Dear Santa...

Etter ønske fra vår alles kjære Ragnhild, skal jeg nå legge ut ønskelisten min her. Jeg må advare, ønskene mine er ikke like lette å oppfylle...

- en kalv, helst med boplass på en gård
- en ekstremtsstorkjempesværribbeknusende(kanskjeikkesåhard)fantastiskkongedigg-klem
- et lam, godt med adresse på en gård
- en 2m høy ballongklovn
- deg=)
- leksefri
- automatisk oppgaveskriver (innstilt på 5 eller høyere)
- en klem som snurrer så fort rundt at jeg blir svimmel
- et kor som fremfører "Johnny has a head like a pingpong ball"
- "surre" fremført av spurven
- shorts (trenger faktisk det i kalde nord også)
- gratulasjon over telefon
- en person som kommer skrikende nedover gata for å si hei
- eksamenssletter
- bil
- bestått teoriprøve
- shopping- pikkolo
- i pod (hihihi)
- klisterhjerne (bokstavelig talt, altså ikke spillet)
- tid
- min egen superskumle berg og dal- bane
- min egen "david" (spør sparrow)
- massasjemaskin
- god humor
- dådyrblikk (da får jeg alt jeg peker på!!)
- mot
- nuppefjerner
- laptop
- el- piano
- studio
- digitalkamera fra prix'en
- tur til Bergen!!!!
- tur med venner (slekt teller)
- filmkveld
- sjåfør for en kveld (eller to)
- lenger sommerferie
- linser (ikke som i matlinser, men kontaktlinser)
- hårstriping sammen med venner
- kinotur
- badetur
- klatretur
- telttur
- harpe (til å spille på)
- harpetimer (spilletimer)
- bikini (hihi)
- skikkelig svingskjørt (da skal jeg gå i skjørt!)
- hip hop klær(yo liksom)
- fritimer på begynnelsen av skoledagen, og på slutten
- pianotimer til neste år også
- danseseminar
- en rose sammen med et selvkomponert dikt ;) (kom igjen folkens!)
- bedre busstilbud på Lye
- album med bilder i
- ny lekseperm, ikke rosa!
- skogstur
- overraskelsesgave (de er kulest!)
- klem av en okse
- høyhopping
- en skikkelig koseku
- joggetur med en skikkelig trimmet hund
- isbrévandring
- hyttetur
- en dag på gokartbanen
- en tur i simulator
- filmmaraton (hos noen andre..)
- putekrig
- vannkrig
- et stort smil
- en fotosession med tema "grimaser"
- en stor eske med noe lite i (uten makaroni denne gang?=p)
- lange sommerkvelder
- sen sommerkveld med gitarspilling ved et bål
- en natt under åpen himmel
- snø til å lage engler i
- en heftig tur på akebrett
- pressekonk med akebrett
- en laaaaaaaang, svingete bakke til å ake ned
- tur til skøytehall
- powerball
- yogaball (sånn stor gymball altså..)
- jentekveld (med adgang for gutter) med ansiktsmaske og en dårlig film..
- topper/ t- skjorter (kjekt å ha...)
- "tennis- kjole" (sånn strand- ting, til å spille volleyball i!! helst brun...hihi)
- dongeribukse, som faktisk passer...
- cd- er (alltid gøy)
- skrivetingeling (for å sitere Tørring)
- nye rollerblades! (abec 7 på obs.. hint hint..=))

skal oppdatere så fort jeg kommer på mer... må la fantasien løpe løpsk... =)

God "shopping- tur"!!

Party party..

Wow, to innlegg på ein dag, det må nesten vera ny rekord! Uansett, no har eg kome fram til kva eg skal gjera neste lørdag. Så, til alle som lurer, det vert ope hus på Lyefjell 1. april, truleg frå 20.00 og utover. For alle interesserte; møt opp! (men du kan godt gje meg eit hint om at du kjem, dersom du ikkje heller vil overraska meg.. =)

Då talast me, eller?

Kan du ikkje vegen, så spør meg eller heng deg på nokon..=)

(har redigert denne bloggen, ja..)

Torsdag ettermiddag

Ja, nå undrast de kanskje. Kva skjedde eigentleg? Eg må seie, eg hadde ikkje forventa at kommentarane skulle koma så fort, så eg er litt treig å oppdatera. Beklager. Men no kjem i alle fall det alle har lurt på.

Det var ein torsdag ettermiddag i mars. Sola skein, men vinden blåste, så det var heller kaldt ute. Eg var på veg heim frå skulen, og var nett komen til togstasjonen. Det var framleis ei stund att før toget skulle koma, så eg sat meg ned inne i skuret, og sendte nokre meldingar. Der og då var eg utruleg takknemleg for å ha mobilen.

Så kom toget, og eg gjekk bakover, slik at eg skulle rekkja bussen heim når eg kom til Bryne. Eg tenkte tanken eg ofte har frykta, og ville derfor skunda meg å hindra dette. Mobilen var allereie på veg til lomma. Så hende det noko som aldri har skjedd før. Eg glapp mobilen, og såg til min store skrekk at han hamna under toget!

Kva gjer eg no, tenkte eg. Togkonduktøren hadde sett kva som skjedde, og eg spurde om eg kunne henta mobilen før toget reiste. Kven andre enn eg kraup inn under toget, fann mobilen og kravla meg opp på perrongen att? Så tørka eg snøen av han, tok med meg sekkane mine og gjekk nøgd inn på toget. Mobilen var redda, og eg hadde sett toget frå eit nytt perspektiv - frå undersida.

Når eg fortalte dette til far, var fyrste reaksjonen "Du er sprø!". Kanskje er eg det, men eg har framleis mobilen, og eg rakk toget, så det kan ikkje vera så altfor gale?

Lurer på om eg får kommentarar på denne bloggen og...?
hehe...

Ja, dette var ei lita oppdatering om kva som skjedde med meg ein torsdag ettermiddag i mars. Er det nokon der ute som har vore utfor det same?

Nytt perspektiv

I dag har eg opplevd noko særs få kan kjenna seg att i. Eg er faktisk den einaste eg veit om som har gjort dette. Dessverre er det nok ikkje noko å vera stolt av, heller flau? Heldigvis eig eg ikkje skam for det eg gjorde. Eg tykte heller det var morosamt. Så mange gonger har eg gått og tenkt på at det faktisk kunne skje, og ofte har eg frykta det og. Det var tilfellet i dag og, og derfor tenkte eg at eg skulle vera på den sikre sida, og hindre dette i å kunne skje. Dessverre var det nett dette som gjorde at det hende.

No undrast du kanskje kva eg har gjort. Det kan eg godt forstå, og derfor er eg særs frista til å ikkje fortelja det no. Eg vil faktisk stilla eit ultimatum, sånn berre for morosamt! Tanken høyrdes så festlig ut at eg greier ikkje la vera. Derfor seier eg som så:

Dersom eg får 24 kommentarar (eller meir) på denne bloggen, skal eg fortelja kva eg opplevde.

Irriterande blog? For ein gongs skuld kommenterer kanskje fleire av dei som er innom sida mi? Eller? Eg kan i alle fall håpa. Kanskje er det nokre nysgjerrige sjeler der ute som berre ventar på å få veta kva ei jente frå Lye kan ha opplevd ein torsdag i slutten av mars. Vel, vent og sjå, og kommentér gjerne... ;)

- Dette vert spanande, gutar og jenter!

Stressa

Å fylla året er stress. Dagen er ikkje komen, men allereie har eg byrja å tenkja korleis eg skal løysa problemet i år. Faktisk byrja eg å tenkja på det i det kalenderen viste mars. Eg har tenkt ein del. Tenkt og tenkt, men ikkje funne noko løysing. Kvifor må ein fylla året? Alle vil så gjerne koma og feira dagen saman med meg. Sjølvsagt er det kjempekoseleg at dei vil det, misforstå meg rett. Problemet er berre det at eg så gjerne vil ha tid til alle som kjem. Det vil med andre ord seie at eg ikkje berre kan be alle på ein gong. Ope hus hadde vore den enklaste løysinga, men er det den beste? Eine delen av meg vil helst berre vera med gode venner og slappa av og snakka, sjå film og eta og le. Den andre delen av meg ynskjer å samla mykje folk, venner, personar eg er glad i, og andre som vil koma. Berre ha mange kjende rundt meg, og kjenna at folk vil koma til meg. At folk bryr seg om meg, og har tid til meg i ein ellers stressa kvardag. Kjenna at eg betyr noko for andre, at det er ein grunn til at eg fins.

Tankegangen stresser meg. Eg føler eg ikkje strekk til, at alle forventningane vert for mykje for meg. Aller helst vil eg at alle skal få det som dei vil. At alle skal ha ein fin dag, og kosa seg. Det er dette som betyr mest for meg. Problemet er berre det at eg ikkje kan gjera alle til lags på ein gong. Kva gjer eg då?

Nokon som har ei løysing?

Ùndrende barn

Ofte har jeg undres:
hvorfor er jeg til?
Og jeg undres også:
gjør jeg det Gud vil?

Ønsker å fortjene,
ikke bare få.
Jeg er ikke alene,
vi er mange nå.

I vårt lille samfunn
har vi samme rett.
Vil gjerne være like,
men ønsker å bli sett.

alle er så stresset,
men får lite gjort.
vi føler samme presset
- tida går så fort!

effektivisering
skal jo være bra.
det er visst en sånn fin ting,
for tida vil vi ha.

alltid tid til venner,
alltid tid til mat.
Men det som ofte hender,
er lite tid til prat.

alltid så tilgjengelig
- vi har jo fått mobil.
alltid like omgjengelig
men er det helt vår stil?

skal vi aldri sitte ned,
aldri ta livet med ro?
må vi alltid være med,
alltid være minst to?

hjernen trenger også fred
litt tid med bare seg.
da setter jeg meg også ned
- hjernen min, og meg.

vi tenker alle sammen
på så mye og så mangt.
å ha den samme rammen,
det er for mye forlangt!

å komme til et fang,
der man kan få sitte stille.
å komme gang på gang,
det var det Han faktisk ville.

så hvorfor ikke ta imot?
hvorfor ikke gå?
hvorfor snu om på vår fot,
når man trøst kan få?

jeg vil gjerne være den
som får sitte der.
bare være meg, med en
som der alltid er.

hvorfor kvinner gråter

En liten gutt spurte sin mor:

"Hvorfor gråter du?"

Fordi jeg er kvinne", svarte hun ham.

"Det forstår jeg ikke", sa han.

Hans mor ga ham en kos og sa:

"Og det kommer du heller aldri til"

Senere spurte den lille gutten sin far:

"Hvordan kan det ha seg at mor gråter sånn uten at det er en grunn til det?"

"Alle kvinner gråter noen ganger uten at der er en grunn til det", var alt

hva hans far kunne si.....

Den lille gutten vokste opp og ble en mann, stadig undrende over hvorfor

kvinner gråter.

Til sist ringte han til Gud og da Gud kom til telefonen, spurte mannen:

"Gud, hvorfor gråter kvinner så lett?"

Gud svarte: "Da jeg skapte kvinnen skulle hun være noe spesielt! Jeg gjorde

hennes skuldre sterke nok til å bære verdens byrder; og dog myke nok til å

kunne yte trøst...

Jeg ga henne indre styrke til å kunne utholde å føde barn og til å stå imot

de avvisninger som mange ganger vil komme fra hennes barn...

Jeg ga henne en hardhet som tillater henne å fortsette når alle andre gir

opp, og til å passe sin familie selv under sykdom og utmattethet uten

beklagelser...

Jeg ga henne følsomheten til ubetinget å elske sine barn, selv når hennes

barn har såret henne dypt...

Jeg ga henne styrke til å kunne lede sin ektemann gjennom hans mangler og

skapte henne fra hans ribbein slik at hun kunne beskytte hans hjerte.

Jeg ga henne kunnskap til å vite at en god ektemann aldri gjør sin hustru

vondt, men prøver noen ganger hennes styrke og hennes beslutning om å stå

ved hans side uten å vakle...

Og endelig ga jeg henne en tåre hun kunne felle... Den er hennes eksklusivt

til å bruke når der er behov for det."

”For ser du: ........... Det vakre ved en kvinne er ikke de klærne hun har på

seg, ei heller den kropp hun har, ei eller måten hun ordner sitt hår.

En kvinnes skjønnhet skal sees gjennom hennes øyne, fordi det er hoveddøren

til hennes hjerte - det sted hvor kjærligheten bor."

Fikk denne på mail i dag, og i anledning kvinnedagen (i morgen), så jeg mitt snitt til å legge denne teksten ut, som en hyllest til alle kvinner.

Når dette er sagt, må jeg si at jeg ikke ser på meg selv som en kvinne, eller dame for den saks skyld. Jeg synes ordet dame virker så jålete eller kanskje litt nedverdigene. Ordet kvinne blir for meg et så "opphøyet" ord at jeg absolutt ikke kan bruke det om meg selv. Det ville jeg heller bruke om Mor Theresa eller Maria (mor til Jesus) eller andre med stor betydning.

Dette er da bare mine tanker, noen som har noen som helst formening om dette?

God works in mysterious ways!

Å dæ æ kje tull ei gong!

Takk, Gud! =)

forelska?

Leste bloggen til Gullfisken aka Twin her om dagen, må seia den var ganske genial. Vil oppfordra alle som er forelska eller betatt av nokon til å gå inn der, verkeleg interessant...

linken er:
http://gullfisken.forteller.net/

ha ein fin dag=)