like god fart. det endte med at eg for rundt i ein sving (altsaa heilt opp paa kanten, til det ikkje var meir kant) og landa paa hofta og skuldera. veldig behageleg. men det var ikkje verre enn at eg maatte pröva om att.

no er eg komen att til familien, og me har ete pannekaker. dei var eigentleg ganske anderledes enn norske pannekaker (i likhet med all tysk mat som skal vera det same som i norge), men det var greitt. eg har og laert mange tyska smaasangar aa saant. i gaar laerte eg vm- sangen te tyskland (gaa paa yahoo.de, paa musikk, aa "54, 74, 90, 2006". daa kan du sjaa sangen). eg liker meg faktisk kjempegodt i familien naa, dei er kjempekjekke, og har god humor. eg laerer kjempemykje av dei, og dei dreg meg med paa mykje rart.

naa skal me eta tysk sjokolade og snakka tysk paa balkongen. forhaapentlegvis er det ikkje saa varmt i kveld som i gaar kveld, saa eg faar kanskje sova. i dag, i 5-6- tida var det faktisk 35 grader i skyggen her, saa eg frys ikkje. naar eg kjem heim att, derimot, frys eg nok litt. det som skuffer meg litt, er at eg ikkje har faatt noko saerleg farge her nede. eg haapte eg skulle klara aa fjerna skrifta paa magen min, men den gong ei. men eg har framleis tre veker aa gjera det paa. de maa senda meg ein mail dersom de vil, det er saa kjekt aa lesa. og eg er og av og til paa msn, saa viss de har flaks, er eg der. snakkes! store, veeeldig varme klemmar fraa meg.

og forresten. tyskarar er frampaa, det maa eg sei. me var ins Schwimmbad i dag, og der kom ein tysk bort til meg, eg kjenner han ikkje. han sa "mein Freund findet dir sehr süss". lite flaut, men dödshumor! eg trudde eg skulle detta om av latter, men varmen som steig i fjeset mitt var nok verst. saa, alle jenter, pass dykk for tyske gutar, dei seier saa mykje rart. men dei er kjempemorosame. aa gruppa mi (med folk fraa saa mange land) er og kjempemorosam. alle snakker litt tysk, men det gaar mest i kroppsspraak. kjempehumor! bis dann! tschüss!

Bonn, og forste dagen i Neustadt

heisann alle sammen. naa er jeg kommet til Neustadt, der jeg skal bo hos en familie i to uker. jeg har det kjempefint, og har forelopig ikke mistet noen ting (i motsetning til en annen som mistet kofferten i dag!). de siste dagene har vi gjort noe hele tiden. vi har reist med baat paa Rhinen, gaatt opp paa toppen av Drachenfelsen (dragefjellet), og mye annet. paa onsdag var vi i Köln. der var vi inni Kölnerdommen (en kjempesvaer kirke!), og vi gikk helt til topps, 509 trapper, for aa se paa utsikten. det var kjempekjekt, men vi hadde litt vondt i beina neste dag. i Köln saa vi ogsaa en kjempesöt hund, som het Püppi. Den har jeg bilde av, men jeg kan dessverre ikke vise det, siden dette ikke er min pc, saa jeg kan ikke legge inn bildene.

Paa onsdag kveld traff vi de andre prisvinnergruppene paa en eng. der fikk vi forberede det vi skulle gjöre paa Internationaler Abend. Jeg slapp aa prate tysk, saa lenge jeg sang et par sanger. Vi koste oss skikkelig paa engen, det var herlig aa faa snakke norsk igjen. egentlig har vi pratet en del norsk, men da forstaar ingen av de andre noe, saa vi har pratet mest tysk.

i gaar var vi paa Rhinen som sagt, og etter fjellturen spiste vi paa gresk restaurant. vi fikk ogsaa en halvtime til aa shoppe o.l. det var kjempekoselig. jeg koser meg virkelig! selv om det er veldig vanskelig aa prate tysk nesten hele tiden. naar vi kom tilbake til hotellet, var det om aa gjöre aa skifte klaer fortest mulig, for saa aa dra til salen der vi skulle ha Internationaler Abend. denne "festen" varte i over 3 timer! med innslag av sang, dans og foredrag fra over 30 land (jeg husker ikke hvor mange land som ble presentert, men hvem husker vel saa mange land?). etter festen hadde lederne forberedt en overraskelse, der de fremförte et eventyr. dette var kjempemorsomt! naar vi egentlig skulle gaa, ble det satt paa salsamusikk, og alle tok helt av. det var saa morsomt!

vi dro til hotellet etter en lang, men kjempemorsom kveld, og der arrangerte vi en liten "gathering" paa det ene hotellrommet. jeg maa si, grekere er kjempegode massörer! jeg sovnet tre ganger mens jeg ble massert! flaut, men kjempedeilig! vi pratet kjempemye, og koste oss virkelig. der satt vi til rundt 02.00, saa gikk alle til rommene sine. det endte opp med enda en gathering paa vaart rom, saa jeg fikk ikke sove för i 3-4 tiden. derfor var jeg kjempetrett i dag, og sovnet ganske kjapt paa toget, som forövrig tok tre timer.

vi snakkes, jeg skal pröve aa oppdatere, men jeg vet ikke naar, siden jeg ikke akkurat kan okkupere dataen deres hele tiden. föl dere frie til aa sende mail eller kommentere, det er kjempekoselig! vi prates!

tyskland, dag 2

jeg har det bra, har kommet vel frem, og har med meg all bagasjen. jenta jeg sover paa rom med er kjempekoselig, men det er litt vanskelig aa forstaa alt hun sier, siden hun bruker rulle-r i stedet for ch- lyden. jeg har heldigvis ikke mistet noen ting enda, saa jeg er glad og fornöyd. bonn er en kjempefin by, med masse hyggelige folk. det meste er faktisk billig. en del av de andre er kjempeglade i aa feste, men vi faar ikke lov til aa drikke alkohol, saa det gjör ikke saa mye. vi faar ikke gaa ut alene, bare tre og tre. men vi kan gaa ut paa byen noen kvelder, hvis vi er tre og/eller assistenten eller gruppelederen er med. jeg koser meg masse, men maa stikke..

bis dann

tschüß

Your Faithfullness (med tanke på morgendagen)

I don't know
what tomorrow brings.
Will it be
disappointing, or filled with longed for things?
I don't know
what tomorrow holds.
Still I know,
I can trust Your faithfullness.

I don't know
if these skies mean rain.
And if they do,
will they poor down blessings or pain?
I don't know
what the future holds.
Still I know,
I can trust Your faithfullness.

Certain as the rivers reach the sea,
certain as the sunrise in the east,
I can rest
in Your faithfullness.
Surer than a mothers tender love,
surer than the stars still shine above,
I can rest
in Your faithfullness.

When darkness overwhelms my soul,
when there are thoughts of doubt,
still I trust,
You are always faithful.

ALWAYS FAITHFUL!

(husker ikke hvem som har skrevet sangen)

"Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage." (Matt. 6, 34)


I morgen reiser jeg. Akkurat nå kjenner jeg spenningen i form av 30 sommerfugler i magen, og et hjerte som banker så det synes på utsiden (dette er faktisk sant). Egentlig er jeg ikke så veldig nervøs, men likevel kjenner jeg på disse sommerfuglene. Jeg er jammen glad jeg har Jesus ved min side. Hva skulle jeg vel gjort uten Ham? Helt alene i den store vide verden liksom. Jeg vil heller legge mitt liv i Hans hender, for da vet jeg i det minste at jeg ikke kan rote det til selv.

"Når han styrer båten (eller livet), så går det så bra. På veien til himmelens land."

Forøvrig må jeg kanskje nevne at veiene ikke er like trygge lenger. De kommer til å være trygge mellom 26. juni og 25. juli, men utenom denne tidsrammen ber jeg alle som er redde for liv og helse om å holde seg et stykke unna veiene.

(For de som ikke forstod dette så har jeg altså fått billappen.)

Ha en god sommer, alle sammen! Hvis tiden tillater det, skal jeg prøve å holde dere litt oppdatert om Tysklandsoppholdet mitt. Jeg kan dessverre ikke love noe, men jeg skal prøve så godt jeg kan! Hvis ikke sees vi kanskje om en måned.

1 uke igjen!

Det har aldri vært så nært som nå. Jeg kjenner hvordan sommerfuglene flyver mellom rib(be)bena på meg, det kiler sånn i magen. På en måte gruer jeg meg ganske mye også. Tenk, 18 år, og førstegangsflyver. Lurer på hvordan det blir. Jeg gleder meg så til turen, men så mye ukjent og helt alene i den store verden. Kanskje ikke så alene, men likevel, jeg har aldri flydd, jeg har så vidt vært i Tyskland før, og nå, en hel måned uten et eneste kjent menneske! "Det er farli' det" (Flåklypa Grand Prix).

Samtidig som jeg kjenner på følelsen av å være som en ensom ulv i Sibir, kjenner jeg også eventyrlysten komme snikende innpå meg. Nysgjerrigheten min overdøver liksom alle "tenk om" og "hvis at", og jeg kjenner at utforskertrangen sakte, men sikkert tar overhånd. Opplevelsene kommer trolig til å være flere enn bekymringene. Selvfølgelig kommer jeg nok til å bekymre meg halvt i hel på Gardermoen når lille meg skal finne frem på den store flyplassen, men flyturen kommer nok til å stilne de skjelvende hendene.

Nå er det bare 4- 5 måneder siden jeg fikk beskjeden om at jeg var en av de utvalgte. Når jeg så det gule brevet fra fylkesmannen i Vest- Agder, kunne jeg kjenne hvordan spenningen tok tak i meg, fra tærne og opp. Dette kunne være enten gratulerer eller beklager, det skulle komme til å avgjøre nesten hele sommerferien min. Jeg jublet som en lam mann som får gå igjen, så stor var gleden. Mor og far virket ikke så glade. Selvfølgelig ble de glade for at jeg var en av de heldige, men det betydde også at de måtte sende meg helt alene til et land jeg knapt har vært i før. Heldigvis stolte de nok på meg til å la meg reise. Takk, mor og far!

Så nå sitter jeg her. Jeg kjenner nervene sender noen ekstra elektriske impulser inni mellom, men det er enda en uke igjen. Utrolig hvor fort tiden har gått, jeg har jo fremdeles mye igjen jeg må gjøre før jeg kan dra! I tillegg er det så mye jeg gjerne vil ta med meg! Til nå har jeg bestemt meg for å ta meg klatreutstyret, og kanskje danseskoene, men da kan jeg kanskje ikke ta med meg rulleskøytene! Jeg vil så gjerne ha med meg mine kjære firhjulere! Tenk så fantastisk å suse gjennom gatene en tidlig morgen i Neustadt.

Hvis du fremdeles lurer, så gleder jeg meg altså til turen. Jeg har fremdeles noen småting jeg må ordne før jeg kan dra, men det begynner å minke på dem også. Det verste er jo unnagjort (flybilletten tur/retur Sola- Gardermoen). Nå må jeg bare pakke, skrive et lite foredrag om Norge, finne et innslag til Internationaler Abend og div. innkjøp/pengevekslinger. Om en uke vil jeg på denne tiden være på Gardermoen. Forhåpentligvis sitter jeg på en benk med noe mat, men magefølelsen sier at jeg løper rundt for å finne ut hvor jeg skal sjekke inn. Uansett hva jeg gjør, så er jeg på vei til Tyskland, enten jeg er klar eller ei. Gleden er størst, reisefeberen større (akkurat nå).

Føl deg fri til å ønske meg lykke til. Jeg lover å legge ut noen bilder og skrive litt om turen når jeg kommer hjem. Kanskje får jeg tid til å skrive litt når jeg er i Tyskland også, hvem vet?

VENNER

Venner er som blomster - de er fargerike.
Venner er som musikk - de roer nervene mine.
Venner er som stjernene - de får meg til å løfte blikket.
Venner er som en tegneblokk - når jeg gjør noe dumt, får jeg begynne med blanke ark igjen.
Venner er som dans - jeg får lov til å føle meg fri.
Venner er som sang - de gjør meg glad.
Venner er som et piano - de fjerner bekymringer og aggresjon.
Venner er som en mor - jeg kan komme når som helst, for hva som helst.
Venner er som Guds ord - de gir meg håp.
Venner er som en familie - jeg kan komme som jeg er.

Venner krever ingenting, de bare er der, og tar imot meg når jeg trenger dem.
Forhåpentligvis føler de det samme.
Jeg ville bare si hvor mye mine venner faktisk betyr for meg.

Takk, for at dere er de dere er, jeg er så utrolig glad i dere, at ord ikke strekker til!

Stor klem til alle venner, fra Silje=)

STOOOOOOORT!!!!!!!!

Alle veit at eg ikkje er noko datageni. Det har eg aldri vore, og kjem truleg aldri til å verta det heller. No har det seg sånn at eg greide å få virus på dataen min, noko som har plaga meg i fleire veker no. Eg fekk det ikkje vekk, og det gjorde ingen andre heller. Derfor hadde eg eigentleg gjeve opp heile greia, og håpa eigentleg berre på at det ikkje skulle gjera noko skade. Det gjorde det sjølvsagt, til min store fortvilelse (det var tross alt eit virus).

I dag byrja det ganske greitt, einaste var at eg ikkje klarte å endra startsida på internett, og at det gjekk ganske treigt, for ikkje å nemna alle pop-upane som kom i tide og utide, med tilbod eg absolutt ikkje ville ha (les: sex- tilbod og casino). Hadde eg berre kunna fjerna det hadde eg gjort det frå fyrste pop- up. Så, medan eg sat ved dataen, fungerte plutseleg mest ingenting, og eg var nøydd til å restarta heile pcen. Når eg hadde fått han i gang att, køyrde eg ein scann, og fann 9 trojanarar. Oh no!!

Heldigvis så har eg faktisk mine lysglimt av og til. Eg skreiv av eine namnet på eine trojanaren, for den såg ut til å vera vidareutvikla eller noko (ikkje spør korleis eg kom på det, men det falt meg no inn i alle fall). Så eg skreiv dette inn på startsiden.no og søkte. Då kom eg til ei skildring av nett denne trojanaren. Det viste seg å vera ein Puper, noko som kopierer seg sjølv kvar gong explorer vert opna. Dette førte jo sjølvsagt til ein del virus sjå meg.

Så kom lysglimtet. Det stod at Puperen vart sletta kvar gong dataen vart skrudd av, og at den dermed vart automatisk gjenoppretta, sidan den låg i System32. Hjernen arbeidde på heilspreng, for dette går det jo an å skru av! Med litt hjelp frå internett fann eg ut korleis eg gjorde dette, skrudde av automatisk gjenoppretting, og restarta dataen.

Halleluja! Det fungerte faktisk! Så var det berre å endra startsida, setja på automatisk gjenoppretting att, og køyra ein scann for sikkerhetsskuld. I'm free for virus!! YEEEEEEY!!


Det var vel alt om mitt framskritt i data-verda, håpar eg får fleire slike!

My Heart Belongs To Daddy AND Mommy!

favorisering, tenker du kanskje nå. det tenkte hvertfall jeg når jeg skrev det. sannheten er nemlig at jeg er like glad i både mor og far, uansett hvordan jeg vrir og vender på det. hva hadde jeg vært uten foreldrene mine? for det første, jeg hadde ikke vært til, det hadde vært umulig. men dette er ikke alt. det er nemlig mor og far som har lært meg hvordan jeg skal oppføre meg, hva som er snilt og hva som er slemt. uten dem hadde jeg kanskje vært en bortskjemt liten drittunge som ingen ville være med. takket være dem, så har jeg nå masse venner, fordi mor og far lærte meg forskjellen på rett og galt.

jeg er virkelig glad i foreldrene mine, selv om det absolutt ikke alltid virker slik. det hender for ofte at jeg hyler og skriker og kjefter på dem, når det som skjer egentlig er min feil. problemet er bare at det er så greitt å ha noen å kjefte på når man er skuffet, sint eller lei. mor og far har alltid vært der, uansett, og det er de fremdeles. så når jeg kommer hjem, sint og lei, så går det utover dem. og resten av familien også da, selvfølgelig. ofte tenker jeg at jeg så gjerne vil uttrykke at jeg faktisk er glad i dem, selv når jeg kjefter og smeller. så, nå nettopp, begynte jeg bare å skrive en blogg, og det du leser nå, er resultatet.

mor og far betyr virkelig mye for meg. måten de stiller opp og støtter meg, gjennom tykt og tynt, jeg er dem evig takknemlig. dessverre virker det ikke slik. responsen de får når de prøver å vise at de bryr seg om meg, er så altfor ofte klaging og kjefting. jeg kan bare ikke noe for det. de er der, når jeg trenger noen, men min måte å uttrykke dette på, blir alltid syting og kjefting. hvorfor? nei, du kan så spørre, jeg har ofte spurt, men enda har jeg ikke fått noe svar. egentlig tror jeg aldri svaret kommer. mor og far må nok bare venne seg til det, dessverre. men en liten oppmuntring til dem: jeg jobber med saken.

fram til jeg får kontroll på sinnet mitt, og fram til jeg klarer å se at mor og far bare stiller opp når jeg trenger dem, så ber jeg dem om å holde ut. jeg vet at jeg kan være utålelig, og at til tider er det nesten ikke mulig å være i samme rom som meg. men hold ut! jeg vil endre dette. jeg skal hvertfall prøve.

jeg er kjempeglad i dere, mor og far! odd og elise også, dere må tross alt også holde ut med meg.

Dagens oppgave...

Far får får får får får ikkje får får får lam

sett inn desse teikna:
.,,?

setningen er logisk.

(å for dei som kan denne - vent litt med svaret, så andre kan få tenkja litt på denne=)

rettelse..

jeg beklager virkelig den megastore feilen jeg presterte å skrive i gåten på forrige innlegg. det jeg ser frem til hver vår, ble plutselig beskrevet med fargen gul, i stedet for oransje, som faktisk er fargen til sopebilen! sopebilen er altså ikke gul, men oransje. forhåpentligvis er dette siste gang jeg lir av fargeblindhet, neste gang skal jeg se nøynere på sopebilen.. =)

hehe..

nå er det vår, tralalala...

Ja! nå er endelig våren kommet, og jeg kjenner hvordan humøret stiger i takt med varmen. ingenting kan ødelegge denne flotte årstiden. hør bare hvordan fuglene kvitrer, og hvordan barna roper og ler. er det ikke fantastisk? kjenn den deilige luften, og se hvordan morgendugget ligger i gresset om morgenen. jeg simpelthen elsker det. nå trenger vi ikke lenger pakke oss inn i svære jakker og skjerf, eller gjemme oss under paraplyen (okey, så regner det litt enda). jeg blir i utrolig godt humør av våren!

det er rart å se på hvordan alt våkner til liv. om vinteren er alt dette dekket i hvitt, men når våren kommer, da springer blomstene ut, knoppene på trærne spretter, og trekkfuglene kommer. med dem sies også fugleinfluensa å komme, men denne bekymringen tar vi når den kommer, hvis den kommer. selv kjenner jeg at alt det yrende livet finner en vei inn til meg også. det er nesten som om jeg våkner fra dvalen selv. ut til det yrende livet, for å oppleve at solen skinner på meg, og verden smiler.

av alle vårtegn, må jeg si at jeg har en favoritt. når første halvvarme dag kommer etter vinteren, da begynner jeg å vente. jeg venter på noe gult. dette gule pleier komme til gaten gaten der jeg bor, og når den gjør det, da kan ingen fjerne smilet mitt. dette er nemlig våren for meg. jeg løper ut så fort det er fint vær, og storkoser meg. løper, går, snurrer og er med venner. dette er virkelig vår.

noen som vet hva det mystiske gule er?

føl deg fri til å tippe, jeg håper, og tror at de første vil tippe feil... =)

happy!! =)

I dag er jeg glad, kjempeglad faktisk. Jeg stod opp klokken 08.00 i dag morges, for å lese på bilteorien, og ta noen siste prøver på internett. Så reiste jeg, mor og søsteren min (Elise) til Forus, for at jeg skulle ta teoriprøven. Selv følte jeg ikke jeg var særlig nervøs, men når jeg tenker etter, så var jeg ganske så forvirret der og da. Heldigvis fikk jeg god hjelp av damen i skranken, siden jeg ikke en gang fant tastaturet til pc' en (det viste seg at det ikke skulle være tastatur..). Jeg startet prøven, og så til min store glede at jeg hadde 90 minutter på meg. "God tid", tenkte jeg, og stresset derfor ikke med å bli ferdig. Når jeg hadde gått gjennom alle spørsmålene, trykket jeg på avslutt, avslutt, og virkelig avslutt (det kom opp tre ganger, seriøst!).

"Gratulerer, du har bestått!"

Lykkelige Silje fikk med seg en papirlapp som bevis, og gikk lykkelig ut av rommet. Mor og Elise kikket på meg med store øyne. "Har jeg genseren på vrangen?" tenkte jeg. Det viste seg imidlertid at grunnen til deres utrolige ansiktsuttrykk var tidspunktet jeg kom ut på. Jeg hadde nemlig ikke vært inne lenger enn 12 minutter, 12 minutter! Snakker om hastverk, men jeg bestod da hvertfall, og takk og lov for det!

Så dro vi til IKEA for å feire. Mor er stor på det der, så vi fikk både middag og handletur, til min store glede. Jeg var utrolig sulten! Mens vi satt på restauranten, ringte telefonen min. Linsene mine var kommet, og jeg kunne komme og hente dem! Omtrent ti sekunder etter ringte det igjen; jeg måtte få opplæringstime. Opplæring i å ta på linsene... Det var faktisk vanskeligere enn jeg trodde!

Når jeg kom til optikken, tenkte jeg at det skulle gå kjempefort, men den gang ei. Å holde øyet åpent, samtidig som du ikke skal blunke, og i tillegg trykke innpå linsa, det er faktisk vanskelig. Hvertfall de første gangene. Jeg tror jeg brukte ti minutter første gang jeg skulle sette på linsene. Andre gangen gikk det heldigvis raskere. Så gjenstår det bare å se hvordan det går de neste morgenene.

Som om ikke dette var nok, hadde jeg også kjøretime i dag. Trett og god, tenkte jeg at dette ikke kom til å gå så bra. Inn i Sandnes midt i rushet, det kunne ikke love mye godt. Heldigvis gikk det faktisk greitt. I tillegg fikk jeg enda en gledelig nyhet, denne gangen fra kjørelæreren min. Jeg kommer under gjennomsnittet med kjøretimer! Han mente selv det var ganske utrolig siden jeg ikke hadde kjørt hjemme før jeg begynte hos han. Er jeg fornøyd, eller? Så nå gjenstår bare noen få ganger til, så er det oppkjøring på gang.

Dette er hva jeg kaller en bra dag!

Håper det blir flere slike...

Saron i kveld - kommer du?

Selv om det er påske, tar ikke alle fri. I kveld er det møte på Saron kl. 20.00. Jeg utfordrer alle til å bruke litt av ferietiden sin, og dra på Saron i kveld, det blir kjempe! Håper virkelig noen andre også skal, for foreløpig vet jeg ikke om noen... Så vær så snill, kom!

"Æg kjæme, kjæme du?"

snakkes i kveld, stedet er Saron, klokka er åtte (20.00).

jeg slenger meg på bølgen..

i det siste har jeg surfet litt rundt på forskjellige blogger for å se litt på hvilke tema som faktisk går igjen. det slo meg at de fleste skriver om dette med gutter og jenter, hva det andre kjønnet forventer, eller hva de ser på og slikt. selv om jeg ofte går mot strømmen med vilje (jeg heter tross alt silje;), har jeg denne gangen tenk å gjøre som andre bloggere. temaet for bloggen denne gangen vil altså bli gutter og jenter.

hvorfor er vi så opptatt av dette? er vi redd at de rundt oss ikke skal like oss, eller vil vi bare være likest mulig andre? jeg tror ikke det er det at vi vil være som "alle andre", ei heller ikke bare det at vi er redd andre ikke skal like oss. mye av dette handler om aksept, tror jeg. vi vil så gjerne være venner med alle, ingen av oss ønsker å være alene. når vi er med venner, føler vi oss elsket, at noen bryr seg om oss, at de viser at de aksepterer og respekterer oss for de vi er.

jeg føler det hvertfall ofte slik. hvis jeg er med noen der jeg føler at jeg må konsentrere meg for å være slik de vil jeg skal være, så har jeg det ikke gøy. det handler om å finne sine sanne venner. de rundt oss som vil ha oss akkurat slik vi er, med våre positive og negative sider, med styrker og mangler. hvis vi finner disse, da er vi virkelig heldige, og da blir vi trolig også lykkeligere. da gleder vi oss til neste gang vi treffer dem igjen, for de er så snille med oss, og de bryr seg, ikke på en falsk måte, men med ekte kjærlighet.

egentlig betyr det ikke noe om disse sanne vennene våre er gutter eller jenter, så lenge de vil ha oss som vi er. hvorfor streber vi da fortsatt etter at noen av det motsatte kjønn skal oppdage oss? dette ligger innebygd i oss. vi er skapt som mann og kvinne, til å dele våre liv med noen vi elsker. innerst inne vet vi alle dette, enten vi vil det eller ikke. dette er grunnen til at vi søker og håper på å finne "den ene" som er skapt for nettopp meg, eller deg. hvis vi da en dag treffer denne ene, uten å kanskje vite om det, er det da viktig at vi ikke spolerer denne sjansen. dette ligger nok i bakhodet på alle og enhver når vi treffer nye personer, eller for den saks skyld gamle bekjente.

så kommer det store spørsmålet, og dagens utfordring:
hva søker vi etter?
eller, hva søker DU etter?
hvordan ser drømmekvinnen/-mannen din ut?
har du noen bestemte kriterier?

si det, da vel, kanskje finnes det en blogg- leser der ute som er den perfekte for deg? ta en sjans, grip dagen (carpe diem!) og se hva som skjer, for å sitere TV2.

ha en hyggelig påske alle sammen, og ikke glem hva påsken egentlig handler om!
(nei, den handler ikke om påskeharen og egg fylt med godteri;)

skal, skal ikke?

bare et spørsmål jeg vil stille, uten noen som helst tanke på å si hva jeg faktisk prater om. rett og slett en liten undersøkelse, og selvfølgelig litt hjelp til en avgjørelse.. så..
skal jeg, eller skal jeg la være?

valget er ditt..

Tenk deg nøye om...

Før du svarer på dette vil eg at du skal tenkja ei god stund. det eg lurer på er:

Dersom du kunne endra ein ting i verden, uansett kva, kva ville det vore?

18- årsdagen

så har det altså skjedd. for ikke så altfor lenge siden, var jeg 15, og ble konfirmert. nå har jeg altså blitt 18. tenk så fort tiden går, for en liten stund siden ble jeg født, om en liten stund er jeg død. plutselig har jeg så lite tid, det har vi alle. uansett, tilbake til tema. 18- årsdagen min, det var en utrolig interessant dag. jeg ville ikke byttet den med noe som helst, tror jeg. det var en helt fantastisk dag, med masse gode venner som kom. den dagen kommer jeg til å huske utrolig lenge, om ikke hele livet.

jeg antar det finnes noen nysgjerrige sjeler der ute, som lurer på hva som hendte, og hvor mye av det som stod på ønskelisten min jeg faktisk fikk. derfor tenkte jeg å legge ut en liste over de tingene jeg fikk, samt noen flere, så sant jeg husker det.

her er lista over de tingene jeg fikk:
- en kalv, helst med boplass på en gård
- en ekstremtsstorkjempesværribbeknusende(kanskjeikkesåhard)fantastiskkongedigg-klem
- et lam, godt med adresse på en gård
- en 2m høy ballongklovn (fikk låne broren min sin)
- deg=)
- en klem som snurrer så fort rundt at jeg blir svimmel
- "surre" fremført av spurven
- gratulasjon over telefon
- bil
- tur med venner (slekt teller)
- filmkveld
- hårstriping sammen med venner
- kinotur
- badetur
- telttur
- skikkelig svingskjørt (da skal jeg gå i skjørt!)
- hip hop klær(yo liksom)
- en rose sammen med et selvkomponert dikt ;) (kom igjen folkens!)
-album med bilder i
- ny lekseperm, ikke rosa!
- skogstur
- overraskelsesgave (de er kulest!)
- klem av en okse
- høyhopping
- en skikkelig koseku
- joggetur med en skikkelig trimmet hund
- hyttetur
- filmmaraton (hos noen andre..)
- putekrig
- vannkrig
- et stort smil
- en stor eske med noe lite i (uten makaroni denne gang?=p)
- en natt under åpen himmel
- tur til skøytehall
- topper/ t- skjorter (kjekt å ha...)- cd- er (alltid gøy)
- skrivetingeling (for å sitere Tørring)
- webkamera
- penger
- lys/ lysholder
- kinobiletter
- koselige kort

jeg frykter å ha glemt noe.. hvis noen føler seg glemt; beklager, å vær så snill å skriv det som kommentar!

alt i alt var det litt over 30 stykker hos meg på lørdag. det var utrolig gøy, syntes jeg. forhåpentligvis er jeg ikke alene om dette. på en måte føltes det litt rart, å krysse folk fra Hå med folk fra Stavanger og Sandnes. jeg hørte hvertfall en del reaksjoner på det. heldigvis virket det som om det gikk fint. jeg satt der og tenkte hvor utrolig glad jeg er i alle sammen, og hvor takknemlig jeg er for at jeg har fått lov å bli kjent med dem. det var en helt fantastisk opplevelse, som jeg håper alle får oppleve en dag.

det tror jeg var alt jeg hadde å si om den dagen. plutselig stoppet det liksom opp i hodet mitt. håper det hjalp litt på nysgjerrigheten hvertfall. nå kan dere heller undre dere på hvordan de greide å oppfylle disse ønskene mine. noen av dem virket nemlig ugjennomførbare for meg. men ingenting er umulig - tydeligvis.

Dear Santa...

Etter ønske fra vår alles kjære Ragnhild, skal jeg nå legge ut ønskelisten min her. Jeg må advare, ønskene mine er ikke like lette å oppfylle...

- en kalv, helst med boplass på en gård
- en ekstremtsstorkjempesværribbeknusende(kanskjeikkesåhard)fantastiskkongedigg-klem
- et lam, godt med adresse på en gård
- en 2m høy ballongklovn
- deg=)
- leksefri
- automatisk oppgaveskriver (innstilt på 5 eller høyere)
- en klem som snurrer så fort rundt at jeg blir svimmel
- et kor som fremfører "Johnny has a head like a pingpong ball"
- "surre" fremført av spurven
- shorts (trenger faktisk det i kalde nord også)
- gratulasjon over telefon
- en person som kommer skrikende nedover gata for å si hei
- eksamenssletter
- bil
- bestått teoriprøve
- shopping- pikkolo
- i pod (hihihi)
- klisterhjerne (bokstavelig talt, altså ikke spillet)
- tid
- min egen superskumle berg og dal- bane
- min egen "david" (spør sparrow)
- massasjemaskin
- god humor
- dådyrblikk (da får jeg alt jeg peker på!!)
- mot
- nuppefjerner
- laptop
- el- piano
- studio
- digitalkamera fra prix'en
- tur til Bergen!!!!
- tur med venner (slekt teller)
- filmkveld
- sjåfør for en kveld (eller to)
- lenger sommerferie
- linser (ikke som i matlinser, men kontaktlinser)
- hårstriping sammen med venner
- kinotur
- badetur
- klatretur
- telttur
- harpe (til å spille på)
- harpetimer (spilletimer)
- bikini (hihi)
- skikkelig svingskjørt (da skal jeg gå i skjørt!)
- hip hop klær(yo liksom)
- fritimer på begynnelsen av skoledagen, og på slutten
- pianotimer til neste år også
- danseseminar
- en rose sammen med et selvkomponert dikt ;) (kom igjen folkens!)
- bedre busstilbud på Lye
- album med bilder i
- ny lekseperm, ikke rosa!
- skogstur
- overraskelsesgave (de er kulest!)
- klem av en okse
- høyhopping
- en skikkelig koseku
- joggetur med en skikkelig trimmet hund
- isbrévandring
- hyttetur
- en dag på gokartbanen
- en tur i simulator
- filmmaraton (hos noen andre..)
- putekrig
- vannkrig
- et stort smil
- en fotosession med tema "grimaser"
- en stor eske med noe lite i (uten makaroni denne gang?=p)
- lange sommerkvelder
- sen sommerkveld med gitarspilling ved et bål
- en natt under åpen himmel
- snø til å lage engler i
- en heftig tur på akebrett
- pressekonk med akebrett
- en laaaaaaaang, svingete bakke til å ake ned
- tur til skøytehall
- powerball
- yogaball (sånn stor gymball altså..)
- jentekveld (med adgang for gutter) med ansiktsmaske og en dårlig film..
- topper/ t- skjorter (kjekt å ha...)
- "tennis- kjole" (sånn strand- ting, til å spille volleyball i!! helst brun...hihi)
- dongeribukse, som faktisk passer...
- cd- er (alltid gøy)
- skrivetingeling (for å sitere Tørring)
- nye rollerblades! (abec 7 på obs.. hint hint..=))

skal oppdatere så fort jeg kommer på mer... må la fantasien løpe løpsk... =)

God "shopping- tur"!!

Party party..

Wow, to innlegg på ein dag, det må nesten vera ny rekord! Uansett, no har eg kome fram til kva eg skal gjera neste lørdag. Så, til alle som lurer, det vert ope hus på Lyefjell 1. april, truleg frå 20.00 og utover. For alle interesserte; møt opp! (men du kan godt gje meg eit hint om at du kjem, dersom du ikkje heller vil overraska meg.. =)

Då talast me, eller?

Kan du ikkje vegen, så spør meg eller heng deg på nokon..=)

(har redigert denne bloggen, ja..)

Torsdag ettermiddag

Ja, nå undrast de kanskje. Kva skjedde eigentleg? Eg må seie, eg hadde ikkje forventa at kommentarane skulle koma så fort, så eg er litt treig å oppdatera. Beklager. Men no kjem i alle fall det alle har lurt på.

Det var ein torsdag ettermiddag i mars. Sola skein, men vinden blåste, så det var heller kaldt ute. Eg var på veg heim frå skulen, og var nett komen til togstasjonen. Det var framleis ei stund att før toget skulle koma, så eg sat meg ned inne i skuret, og sendte nokre meldingar. Der og då var eg utruleg takknemleg for å ha mobilen.

Så kom toget, og eg gjekk bakover, slik at eg skulle rekkja bussen heim når eg kom til Bryne. Eg tenkte tanken eg ofte har frykta, og ville derfor skunda meg å hindra dette. Mobilen var allereie på veg til lomma. Så hende det noko som aldri har skjedd før. Eg glapp mobilen, og såg til min store skrekk at han hamna under toget!

Kva gjer eg no, tenkte eg. Togkonduktøren hadde sett kva som skjedde, og eg spurde om eg kunne henta mobilen før toget reiste. Kven andre enn eg kraup inn under toget, fann mobilen og kravla meg opp på perrongen att? Så tørka eg snøen av han, tok med meg sekkane mine og gjekk nøgd inn på toget. Mobilen var redda, og eg hadde sett toget frå eit nytt perspektiv - frå undersida.

Når eg fortalte dette til far, var fyrste reaksjonen "Du er sprø!". Kanskje er eg det, men eg har framleis mobilen, og eg rakk toget, så det kan ikkje vera så altfor gale?

Lurer på om eg får kommentarar på denne bloggen og...?
hehe...

Ja, dette var ei lita oppdatering om kva som skjedde med meg ein torsdag ettermiddag i mars. Er det nokon der ute som har vore utfor det same?

Nytt perspektiv

I dag har eg opplevd noko særs få kan kjenna seg att i. Eg er faktisk den einaste eg veit om som har gjort dette. Dessverre er det nok ikkje noko å vera stolt av, heller flau? Heldigvis eig eg ikkje skam for det eg gjorde. Eg tykte heller det var morosamt. Så mange gonger har eg gått og tenkt på at det faktisk kunne skje, og ofte har eg frykta det og. Det var tilfellet i dag og, og derfor tenkte eg at eg skulle vera på den sikre sida, og hindre dette i å kunne skje. Dessverre var det nett dette som gjorde at det hende.

No undrast du kanskje kva eg har gjort. Det kan eg godt forstå, og derfor er eg særs frista til å ikkje fortelja det no. Eg vil faktisk stilla eit ultimatum, sånn berre for morosamt! Tanken høyrdes så festlig ut at eg greier ikkje la vera. Derfor seier eg som så:

Dersom eg får 24 kommentarar (eller meir) på denne bloggen, skal eg fortelja kva eg opplevde.

Irriterande blog? For ein gongs skuld kommenterer kanskje fleire av dei som er innom sida mi? Eller? Eg kan i alle fall håpa. Kanskje er det nokre nysgjerrige sjeler der ute som berre ventar på å få veta kva ei jente frå Lye kan ha opplevd ein torsdag i slutten av mars. Vel, vent og sjå, og kommentér gjerne... ;)

- Dette vert spanande, gutar og jenter!

Stressa

Å fylla året er stress. Dagen er ikkje komen, men allereie har eg byrja å tenkja korleis eg skal løysa problemet i år. Faktisk byrja eg å tenkja på det i det kalenderen viste mars. Eg har tenkt ein del. Tenkt og tenkt, men ikkje funne noko løysing. Kvifor må ein fylla året? Alle vil så gjerne koma og feira dagen saman med meg. Sjølvsagt er det kjempekoseleg at dei vil det, misforstå meg rett. Problemet er berre det at eg så gjerne vil ha tid til alle som kjem. Det vil med andre ord seie at eg ikkje berre kan be alle på ein gong. Ope hus hadde vore den enklaste løysinga, men er det den beste? Eine delen av meg vil helst berre vera med gode venner og slappa av og snakka, sjå film og eta og le. Den andre delen av meg ynskjer å samla mykje folk, venner, personar eg er glad i, og andre som vil koma. Berre ha mange kjende rundt meg, og kjenna at folk vil koma til meg. At folk bryr seg om meg, og har tid til meg i ein ellers stressa kvardag. Kjenna at eg betyr noko for andre, at det er ein grunn til at eg fins.

Tankegangen stresser meg. Eg føler eg ikkje strekk til, at alle forventningane vert for mykje for meg. Aller helst vil eg at alle skal få det som dei vil. At alle skal ha ein fin dag, og kosa seg. Det er dette som betyr mest for meg. Problemet er berre det at eg ikkje kan gjera alle til lags på ein gong. Kva gjer eg då?

Nokon som har ei løysing?

Ùndrende barn

Ofte har jeg undres:
hvorfor er jeg til?
Og jeg undres også:
gjør jeg det Gud vil?

Ønsker å fortjene,
ikke bare få.
Jeg er ikke alene,
vi er mange nå.

I vårt lille samfunn
har vi samme rett.
Vil gjerne være like,
men ønsker å bli sett.

alle er så stresset,
men får lite gjort.
vi føler samme presset
- tida går så fort!

effektivisering
skal jo være bra.
det er visst en sånn fin ting,
for tida vil vi ha.

alltid tid til venner,
alltid tid til mat.
Men det som ofte hender,
er lite tid til prat.

alltid så tilgjengelig
- vi har jo fått mobil.
alltid like omgjengelig
men er det helt vår stil?

skal vi aldri sitte ned,
aldri ta livet med ro?
må vi alltid være med,
alltid være minst to?

hjernen trenger også fred
litt tid med bare seg.
da setter jeg meg også ned
- hjernen min, og meg.

vi tenker alle sammen
på så mye og så mangt.
å ha den samme rammen,
det er for mye forlangt!

å komme til et fang,
der man kan få sitte stille.
å komme gang på gang,
det var det Han faktisk ville.

så hvorfor ikke ta imot?
hvorfor ikke gå?
hvorfor snu om på vår fot,
når man trøst kan få?

jeg vil gjerne være den
som får sitte der.
bare være meg, med en
som der alltid er.

hvorfor kvinner gråter

En liten gutt spurte sin mor:

"Hvorfor gråter du?"

Fordi jeg er kvinne", svarte hun ham.

"Det forstår jeg ikke", sa han.

Hans mor ga ham en kos og sa:

"Og det kommer du heller aldri til"

Senere spurte den lille gutten sin far:

"Hvordan kan det ha seg at mor gråter sånn uten at det er en grunn til det?"

"Alle kvinner gråter noen ganger uten at der er en grunn til det", var alt

hva hans far kunne si.....

Den lille gutten vokste opp og ble en mann, stadig undrende over hvorfor

kvinner gråter.

Til sist ringte han til Gud og da Gud kom til telefonen, spurte mannen:

"Gud, hvorfor gråter kvinner så lett?"

Gud svarte: "Da jeg skapte kvinnen skulle hun være noe spesielt! Jeg gjorde

hennes skuldre sterke nok til å bære verdens byrder; og dog myke nok til å

kunne yte trøst...

Jeg ga henne indre styrke til å kunne utholde å føde barn og til å stå imot

de avvisninger som mange ganger vil komme fra hennes barn...

Jeg ga henne en hardhet som tillater henne å fortsette når alle andre gir

opp, og til å passe sin familie selv under sykdom og utmattethet uten

beklagelser...

Jeg ga henne følsomheten til ubetinget å elske sine barn, selv når hennes

barn har såret henne dypt...

Jeg ga henne styrke til å kunne lede sin ektemann gjennom hans mangler og

skapte henne fra hans ribbein slik at hun kunne beskytte hans hjerte.

Jeg ga henne kunnskap til å vite at en god ektemann aldri gjør sin hustru

vondt, men prøver noen ganger hennes styrke og hennes beslutning om å stå

ved hans side uten å vakle...

Og endelig ga jeg henne en tåre hun kunne felle... Den er hennes eksklusivt

til å bruke når der er behov for det."

”For ser du: ........... Det vakre ved en kvinne er ikke de klærne hun har på

seg, ei heller den kropp hun har, ei eller måten hun ordner sitt hår.

En kvinnes skjønnhet skal sees gjennom hennes øyne, fordi det er hoveddøren

til hennes hjerte - det sted hvor kjærligheten bor."

Fikk denne på mail i dag, og i anledning kvinnedagen (i morgen), så jeg mitt snitt til å legge denne teksten ut, som en hyllest til alle kvinner.

Når dette er sagt, må jeg si at jeg ikke ser på meg selv som en kvinne, eller dame for den saks skyld. Jeg synes ordet dame virker så jålete eller kanskje litt nedverdigene. Ordet kvinne blir for meg et så "opphøyet" ord at jeg absolutt ikke kan bruke det om meg selv. Det ville jeg heller bruke om Mor Theresa eller Maria (mor til Jesus) eller andre med stor betydning.

Dette er da bare mine tanker, noen som har noen som helst formening om dette?

God works in mysterious ways!

Å dæ æ kje tull ei gong!

Takk, Gud! =)

forelska?

Leste bloggen til Gullfisken aka Twin her om dagen, må seia den var ganske genial. Vil oppfordra alle som er forelska eller betatt av nokon til å gå inn der, verkeleg interessant...

linken er:
http://gullfisken.forteller.net/

ha ein fin dag=)

Rus

I dag på skolen hadde vi temaet "rus". Vi fikk besøk av gatepresten i Sandnes, pluss en dame som arbeidet på en av institusjonene som for rusmisbrukere. Etter lunsj fikk vi i oppgave å lage enten en plakat, en sang eller et dikt om rus. Min gruppe slo to fluer i en smekk; et dikt på en plakat. Tenkte jeg skulle legge ut diktet, som for de som lurte, er skrevet i all hast.


RUS

Jeg levde i rus,
det var sus og dus.
Men så kome en nedtur,
og da ble jeg bånnsur.

Men amfetamin
gjorde meg fin.
Så ble jeg trett,
og slett ikke mett.

Jeg tente en joint,
og fikk et nytt point.
Den varte lenger,
for litt mer penger.

Med LSD
da fikk jeg se
et såret hjerte,
med en stor smerte.

Med kokain
ble natten min.
Og lenge jeg danset,
til det stanset.

Jeg tok en smiley,
så ble alt deilig.
Det gikk rett opp,
så sa det stopp.

Mitt hjerte hoppet,
til det stoppet.
Så ble jeg blind,
og sovnet inn.



Utrolig trist hvordan mange liv ender i rusens bakgate. Det er utrolig lett å komme inn i, men så mye vanskeligere å komme ut av! Tenk hvor mange som har mistet eller fått ødelagt livet sitt på grunn av rusmisbruk. Jeg synes dette er utrolig trist, og ønsker selvfølgelig at jeg kunne gjøre noe med det. Akkurat nå er jeg egentlig tom for tiltak, men kanskje noen har et forslag eller to? Hadde også vært utrolig gøy om noen ville analysere/ tolke diktet vårt. Hvis noen prøver seg, lover jeg å si vår baktanke med hvert vers! Vi hadde forøvrig egentlig et vers til, men dette valgte vi å sensurere.

Til alle dere som "vurderer" rus som en utvei; tenk nøye gjennom dette først! Da håper jeg at dere kommer av tanken!

Ha en rusfri dag - full av livets høydepunkter!

Hva skal en si?

Det er en rar situasjon - når noen rundt en mister noen de er glade i.
Plutselig blir alt så meningsløst.
Alle ordene blir så tomme, uten betydning liksom.
Uansett hva en sier, kan en ikke gjøre noe med det som har hendt.
En kan ikke hente den avdøde opp fra graven igjen.

Hva skal en si?

Jeg er lei meg, går det bra med deg?
Disse ordene blir nesten uten betydning.
Det er ingenting en kan gjøre for å få personen glad igjen.
Selv hvor mye en ønsker, kan en bare se på.
Sitte å synes synd på personen, og prøve å uttrykke dette.

Hva med en klem?

Ikke alle liker å klemme.
Kanskje gjorde de det en gang, men nå lenger.
Jeg er skikkelig dårlig til å takle sånt.
Sorgen kommer krypende, men det er så lite jeg kan gjøre.
Jeg har lyst å gråte med, men jeg våger ikke.

Hvorfor skulle jeg gråte?

Tårene hadde kommet - tro meg.
Men hva hadde det hjulpet?
Den stakkaren som sitter der, tynget i sin sorg,
den har vel nok med seg selv.
Det hjelper ikke for den at enda flere gråter.

Nei, sorg er en rar ting.

Jeg finner ikke ut av det.
Egentlig tror jeg ikke jeg noen gang kommer til å takle dette.
Det er nok ingen modningssak det der.
En må nok bare gråte.
Gråte, og be.


Det er når en gråter at håpet får bedre plass i hjertet.


Beklager, om jeg bare kunne gjort noe for deg, hva som helst!
Det er så vondt å se din sorg!
Jeg vet jeg har sagt det sikkert tusen ganger, men jeg er her for deg.
Beklager igjen.


Glad i deg!

GRUS

eg ser meg rundt,
og ser
mange menneske
med liv
lagt i grus.

kor fort
ting kan skje.
ein telefon,
eit blikk,
eit ord.

tomt

sjokk

ein kjenner
ingenting.
ein kjenner seg
kald.
ein kjenner seg så
einsam.

åleine

ingen forstår

blikk
avslører
medkjensle

men veit dei kva
ein går gjennom?

tiltakslaus

utan ord

utan glede

kva gjer ein no?

ein klem,
ingen ord

ei tåre,
ikkje snakk

eit blikk
retta
mot himmelen

gjev
nytt håp

til liv
lagt
i grus

På shopping med gutta...

I går var jeg og "the gang" på shopping. Jeg og venninna mi har alltid storkost oss på shopping, og denne gangen var ikke noe unntak. Men annerledes, det var den. Gutter er nemlig noen helt andre skapninger enn vi jenter. Dette var noe vi raskt merket oss, og som gjorde hele shoppingturen betydelig mye morsommere.

Gutter er noen rare dyr. Som regel er de veldig lette å lese, men likevel kan de finne på så mye rart at en vet liksom ikke helt hvor en har dem. Jeg og venninnen min hadde selvfølgelig hørt alt dette om at gutter ikke liker shopping, og at de som regel går inn, kjøper det de har sett seg ut i reklamen dagen før og drar hjem. Til alle shoppingglade jenter kan jeg nå melde at dette ikke stemmer. Det stemte hvertfall ikke med de to vi hadde med oss.

Jeg har alltid trodd at gutter brukte minst mulig tid på å velge ut klær. Igjen må jeg innrømme at jeg tok skammelig feil. På den tiden en gutt velger ut en bukse, kunne en jente valgt ut tre! Jenter går som regel inn i prøverommet, prøver plagget, studerer og eventuelt kritiserer det utvalgte plagget og bestemmer seg der og da om hun skal velge eller vrake. En gutt derimot, kan gjerne prøve samme plagget tre- fire ganger uten å klare å bestemme seg om det er vinnerplagget.

Er det mulig, tenker kanskje du? Jeg må nok bare nikke på hodet, og sende guttene et beundrende blikk. Tålmodighet har de nå hvertfall. Jeg har aldri før sittet så lenge i en butikk- sofa og kommentert samme plagget. Men jeg må si, når de først velger ut en bukse eller genser, så velger de hvertfall den som ser best ut! Ganske gøy egentlig, å se hvordan gutter fungerer på shopping.

Men ærlig talt, gutter, når dere ser en bukse dere synes er fin, og dere trenger en bukse, hvorfor går dere ikke inn og prøver med en gang? Som regel må dere gå forbi butikken flere ganger, og helst på to forskjellige shoppingturer, før dere vurderer å prøve. Da må dere selvfølgelig regne med at kanskje akkurat den buksa er utsolgt, eller fjernet på en annen måte. Det handler om spontanitet og et godt øye for passende klær.

Selv hvor mange finurligheter jeg kan trekke frem om gutter og shopping, må jeg si, jeg hadde gjort det igjen. Skal dere på shopping en dag, så er jeg med, for noe så morsomt har jeg ikke vært borti på lenge. "Ser jeg dum ut i denne?" "Skal den være så stram på armene?" "Jeg liker ikke de lommene!" Dere er bedre underholdning enn tv'en (siden den er så mye til underholdning..).

En annen ting er jo det å se gutter eksperimentere med klesstiler. Dette er et absolutt tips til de fleste gutter; eksperimenter med hvilke typer klær dere passer. Kanskje trodde du at dress var det du passet best, men det kan godt hende du faktisk passe hawaii- skjorte bedre. Hvordan skal du finne ut av det uten å prøve deg frem? Dra gjerne med en jente eller to som kan si hva de mener. Og husk, at selv om jentene ler, så er det ikke dermed sagt at de ler av deg. I visse guttebutikker ligger det nemlig forskjellige typer magasiner, som kan være uhyre morsomme å lese i.

Så kom igjen, gutter! Våg dere litt frempå, dra med dere en jente eller to på shopping, eller varier date-typen litt og dra jenta med ut på shopping. Hvem kan vel si nei til en søt gutt som prøver og eventuelt feiler med stil- eksperimentering?

Hopp uti det!

Jeg ønsker dere alle lykke til, og melder meg frivillig til å være med på shopping!

(Til de av gutta som føler seg trufne eller såret av dette innlegget: bloggen er skrevet med en viss bruk av ironi og humor, ikke ta til dere så mye...)