STOOOOOOORT!!!!!!!!

Alle veit at eg ikkje er noko datageni. Det har eg aldri vore, og kjem truleg aldri til å verta det heller. No har det seg sånn at eg greide å få virus på dataen min, noko som har plaga meg i fleire veker no. Eg fekk det ikkje vekk, og det gjorde ingen andre heller. Derfor hadde eg eigentleg gjeve opp heile greia, og håpa eigentleg berre på at det ikkje skulle gjera noko skade. Det gjorde det sjølvsagt, til min store fortvilelse (det var tross alt eit virus).

I dag byrja det ganske greitt, einaste var at eg ikkje klarte å endra startsida på internett, og at det gjekk ganske treigt, for ikkje å nemna alle pop-upane som kom i tide og utide, med tilbod eg absolutt ikkje ville ha (les: sex- tilbod og casino). Hadde eg berre kunna fjerna det hadde eg gjort det frå fyrste pop- up. Så, medan eg sat ved dataen, fungerte plutseleg mest ingenting, og eg var nøydd til å restarta heile pcen. Når eg hadde fått han i gang att, køyrde eg ein scann, og fann 9 trojanarar. Oh no!!

Heldigvis så har eg faktisk mine lysglimt av og til. Eg skreiv av eine namnet på eine trojanaren, for den såg ut til å vera vidareutvikla eller noko (ikkje spør korleis eg kom på det, men det falt meg no inn i alle fall). Så eg skreiv dette inn på startsiden.no og søkte. Då kom eg til ei skildring av nett denne trojanaren. Det viste seg å vera ein Puper, noko som kopierer seg sjølv kvar gong explorer vert opna. Dette førte jo sjølvsagt til ein del virus sjå meg.

Så kom lysglimtet. Det stod at Puperen vart sletta kvar gong dataen vart skrudd av, og at den dermed vart automatisk gjenoppretta, sidan den låg i System32. Hjernen arbeidde på heilspreng, for dette går det jo an å skru av! Med litt hjelp frå internett fann eg ut korleis eg gjorde dette, skrudde av automatisk gjenoppretting, og restarta dataen.

Halleluja! Det fungerte faktisk! Så var det berre å endra startsida, setja på automatisk gjenoppretting att, og køyra ein scann for sikkerhetsskuld. I'm free for virus!! YEEEEEEY!!


Det var vel alt om mitt framskritt i data-verda, håpar eg får fleire slike!

My Heart Belongs To Daddy AND Mommy!

favorisering, tenker du kanskje nå. det tenkte hvertfall jeg når jeg skrev det. sannheten er nemlig at jeg er like glad i både mor og far, uansett hvordan jeg vrir og vender på det. hva hadde jeg vært uten foreldrene mine? for det første, jeg hadde ikke vært til, det hadde vært umulig. men dette er ikke alt. det er nemlig mor og far som har lært meg hvordan jeg skal oppføre meg, hva som er snilt og hva som er slemt. uten dem hadde jeg kanskje vært en bortskjemt liten drittunge som ingen ville være med. takket være dem, så har jeg nå masse venner, fordi mor og far lærte meg forskjellen på rett og galt.

jeg er virkelig glad i foreldrene mine, selv om det absolutt ikke alltid virker slik. det hender for ofte at jeg hyler og skriker og kjefter på dem, når det som skjer egentlig er min feil. problemet er bare at det er så greitt å ha noen å kjefte på når man er skuffet, sint eller lei. mor og far har alltid vært der, uansett, og det er de fremdeles. så når jeg kommer hjem, sint og lei, så går det utover dem. og resten av familien også da, selvfølgelig. ofte tenker jeg at jeg så gjerne vil uttrykke at jeg faktisk er glad i dem, selv når jeg kjefter og smeller. så, nå nettopp, begynte jeg bare å skrive en blogg, og det du leser nå, er resultatet.

mor og far betyr virkelig mye for meg. måten de stiller opp og støtter meg, gjennom tykt og tynt, jeg er dem evig takknemlig. dessverre virker det ikke slik. responsen de får når de prøver å vise at de bryr seg om meg, er så altfor ofte klaging og kjefting. jeg kan bare ikke noe for det. de er der, når jeg trenger noen, men min måte å uttrykke dette på, blir alltid syting og kjefting. hvorfor? nei, du kan så spørre, jeg har ofte spurt, men enda har jeg ikke fått noe svar. egentlig tror jeg aldri svaret kommer. mor og far må nok bare venne seg til det, dessverre. men en liten oppmuntring til dem: jeg jobber med saken.

fram til jeg får kontroll på sinnet mitt, og fram til jeg klarer å se at mor og far bare stiller opp når jeg trenger dem, så ber jeg dem om å holde ut. jeg vet at jeg kan være utålelig, og at til tider er det nesten ikke mulig å være i samme rom som meg. men hold ut! jeg vil endre dette. jeg skal hvertfall prøve.

jeg er kjempeglad i dere, mor og far! odd og elise også, dere må tross alt også holde ut med meg.

Dagens oppgave...

Far får får får får får ikkje får får får lam

sett inn desse teikna:
.,,?

setningen er logisk.

(å for dei som kan denne - vent litt med svaret, så andre kan få tenkja litt på denne=)

rettelse..

jeg beklager virkelig den megastore feilen jeg presterte å skrive i gåten på forrige innlegg. det jeg ser frem til hver vår, ble plutselig beskrevet med fargen gul, i stedet for oransje, som faktisk er fargen til sopebilen! sopebilen er altså ikke gul, men oransje. forhåpentligvis er dette siste gang jeg lir av fargeblindhet, neste gang skal jeg se nøynere på sopebilen.. =)

hehe..