Blogg i farta!

Nesten et døgn hjemme til ompakking, så er det på farta igjen. Likevel følte jeg for å si et par ord om uka som gikk. Den siste uka har jeg nemlig vært med på noe veldig spesielt. For noen måneder siden ble jeg nemlig spurt om jeg ville være med bandet Mission on Road (MOR) på turné en uke denne sommeren. Selvfølgelig sa jeg ja til dette, noe som resulterte i en uke med sang, moro, nye venner og evangelisering.

Etter arbeid på lørdag sist uke dro jeg og min kjære far til Kristiansand, som var avreisestedet tidlig neste morgen. Far reiste hjem etter å ha satt meg av på Ansgar, mens jeg, Thomas og Cecilie kom oss til Martin (som vi skulle overnatte hos) i totiden samme natt. Tidlig neste morgen bar det av sted. Vi plukket opp resten av bandet langs veien og dro til Tønsberg. Her regnet det store deler av dagen, noe som resulterte i en litt amputert konsert. Det var likevel en gøyal dag. Jeg skal innrømme at jeg var litt spent på hvordan det skulle være å komme utenfra inn i dette bandet, men jeg ble "en av gjengen" helt fra starten. Slik tror jeg også Jan Eivind også følte det.

Neste dag bar det videre til Skien, der vi fikk hatt en full konsert med nydelig vær. Siden vi bare hadde hatt en eneste øvelse før turneen (i hvert fall som jeg fikk vært med på), så ble denne konserten litt usikker. Noen av sangene kunne jeg nesten ikke huske å ha hørt en gang, men etter en uke på veien, satt de som spikret. Konserten i Grimstad var også litt preget av usikkerhet for meg, men alt i alt var det gøy. Her gjorde også Eli Anne en gjesteopptreden på "End of the Beginning" - fantastisk, Elihu!

Når vi kom til konserten i Mandal og utover, ble det egentlig bare mer og mer gøy. Sola skinte resten av turneen, humøret var på topp hos oss alle (tror jeg?) og publikumet var oppmuntrende. Vi traff mange ulike mennesker, mange spesielle og fascinerende og mange herlige, oppmuntrende mennesker. Deriblant traff vi en klovn i Stavanger som gjorde at jeg brøt ut i latter hele tiden, mens vi i Haugesund traff noen fantastiske narkomane som syntes det var fantastisk at vi kom og hadde konsert der. Evangeliet ble spredt, ikke bare ved hjelp av musikken, men også ved hjelp av flyersene som Marita hadde laget. Disse hadde vi 1500 av, men når turneen var slutt, var disse borte.

Videre på turneen må det nevnes at vi (dvs. jeg og Ole) badet på Orrestranden. Dette var heller lite planlagt og førte til våte dongeribukser, en smule gjennomsiktige boksere og mye latter, men det var moro. Videre var vi også i Bergen, hvor vi fikk et helt hus for oss selv det første døgnet. Dette førte til mye moro. Deriblant kan det nevnes at Ole og Svein Atle fant en fjernstyrt bil som de ikke helt hadde kontrollen på, Marita fikk alle treperlene sine spredt utover hele gårdsrommet og Silje som knakk en tann fordi hun hoppet fra verandaen og ned på trampolinen. Mye moro og mye humor var det i alle fall.

Så kom avreisedagen, og alarmen var satt til klokka 05:15 (frokost var 05:30). Å stå opp på et så ukristelig tidspunkt var det imidlertid mange som slet med. Deriblant må det nevnes et par kommentarer: "puster hun?" "Når jeg hørte at de ropte, så tenkte jeg: oi, er hun død?" Det har visst aldri vært lett å stå opp så tidlig. Likevel kom vi oss av gårde, og en relativt lang tur ble egentlig kort, siden alle sov på veien. Når vi var kommet til Ålgård, var klokka 10:45, og Silje takket for seg, mens resten reiste videre til Kristiansand og omegn.

Nå sitter jeg her hjemme, trett og sliten, lykkelig, men trist og tenker tilbake på en fantastisk uke, med noen helt spesielle, fantastiske mennesker som jeg nå har fått som mine venner. Uten disse menneskene hadde uken aldri blitt den samme. Hvem andre enn Marita skulle jeg shoppet med i Bergen, eller hvem andre enn meg og Ole kunne hatt det så gøy med bunnen av monitorkassa (med hjul, vel å merke)? Jeg har bare en ting å si: TAKK FOR EN FANTASTISK UKE, JEG SER SÅ UTROLIG FREM TIL NESTE ÅR! DERE ER HELT FANTASTISK SUPRE, JEG DIGGER DERE SÅ SINNSYKT, OG SAVNER DERE SÅ MYE AT DET GJØR VONDT!