søndag, september 17

Come, let us sing...

I dag var dagen. Stine Marie (dirigenten til LUKA/S) var fremdeles i New York, så jeg måtte ta over dirigeringsoppgaven. Dette grudde jeg meg noe helt vanvittig til, men det bedret seg når Ingvar sa ja til å spille piano. En mindre oppgave å tenke på for meg. Det hadde vært litt vanskelig å dirigere og spille piano samtidig. Jeg følte jeg hadde tatt på meg altfor mye til denne søndagen, men nå fikk det briste eller bære, jeg var der, og tenkte at jeg bare fikk gjøre mitt beste. Det gjorde vi alle sammen, og for et resultat!

LUKA/S skulle synge helt i begynnelsen på gudstjenesten. Vi var sikkert ikke mer enn 15- 20 stykker, men det kunne en ikke merke på lyden! Jeg var virkelig kjempefornøyd med opptredenen til koret, det var så gøy å bare stå der å dirigere, og høre det enorme trøkket som kom. Og det beste var at jeg ikke gjorde noe! Jeg bare stod der og viftet litt med armene og smilte fra øre til øre. Det var så kult, og det virket som om alle syntes det var like gøy som jeg! Nå har vi virkelig gledet andre, ved å ha det gøy selv. Hva er vel bedre enn det?

4 kommentarer:

Anonym sa...

Herlig! Gud er med, vettu!!

Anonym sa...

D va kjekt ja!!=) Å du gjor enn kjempe bra jobb Silje, du æ flinke som dirigent, d må du ta mæ dg viare.. d syns jaffal æg så kje kan nogenting av noge.. hehe!! du æ flinke å læra "umulige" jente noge, å d æ kje bare bare...

STÅ PÅ!!=)

Silje og Dan sa...

alette: ja, Gud æ verkele mæ! heilt utrule, men kjempegodt!=)

alias: ja, dæ kan du sei, å dæ va dæ me jore=)

ingrid: takk ska du ha! æg jore egentle kje så møje, men va jillt at dæ litla æg jore betydde noge=) dæ va en kjempeopplevelse jaffal, stine må bare reisa vekk ijenn;)

Anonym sa...

ede va heilt kone på søndag, det va varmt og trangt men fytti så løye det va å skynga skikkelig ud. silje du jore ei kjempe jobb som dirigent.

me ser.