Bonn, og forste dagen i Neustadt

heisann alle sammen. naa er jeg kommet til Neustadt, der jeg skal bo hos en familie i to uker. jeg har det kjempefint, og har forelopig ikke mistet noen ting (i motsetning til en annen som mistet kofferten i dag!). de siste dagene har vi gjort noe hele tiden. vi har reist med baat paa Rhinen, gaatt opp paa toppen av Drachenfelsen (dragefjellet), og mye annet. paa onsdag var vi i Köln. der var vi inni Kölnerdommen (en kjempesvaer kirke!), og vi gikk helt til topps, 509 trapper, for aa se paa utsikten. det var kjempekjekt, men vi hadde litt vondt i beina neste dag. i Köln saa vi ogsaa en kjempesöt hund, som het Püppi. Den har jeg bilde av, men jeg kan dessverre ikke vise det, siden dette ikke er min pc, saa jeg kan ikke legge inn bildene.

Paa onsdag kveld traff vi de andre prisvinnergruppene paa en eng. der fikk vi forberede det vi skulle gjöre paa Internationaler Abend. Jeg slapp aa prate tysk, saa lenge jeg sang et par sanger. Vi koste oss skikkelig paa engen, det var herlig aa faa snakke norsk igjen. egentlig har vi pratet en del norsk, men da forstaar ingen av de andre noe, saa vi har pratet mest tysk.

i gaar var vi paa Rhinen som sagt, og etter fjellturen spiste vi paa gresk restaurant. vi fikk ogsaa en halvtime til aa shoppe o.l. det var kjempekoselig. jeg koser meg virkelig! selv om det er veldig vanskelig aa prate tysk nesten hele tiden. naar vi kom tilbake til hotellet, var det om aa gjöre aa skifte klaer fortest mulig, for saa aa dra til salen der vi skulle ha Internationaler Abend. denne "festen" varte i over 3 timer! med innslag av sang, dans og foredrag fra over 30 land (jeg husker ikke hvor mange land som ble presentert, men hvem husker vel saa mange land?). etter festen hadde lederne forberedt en overraskelse, der de fremförte et eventyr. dette var kjempemorsomt! naar vi egentlig skulle gaa, ble det satt paa salsamusikk, og alle tok helt av. det var saa morsomt!

vi dro til hotellet etter en lang, men kjempemorsom kveld, og der arrangerte vi en liten "gathering" paa det ene hotellrommet. jeg maa si, grekere er kjempegode massörer! jeg sovnet tre ganger mens jeg ble massert! flaut, men kjempedeilig! vi pratet kjempemye, og koste oss virkelig. der satt vi til rundt 02.00, saa gikk alle til rommene sine. det endte opp med enda en gathering paa vaart rom, saa jeg fikk ikke sove för i 3-4 tiden. derfor var jeg kjempetrett i dag, og sovnet ganske kjapt paa toget, som forövrig tok tre timer.

vi snakkes, jeg skal pröve aa oppdatere, men jeg vet ikke naar, siden jeg ikke akkurat kan okkupere dataen deres hele tiden. föl dere frie til aa sende mail eller kommentere, det er kjempekoselig! vi prates!

tyskland, dag 2

jeg har det bra, har kommet vel frem, og har med meg all bagasjen. jenta jeg sover paa rom med er kjempekoselig, men det er litt vanskelig aa forstaa alt hun sier, siden hun bruker rulle-r i stedet for ch- lyden. jeg har heldigvis ikke mistet noen ting enda, saa jeg er glad og fornöyd. bonn er en kjempefin by, med masse hyggelige folk. det meste er faktisk billig. en del av de andre er kjempeglade i aa feste, men vi faar ikke lov til aa drikke alkohol, saa det gjör ikke saa mye. vi faar ikke gaa ut alene, bare tre og tre. men vi kan gaa ut paa byen noen kvelder, hvis vi er tre og/eller assistenten eller gruppelederen er med. jeg koser meg masse, men maa stikke..

bis dann

tschüß

Your Faithfullness (med tanke på morgendagen)

I don't know
what tomorrow brings.
Will it be
disappointing, or filled with longed for things?
I don't know
what tomorrow holds.
Still I know,
I can trust Your faithfullness.

I don't know
if these skies mean rain.
And if they do,
will they poor down blessings or pain?
I don't know
what the future holds.
Still I know,
I can trust Your faithfullness.

Certain as the rivers reach the sea,
certain as the sunrise in the east,
I can rest
in Your faithfullness.
Surer than a mothers tender love,
surer than the stars still shine above,
I can rest
in Your faithfullness.

When darkness overwhelms my soul,
when there are thoughts of doubt,
still I trust,
You are always faithful.

ALWAYS FAITHFUL!

(husker ikke hvem som har skrevet sangen)

"Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage." (Matt. 6, 34)


I morgen reiser jeg. Akkurat nå kjenner jeg spenningen i form av 30 sommerfugler i magen, og et hjerte som banker så det synes på utsiden (dette er faktisk sant). Egentlig er jeg ikke så veldig nervøs, men likevel kjenner jeg på disse sommerfuglene. Jeg er jammen glad jeg har Jesus ved min side. Hva skulle jeg vel gjort uten Ham? Helt alene i den store vide verden liksom. Jeg vil heller legge mitt liv i Hans hender, for da vet jeg i det minste at jeg ikke kan rote det til selv.

"Når han styrer båten (eller livet), så går det så bra. På veien til himmelens land."

Forøvrig må jeg kanskje nevne at veiene ikke er like trygge lenger. De kommer til å være trygge mellom 26. juni og 25. juli, men utenom denne tidsrammen ber jeg alle som er redde for liv og helse om å holde seg et stykke unna veiene.

(For de som ikke forstod dette så har jeg altså fått billappen.)

Ha en god sommer, alle sammen! Hvis tiden tillater det, skal jeg prøve å holde dere litt oppdatert om Tysklandsoppholdet mitt. Jeg kan dessverre ikke love noe, men jeg skal prøve så godt jeg kan! Hvis ikke sees vi kanskje om en måned.

1 uke igjen!

Det har aldri vært så nært som nå. Jeg kjenner hvordan sommerfuglene flyver mellom rib(be)bena på meg, det kiler sånn i magen. På en måte gruer jeg meg ganske mye også. Tenk, 18 år, og førstegangsflyver. Lurer på hvordan det blir. Jeg gleder meg så til turen, men så mye ukjent og helt alene i den store verden. Kanskje ikke så alene, men likevel, jeg har aldri flydd, jeg har så vidt vært i Tyskland før, og nå, en hel måned uten et eneste kjent menneske! "Det er farli' det" (Flåklypa Grand Prix).

Samtidig som jeg kjenner på følelsen av å være som en ensom ulv i Sibir, kjenner jeg også eventyrlysten komme snikende innpå meg. Nysgjerrigheten min overdøver liksom alle "tenk om" og "hvis at", og jeg kjenner at utforskertrangen sakte, men sikkert tar overhånd. Opplevelsene kommer trolig til å være flere enn bekymringene. Selvfølgelig kommer jeg nok til å bekymre meg halvt i hel på Gardermoen når lille meg skal finne frem på den store flyplassen, men flyturen kommer nok til å stilne de skjelvende hendene.

Nå er det bare 4- 5 måneder siden jeg fikk beskjeden om at jeg var en av de utvalgte. Når jeg så det gule brevet fra fylkesmannen i Vest- Agder, kunne jeg kjenne hvordan spenningen tok tak i meg, fra tærne og opp. Dette kunne være enten gratulerer eller beklager, det skulle komme til å avgjøre nesten hele sommerferien min. Jeg jublet som en lam mann som får gå igjen, så stor var gleden. Mor og far virket ikke så glade. Selvfølgelig ble de glade for at jeg var en av de heldige, men det betydde også at de måtte sende meg helt alene til et land jeg knapt har vært i før. Heldigvis stolte de nok på meg til å la meg reise. Takk, mor og far!

Så nå sitter jeg her. Jeg kjenner nervene sender noen ekstra elektriske impulser inni mellom, men det er enda en uke igjen. Utrolig hvor fort tiden har gått, jeg har jo fremdeles mye igjen jeg må gjøre før jeg kan dra! I tillegg er det så mye jeg gjerne vil ta med meg! Til nå har jeg bestemt meg for å ta meg klatreutstyret, og kanskje danseskoene, men da kan jeg kanskje ikke ta med meg rulleskøytene! Jeg vil så gjerne ha med meg mine kjære firhjulere! Tenk så fantastisk å suse gjennom gatene en tidlig morgen i Neustadt.

Hvis du fremdeles lurer, så gleder jeg meg altså til turen. Jeg har fremdeles noen småting jeg må ordne før jeg kan dra, men det begynner å minke på dem også. Det verste er jo unnagjort (flybilletten tur/retur Sola- Gardermoen). Nå må jeg bare pakke, skrive et lite foredrag om Norge, finne et innslag til Internationaler Abend og div. innkjøp/pengevekslinger. Om en uke vil jeg på denne tiden være på Gardermoen. Forhåpentligvis sitter jeg på en benk med noe mat, men magefølelsen sier at jeg løper rundt for å finne ut hvor jeg skal sjekke inn. Uansett hva jeg gjør, så er jeg på vei til Tyskland, enten jeg er klar eller ei. Gleden er størst, reisefeberen større (akkurat nå).

Føl deg fri til å ønske meg lykke til. Jeg lover å legge ut noen bilder og skrive litt om turen når jeg kommer hjem. Kanskje får jeg tid til å skrive litt når jeg er i Tyskland også, hvem vet?

VENNER

Venner er som blomster - de er fargerike.
Venner er som musikk - de roer nervene mine.
Venner er som stjernene - de får meg til å løfte blikket.
Venner er som en tegneblokk - når jeg gjør noe dumt, får jeg begynne med blanke ark igjen.
Venner er som dans - jeg får lov til å føle meg fri.
Venner er som sang - de gjør meg glad.
Venner er som et piano - de fjerner bekymringer og aggresjon.
Venner er som en mor - jeg kan komme når som helst, for hva som helst.
Venner er som Guds ord - de gir meg håp.
Venner er som en familie - jeg kan komme som jeg er.

Venner krever ingenting, de bare er der, og tar imot meg når jeg trenger dem.
Forhåpentligvis føler de det samme.
Jeg ville bare si hvor mye mine venner faktisk betyr for meg.

Takk, for at dere er de dere er, jeg er så utrolig glad i dere, at ord ikke strekker til!

Stor klem til alle venner, fra Silje=)

STOOOOOOORT!!!!!!!!

Alle veit at eg ikkje er noko datageni. Det har eg aldri vore, og kjem truleg aldri til å verta det heller. No har det seg sånn at eg greide å få virus på dataen min, noko som har plaga meg i fleire veker no. Eg fekk det ikkje vekk, og det gjorde ingen andre heller. Derfor hadde eg eigentleg gjeve opp heile greia, og håpa eigentleg berre på at det ikkje skulle gjera noko skade. Det gjorde det sjølvsagt, til min store fortvilelse (det var tross alt eit virus).

I dag byrja det ganske greitt, einaste var at eg ikkje klarte å endra startsida på internett, og at det gjekk ganske treigt, for ikkje å nemna alle pop-upane som kom i tide og utide, med tilbod eg absolutt ikkje ville ha (les: sex- tilbod og casino). Hadde eg berre kunna fjerna det hadde eg gjort det frå fyrste pop- up. Så, medan eg sat ved dataen, fungerte plutseleg mest ingenting, og eg var nøydd til å restarta heile pcen. Når eg hadde fått han i gang att, køyrde eg ein scann, og fann 9 trojanarar. Oh no!!

Heldigvis så har eg faktisk mine lysglimt av og til. Eg skreiv av eine namnet på eine trojanaren, for den såg ut til å vera vidareutvikla eller noko (ikkje spør korleis eg kom på det, men det falt meg no inn i alle fall). Så eg skreiv dette inn på startsiden.no og søkte. Då kom eg til ei skildring av nett denne trojanaren. Det viste seg å vera ein Puper, noko som kopierer seg sjølv kvar gong explorer vert opna. Dette førte jo sjølvsagt til ein del virus sjå meg.

Så kom lysglimtet. Det stod at Puperen vart sletta kvar gong dataen vart skrudd av, og at den dermed vart automatisk gjenoppretta, sidan den låg i System32. Hjernen arbeidde på heilspreng, for dette går det jo an å skru av! Med litt hjelp frå internett fann eg ut korleis eg gjorde dette, skrudde av automatisk gjenoppretting, og restarta dataen.

Halleluja! Det fungerte faktisk! Så var det berre å endra startsida, setja på automatisk gjenoppretting att, og køyra ein scann for sikkerhetsskuld. I'm free for virus!! YEEEEEEY!!


Det var vel alt om mitt framskritt i data-verda, håpar eg får fleire slike!

My Heart Belongs To Daddy AND Mommy!

favorisering, tenker du kanskje nå. det tenkte hvertfall jeg når jeg skrev det. sannheten er nemlig at jeg er like glad i både mor og far, uansett hvordan jeg vrir og vender på det. hva hadde jeg vært uten foreldrene mine? for det første, jeg hadde ikke vært til, det hadde vært umulig. men dette er ikke alt. det er nemlig mor og far som har lært meg hvordan jeg skal oppføre meg, hva som er snilt og hva som er slemt. uten dem hadde jeg kanskje vært en bortskjemt liten drittunge som ingen ville være med. takket være dem, så har jeg nå masse venner, fordi mor og far lærte meg forskjellen på rett og galt.

jeg er virkelig glad i foreldrene mine, selv om det absolutt ikke alltid virker slik. det hender for ofte at jeg hyler og skriker og kjefter på dem, når det som skjer egentlig er min feil. problemet er bare at det er så greitt å ha noen å kjefte på når man er skuffet, sint eller lei. mor og far har alltid vært der, uansett, og det er de fremdeles. så når jeg kommer hjem, sint og lei, så går det utover dem. og resten av familien også da, selvfølgelig. ofte tenker jeg at jeg så gjerne vil uttrykke at jeg faktisk er glad i dem, selv når jeg kjefter og smeller. så, nå nettopp, begynte jeg bare å skrive en blogg, og det du leser nå, er resultatet.

mor og far betyr virkelig mye for meg. måten de stiller opp og støtter meg, gjennom tykt og tynt, jeg er dem evig takknemlig. dessverre virker det ikke slik. responsen de får når de prøver å vise at de bryr seg om meg, er så altfor ofte klaging og kjefting. jeg kan bare ikke noe for det. de er der, når jeg trenger noen, men min måte å uttrykke dette på, blir alltid syting og kjefting. hvorfor? nei, du kan så spørre, jeg har ofte spurt, men enda har jeg ikke fått noe svar. egentlig tror jeg aldri svaret kommer. mor og far må nok bare venne seg til det, dessverre. men en liten oppmuntring til dem: jeg jobber med saken.

fram til jeg får kontroll på sinnet mitt, og fram til jeg klarer å se at mor og far bare stiller opp når jeg trenger dem, så ber jeg dem om å holde ut. jeg vet at jeg kan være utålelig, og at til tider er det nesten ikke mulig å være i samme rom som meg. men hold ut! jeg vil endre dette. jeg skal hvertfall prøve.

jeg er kjempeglad i dere, mor og far! odd og elise også, dere må tross alt også holde ut med meg.

Dagens oppgave...

Far får får får får får ikkje får får får lam

sett inn desse teikna:
.,,?

setningen er logisk.

(å for dei som kan denne - vent litt med svaret, så andre kan få tenkja litt på denne=)

rettelse..

jeg beklager virkelig den megastore feilen jeg presterte å skrive i gåten på forrige innlegg. det jeg ser frem til hver vår, ble plutselig beskrevet med fargen gul, i stedet for oransje, som faktisk er fargen til sopebilen! sopebilen er altså ikke gul, men oransje. forhåpentligvis er dette siste gang jeg lir av fargeblindhet, neste gang skal jeg se nøynere på sopebilen.. =)

hehe..

nå er det vår, tralalala...

Ja! nå er endelig våren kommet, og jeg kjenner hvordan humøret stiger i takt med varmen. ingenting kan ødelegge denne flotte årstiden. hør bare hvordan fuglene kvitrer, og hvordan barna roper og ler. er det ikke fantastisk? kjenn den deilige luften, og se hvordan morgendugget ligger i gresset om morgenen. jeg simpelthen elsker det. nå trenger vi ikke lenger pakke oss inn i svære jakker og skjerf, eller gjemme oss under paraplyen (okey, så regner det litt enda). jeg blir i utrolig godt humør av våren!

det er rart å se på hvordan alt våkner til liv. om vinteren er alt dette dekket i hvitt, men når våren kommer, da springer blomstene ut, knoppene på trærne spretter, og trekkfuglene kommer. med dem sies også fugleinfluensa å komme, men denne bekymringen tar vi når den kommer, hvis den kommer. selv kjenner jeg at alt det yrende livet finner en vei inn til meg også. det er nesten som om jeg våkner fra dvalen selv. ut til det yrende livet, for å oppleve at solen skinner på meg, og verden smiler.

av alle vårtegn, må jeg si at jeg har en favoritt. når første halvvarme dag kommer etter vinteren, da begynner jeg å vente. jeg venter på noe gult. dette gule pleier komme til gaten gaten der jeg bor, og når den gjør det, da kan ingen fjerne smilet mitt. dette er nemlig våren for meg. jeg løper ut så fort det er fint vær, og storkoser meg. løper, går, snurrer og er med venner. dette er virkelig vår.

noen som vet hva det mystiske gule er?

føl deg fri til å tippe, jeg håper, og tror at de første vil tippe feil... =)

happy!! =)

I dag er jeg glad, kjempeglad faktisk. Jeg stod opp klokken 08.00 i dag morges, for å lese på bilteorien, og ta noen siste prøver på internett. Så reiste jeg, mor og søsteren min (Elise) til Forus, for at jeg skulle ta teoriprøven. Selv følte jeg ikke jeg var særlig nervøs, men når jeg tenker etter, så var jeg ganske så forvirret der og da. Heldigvis fikk jeg god hjelp av damen i skranken, siden jeg ikke en gang fant tastaturet til pc' en (det viste seg at det ikke skulle være tastatur..). Jeg startet prøven, og så til min store glede at jeg hadde 90 minutter på meg. "God tid", tenkte jeg, og stresset derfor ikke med å bli ferdig. Når jeg hadde gått gjennom alle spørsmålene, trykket jeg på avslutt, avslutt, og virkelig avslutt (det kom opp tre ganger, seriøst!).

"Gratulerer, du har bestått!"

Lykkelige Silje fikk med seg en papirlapp som bevis, og gikk lykkelig ut av rommet. Mor og Elise kikket på meg med store øyne. "Har jeg genseren på vrangen?" tenkte jeg. Det viste seg imidlertid at grunnen til deres utrolige ansiktsuttrykk var tidspunktet jeg kom ut på. Jeg hadde nemlig ikke vært inne lenger enn 12 minutter, 12 minutter! Snakker om hastverk, men jeg bestod da hvertfall, og takk og lov for det!

Så dro vi til IKEA for å feire. Mor er stor på det der, så vi fikk både middag og handletur, til min store glede. Jeg var utrolig sulten! Mens vi satt på restauranten, ringte telefonen min. Linsene mine var kommet, og jeg kunne komme og hente dem! Omtrent ti sekunder etter ringte det igjen; jeg måtte få opplæringstime. Opplæring i å ta på linsene... Det var faktisk vanskeligere enn jeg trodde!

Når jeg kom til optikken, tenkte jeg at det skulle gå kjempefort, men den gang ei. Å holde øyet åpent, samtidig som du ikke skal blunke, og i tillegg trykke innpå linsa, det er faktisk vanskelig. Hvertfall de første gangene. Jeg tror jeg brukte ti minutter første gang jeg skulle sette på linsene. Andre gangen gikk det heldigvis raskere. Så gjenstår det bare å se hvordan det går de neste morgenene.

Som om ikke dette var nok, hadde jeg også kjøretime i dag. Trett og god, tenkte jeg at dette ikke kom til å gå så bra. Inn i Sandnes midt i rushet, det kunne ikke love mye godt. Heldigvis gikk det faktisk greitt. I tillegg fikk jeg enda en gledelig nyhet, denne gangen fra kjørelæreren min. Jeg kommer under gjennomsnittet med kjøretimer! Han mente selv det var ganske utrolig siden jeg ikke hadde kjørt hjemme før jeg begynte hos han. Er jeg fornøyd, eller? Så nå gjenstår bare noen få ganger til, så er det oppkjøring på gang.

Dette er hva jeg kaller en bra dag!

Håper det blir flere slike...

Saron i kveld - kommer du?

Selv om det er påske, tar ikke alle fri. I kveld er det møte på Saron kl. 20.00. Jeg utfordrer alle til å bruke litt av ferietiden sin, og dra på Saron i kveld, det blir kjempe! Håper virkelig noen andre også skal, for foreløpig vet jeg ikke om noen... Så vær så snill, kom!

"Æg kjæme, kjæme du?"

snakkes i kveld, stedet er Saron, klokka er åtte (20.00).

jeg slenger meg på bølgen..

i det siste har jeg surfet litt rundt på forskjellige blogger for å se litt på hvilke tema som faktisk går igjen. det slo meg at de fleste skriver om dette med gutter og jenter, hva det andre kjønnet forventer, eller hva de ser på og slikt. selv om jeg ofte går mot strømmen med vilje (jeg heter tross alt silje;), har jeg denne gangen tenk å gjøre som andre bloggere. temaet for bloggen denne gangen vil altså bli gutter og jenter.

hvorfor er vi så opptatt av dette? er vi redd at de rundt oss ikke skal like oss, eller vil vi bare være likest mulig andre? jeg tror ikke det er det at vi vil være som "alle andre", ei heller ikke bare det at vi er redd andre ikke skal like oss. mye av dette handler om aksept, tror jeg. vi vil så gjerne være venner med alle, ingen av oss ønsker å være alene. når vi er med venner, føler vi oss elsket, at noen bryr seg om oss, at de viser at de aksepterer og respekterer oss for de vi er.

jeg føler det hvertfall ofte slik. hvis jeg er med noen der jeg føler at jeg må konsentrere meg for å være slik de vil jeg skal være, så har jeg det ikke gøy. det handler om å finne sine sanne venner. de rundt oss som vil ha oss akkurat slik vi er, med våre positive og negative sider, med styrker og mangler. hvis vi finner disse, da er vi virkelig heldige, og da blir vi trolig også lykkeligere. da gleder vi oss til neste gang vi treffer dem igjen, for de er så snille med oss, og de bryr seg, ikke på en falsk måte, men med ekte kjærlighet.

egentlig betyr det ikke noe om disse sanne vennene våre er gutter eller jenter, så lenge de vil ha oss som vi er. hvorfor streber vi da fortsatt etter at noen av det motsatte kjønn skal oppdage oss? dette ligger innebygd i oss. vi er skapt som mann og kvinne, til å dele våre liv med noen vi elsker. innerst inne vet vi alle dette, enten vi vil det eller ikke. dette er grunnen til at vi søker og håper på å finne "den ene" som er skapt for nettopp meg, eller deg. hvis vi da en dag treffer denne ene, uten å kanskje vite om det, er det da viktig at vi ikke spolerer denne sjansen. dette ligger nok i bakhodet på alle og enhver når vi treffer nye personer, eller for den saks skyld gamle bekjente.

så kommer det store spørsmålet, og dagens utfordring:
hva søker vi etter?
eller, hva søker DU etter?
hvordan ser drømmekvinnen/-mannen din ut?
har du noen bestemte kriterier?

si det, da vel, kanskje finnes det en blogg- leser der ute som er den perfekte for deg? ta en sjans, grip dagen (carpe diem!) og se hva som skjer, for å sitere TV2.

ha en hyggelig påske alle sammen, og ikke glem hva påsken egentlig handler om!
(nei, den handler ikke om påskeharen og egg fylt med godteri;)

skal, skal ikke?

bare et spørsmål jeg vil stille, uten noen som helst tanke på å si hva jeg faktisk prater om. rett og slett en liten undersøkelse, og selvfølgelig litt hjelp til en avgjørelse.. så..
skal jeg, eller skal jeg la være?

valget er ditt..

Tenk deg nøye om...

Før du svarer på dette vil eg at du skal tenkja ei god stund. det eg lurer på er:

Dersom du kunne endra ein ting i verden, uansett kva, kva ville det vore?

18- årsdagen

så har det altså skjedd. for ikke så altfor lenge siden, var jeg 15, og ble konfirmert. nå har jeg altså blitt 18. tenk så fort tiden går, for en liten stund siden ble jeg født, om en liten stund er jeg død. plutselig har jeg så lite tid, det har vi alle. uansett, tilbake til tema. 18- årsdagen min, det var en utrolig interessant dag. jeg ville ikke byttet den med noe som helst, tror jeg. det var en helt fantastisk dag, med masse gode venner som kom. den dagen kommer jeg til å huske utrolig lenge, om ikke hele livet.

jeg antar det finnes noen nysgjerrige sjeler der ute, som lurer på hva som hendte, og hvor mye av det som stod på ønskelisten min jeg faktisk fikk. derfor tenkte jeg å legge ut en liste over de tingene jeg fikk, samt noen flere, så sant jeg husker det.

her er lista over de tingene jeg fikk:
- en kalv, helst med boplass på en gård
- en ekstremtsstorkjempesværribbeknusende(kanskjeikkesåhard)fantastiskkongedigg-klem
- et lam, godt med adresse på en gård
- en 2m høy ballongklovn (fikk låne broren min sin)
- deg=)
- en klem som snurrer så fort rundt at jeg blir svimmel
- "surre" fremført av spurven
- gratulasjon over telefon
- bil
- tur med venner (slekt teller)
- filmkveld
- hårstriping sammen med venner
- kinotur
- badetur
- telttur
- skikkelig svingskjørt (da skal jeg gå i skjørt!)
- hip hop klær(yo liksom)
- en rose sammen med et selvkomponert dikt ;) (kom igjen folkens!)
-album med bilder i
- ny lekseperm, ikke rosa!
- skogstur
- overraskelsesgave (de er kulest!)
- klem av en okse
- høyhopping
- en skikkelig koseku
- joggetur med en skikkelig trimmet hund
- hyttetur
- filmmaraton (hos noen andre..)
- putekrig
- vannkrig
- et stort smil
- en stor eske med noe lite i (uten makaroni denne gang?=p)
- en natt under åpen himmel
- tur til skøytehall
- topper/ t- skjorter (kjekt å ha...)- cd- er (alltid gøy)
- skrivetingeling (for å sitere Tørring)
- webkamera
- penger
- lys/ lysholder
- kinobiletter
- koselige kort

jeg frykter å ha glemt noe.. hvis noen føler seg glemt; beklager, å vær så snill å skriv det som kommentar!

alt i alt var det litt over 30 stykker hos meg på lørdag. det var utrolig gøy, syntes jeg. forhåpentligvis er jeg ikke alene om dette. på en måte føltes det litt rart, å krysse folk fra Hå med folk fra Stavanger og Sandnes. jeg hørte hvertfall en del reaksjoner på det. heldigvis virket det som om det gikk fint. jeg satt der og tenkte hvor utrolig glad jeg er i alle sammen, og hvor takknemlig jeg er for at jeg har fått lov å bli kjent med dem. det var en helt fantastisk opplevelse, som jeg håper alle får oppleve en dag.

det tror jeg var alt jeg hadde å si om den dagen. plutselig stoppet det liksom opp i hodet mitt. håper det hjalp litt på nysgjerrigheten hvertfall. nå kan dere heller undre dere på hvordan de greide å oppfylle disse ønskene mine. noen av dem virket nemlig ugjennomførbare for meg. men ingenting er umulig - tydeligvis.

Dear Santa...

Etter ønske fra vår alles kjære Ragnhild, skal jeg nå legge ut ønskelisten min her. Jeg må advare, ønskene mine er ikke like lette å oppfylle...

- en kalv, helst med boplass på en gård
- en ekstremtsstorkjempesværribbeknusende(kanskjeikkesåhard)fantastiskkongedigg-klem
- et lam, godt med adresse på en gård
- en 2m høy ballongklovn
- deg=)
- leksefri
- automatisk oppgaveskriver (innstilt på 5 eller høyere)
- en klem som snurrer så fort rundt at jeg blir svimmel
- et kor som fremfører "Johnny has a head like a pingpong ball"
- "surre" fremført av spurven
- shorts (trenger faktisk det i kalde nord også)
- gratulasjon over telefon
- en person som kommer skrikende nedover gata for å si hei
- eksamenssletter
- bil
- bestått teoriprøve
- shopping- pikkolo
- i pod (hihihi)
- klisterhjerne (bokstavelig talt, altså ikke spillet)
- tid
- min egen superskumle berg og dal- bane
- min egen "david" (spør sparrow)
- massasjemaskin
- god humor
- dådyrblikk (da får jeg alt jeg peker på!!)
- mot
- nuppefjerner
- laptop
- el- piano
- studio
- digitalkamera fra prix'en
- tur til Bergen!!!!
- tur med venner (slekt teller)
- filmkveld
- sjåfør for en kveld (eller to)
- lenger sommerferie
- linser (ikke som i matlinser, men kontaktlinser)
- hårstriping sammen med venner
- kinotur
- badetur
- klatretur
- telttur
- harpe (til å spille på)
- harpetimer (spilletimer)
- bikini (hihi)
- skikkelig svingskjørt (da skal jeg gå i skjørt!)
- hip hop klær(yo liksom)
- fritimer på begynnelsen av skoledagen, og på slutten
- pianotimer til neste år også
- danseseminar
- en rose sammen med et selvkomponert dikt ;) (kom igjen folkens!)
- bedre busstilbud på Lye
- album med bilder i
- ny lekseperm, ikke rosa!
- skogstur
- overraskelsesgave (de er kulest!)
- klem av en okse
- høyhopping
- en skikkelig koseku
- joggetur med en skikkelig trimmet hund
- isbrévandring
- hyttetur
- en dag på gokartbanen
- en tur i simulator
- filmmaraton (hos noen andre..)
- putekrig
- vannkrig
- et stort smil
- en fotosession med tema "grimaser"
- en stor eske med noe lite i (uten makaroni denne gang?=p)
- lange sommerkvelder
- sen sommerkveld med gitarspilling ved et bål
- en natt under åpen himmel
- snø til å lage engler i
- en heftig tur på akebrett
- pressekonk med akebrett
- en laaaaaaaang, svingete bakke til å ake ned
- tur til skøytehall
- powerball
- yogaball (sånn stor gymball altså..)
- jentekveld (med adgang for gutter) med ansiktsmaske og en dårlig film..
- topper/ t- skjorter (kjekt å ha...)
- "tennis- kjole" (sånn strand- ting, til å spille volleyball i!! helst brun...hihi)
- dongeribukse, som faktisk passer...
- cd- er (alltid gøy)
- skrivetingeling (for å sitere Tørring)
- nye rollerblades! (abec 7 på obs.. hint hint..=))

skal oppdatere så fort jeg kommer på mer... må la fantasien løpe løpsk... =)

God "shopping- tur"!!

Party party..

Wow, to innlegg på ein dag, det må nesten vera ny rekord! Uansett, no har eg kome fram til kva eg skal gjera neste lørdag. Så, til alle som lurer, det vert ope hus på Lyefjell 1. april, truleg frå 20.00 og utover. For alle interesserte; møt opp! (men du kan godt gje meg eit hint om at du kjem, dersom du ikkje heller vil overraska meg.. =)

Då talast me, eller?

Kan du ikkje vegen, så spør meg eller heng deg på nokon..=)

(har redigert denne bloggen, ja..)

Torsdag ettermiddag

Ja, nå undrast de kanskje. Kva skjedde eigentleg? Eg må seie, eg hadde ikkje forventa at kommentarane skulle koma så fort, så eg er litt treig å oppdatera. Beklager. Men no kjem i alle fall det alle har lurt på.

Det var ein torsdag ettermiddag i mars. Sola skein, men vinden blåste, så det var heller kaldt ute. Eg var på veg heim frå skulen, og var nett komen til togstasjonen. Det var framleis ei stund att før toget skulle koma, så eg sat meg ned inne i skuret, og sendte nokre meldingar. Der og då var eg utruleg takknemleg for å ha mobilen.

Så kom toget, og eg gjekk bakover, slik at eg skulle rekkja bussen heim når eg kom til Bryne. Eg tenkte tanken eg ofte har frykta, og ville derfor skunda meg å hindra dette. Mobilen var allereie på veg til lomma. Så hende det noko som aldri har skjedd før. Eg glapp mobilen, og såg til min store skrekk at han hamna under toget!

Kva gjer eg no, tenkte eg. Togkonduktøren hadde sett kva som skjedde, og eg spurde om eg kunne henta mobilen før toget reiste. Kven andre enn eg kraup inn under toget, fann mobilen og kravla meg opp på perrongen att? Så tørka eg snøen av han, tok med meg sekkane mine og gjekk nøgd inn på toget. Mobilen var redda, og eg hadde sett toget frå eit nytt perspektiv - frå undersida.

Når eg fortalte dette til far, var fyrste reaksjonen "Du er sprø!". Kanskje er eg det, men eg har framleis mobilen, og eg rakk toget, så det kan ikkje vera så altfor gale?

Lurer på om eg får kommentarar på denne bloggen og...?
hehe...

Ja, dette var ei lita oppdatering om kva som skjedde med meg ein torsdag ettermiddag i mars. Er det nokon der ute som har vore utfor det same?

Nytt perspektiv

I dag har eg opplevd noko særs få kan kjenna seg att i. Eg er faktisk den einaste eg veit om som har gjort dette. Dessverre er det nok ikkje noko å vera stolt av, heller flau? Heldigvis eig eg ikkje skam for det eg gjorde. Eg tykte heller det var morosamt. Så mange gonger har eg gått og tenkt på at det faktisk kunne skje, og ofte har eg frykta det og. Det var tilfellet i dag og, og derfor tenkte eg at eg skulle vera på den sikre sida, og hindre dette i å kunne skje. Dessverre var det nett dette som gjorde at det hende.

No undrast du kanskje kva eg har gjort. Det kan eg godt forstå, og derfor er eg særs frista til å ikkje fortelja det no. Eg vil faktisk stilla eit ultimatum, sånn berre for morosamt! Tanken høyrdes så festlig ut at eg greier ikkje la vera. Derfor seier eg som så:

Dersom eg får 24 kommentarar (eller meir) på denne bloggen, skal eg fortelja kva eg opplevde.

Irriterande blog? For ein gongs skuld kommenterer kanskje fleire av dei som er innom sida mi? Eller? Eg kan i alle fall håpa. Kanskje er det nokre nysgjerrige sjeler der ute som berre ventar på å få veta kva ei jente frå Lye kan ha opplevd ein torsdag i slutten av mars. Vel, vent og sjå, og kommentér gjerne... ;)

- Dette vert spanande, gutar og jenter!