Ok, jeg vet at jeg lett lar meg fascinere av ulike rare fenomener. Likevel må jeg bare trekke frem dette fenomenet, ganske enkelt fordi det har fascinert meg i mange, mange år. Jeg tror jeg vil kalle det for "slør- fenomenet". Grunnen er denne:
Når jeg gikk i 8. klasse, fant jeg ut at det kanskje var på tide å få seg briller. Jeg og min familie hadde nemlig vært på Hjelmeland i Ryfylket. Der oppdaga jeg plutselig hvor lite jeg så. Far (tror jeg) begynte å snakke om banken "der borte", og jeg skjønte ikke hvilket bygg han snakket om. Litt lattermildt sa en av dem "det står jo Hjelmeland sparebank på veggen!". Jeg så imidlertid ikke at det stod noe på en eneste vegg, før vi kom bare noen meter fra veggen. "Oi! Ser du så dårlig?" sa mor, "kanskje du burde fått sjekket om du trenger briller!" Så var detbestemt.
Etter en stund hadde jeg vært hos optikeren, tatt synstest og bestilt briller. Når jeg fikk disse brillene - og nå kommer poenget - ble allting plutselig så klart! Plutselig kunne jeg se hver eneste gren på trærne rundt meg, jeg kunne se hva som stod på skiltene vi kjørte forbi og jeg kunne se bølgene på sjøen. Der og da følte jeg at sløret ble revet bort fra øynene mine. Jeg hadde ingen anelse om at jeg gikk glipp av så mye vakkert rundt meg. Hele den tiden hadde jeg gått rundt og sett på noe som nesten bare var en dårlig kopi av virkeligheten!
Fremdeles lar jeg meg fascinere av "slør-fenomenet". Det hender ofte at jeg sitter rett opp og ned og bare titter på trærne utenfor vinduet mitt eller bølgene på sjøen, og tenker på at jeg en gang ikke kunne se disse. Da så jeg bare en tåkete kopi av originalen! Hender det kanskje at vi også gjør dette med Guds herlighet? Det prates ofte om dette sløret som ligger foran våre øyne, slik at vi ikke ser helt tydelig hva som skjer, hvem Gud egentlig er osv. Så prates det om at dette sløret en gang skal fjernes.
I 2. Kor. 3, 16- 18 står det:
"Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort.
17 Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
18 Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd."
For meg blir dette litt det samme som når jeg måtte ha briller for å se hva jeg gikk glipp av. Jeg tror ikke at en egentlig er klar over hva dette sløret skjuler for oss, men jeg vet at når vi får se det, så vil vi ikke ha sløret tilbake. Det er nemlig først når sløret blir tatt bort at vi virkelig blir fri.
Joh. 8, 36:
"Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri."
Gal. 5, 1:
"Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen."
Hvem vil vel ha sløret tilbake når først Kristus har fjernet det? Ønsker vel jeg å se en tåkete hverdag igjen når jeg vet hva jeg går glipp av?
