Smaken er som baken - den endres!

Ordtaket sier egentlig "smaken er som baken - den er delt", og mellom mennesker så er det da også slik. men etter hvert som vi vokser, endrer vi jo tross alt smak også, derfor er ikke bare mellom mennesker smaken er forskjellig. en stund likte jeg prim, nå liker jeg ikke prim. når jeg var mindre, hadde jeg nesten bare rosa klær (for leeeeenge siden), nå har jeg kanskje et rosa plass (men det er kuuuult!).

det er litt rart at smaken endres egentlig, selv om det også er så innlysende. selvfølgelig liker man nye ting etter hvert som man blir eldre. man vokser også ifra mange av de tingene man likte når man målte 1 meter over bakken. det er vel ingen som setter spørsmålstegn ved dette? at jeg ikke liker å leke med dukker lenger, men heller tar en kopp kakao sammen med en venninne, er vel helt forståelig? dette er jo tross alt en del av det å vokse opp.

men så kommer det jeg synes er litt rart. hvorfor liker jeg for eksempel ikke prim lenger? jeg digget det jo før, men nå..? endres smakssansen også? og vil dette si at jeg (for å ta et dumt, men vanlig eksempel) når jeg blir eldre kanskje vil like smaken av alkohol? alkohol er noe av det verste jeg vet når det gjelder smak. gi meg heller fiskerogn liksom. før likte jeg også store, vide bukser best, nå er jeg fan av dongeri. jeg synes dette er rart jeg. hvorfor liksom? hva er årsaken til at jeg ikke lenger liker at skoene mine er tre nummer for store?

når det gjelder klær og annet som går på utseende, kan jeg kanskje forstå litt at smaken endres. dette kan jo ha noe med ubevisst påvirkning fra media og venner å gjøre. ser en haugevis av modeller med dongeribukser og prøver en selv, så kanskje en er såpass påvirket at man ender opp med det samme selv. men hva kan man da si om alkohol, prim og fiskerogn? alkohol er i hvert fall nok i media og i vennegjenger til at jeg burde vært storfan av det for lenge siden.

har du noen tanker om dette?