Det er en rar situasjon - når noen rundt en mister noen de er glade i.
Plutselig blir alt så meningsløst.
Alle ordene blir så tomme, uten betydning liksom.
Uansett hva en sier, kan en ikke gjøre noe med det som har hendt.
En kan ikke hente den avdøde opp fra graven igjen.
Hva skal en si?
Jeg er lei meg, går det bra med deg?
Disse ordene blir nesten uten betydning.
Det er ingenting en kan gjøre for å få personen glad igjen.
Selv hvor mye en ønsker, kan en bare se på.
Sitte å synes synd på personen, og prøve å uttrykke dette.
Hva med en klem?
Ikke alle liker å klemme.
Kanskje gjorde de det en gang, men nå lenger.
Jeg er skikkelig dårlig til å takle sånt.
Sorgen kommer krypende, men det er så lite jeg kan gjøre.
Jeg har lyst å gråte med, men jeg våger ikke.
Hvorfor skulle jeg gråte?
Tårene hadde kommet - tro meg.
Men hva hadde det hjulpet?
Den stakkaren som sitter der, tynget i sin sorg,
den har vel nok med seg selv.
Det hjelper ikke for den at enda flere gråter.
Nei, sorg er en rar ting.
Jeg finner ikke ut av det.
Egentlig tror jeg ikke jeg noen gang kommer til å takle dette.
Det er nok ingen modningssak det der.
En må nok bare gråte.
Gråte, og be.
Det er når en gråter at håpet får bedre plass i hjertet.
Beklager, om jeg bare kunne gjort noe for deg, hva som helst!
Det er så vondt å se din sorg!
Jeg vet jeg har sagt det sikkert tusen ganger, men jeg er her for deg.
Beklager igjen.
Glad i deg!
mandag, februar 13
lørdag, februar 4
GRUS
eg ser meg rundt,
og ser
mange menneske
med liv
lagt i grus.
kor fort
ting kan skje.
ein telefon,
eit blikk,
eit ord.
tomt
sjokk
ein kjenner
ingenting.
ein kjenner seg
kald.
ein kjenner seg så
einsam.
åleine
ingen forstår
blikk
avslører
medkjensle
men veit dei kva
ein går gjennom?
tiltakslaus
utan ord
utan glede
kva gjer ein no?
ein klem,
ingen ord
ei tåre,
ikkje snakk
eit blikk
retta
mot himmelen
gjev
nytt håp
til liv
lagt
i grus
og ser
mange menneske
med liv
lagt i grus.
kor fort
ting kan skje.
ein telefon,
eit blikk,
eit ord.
tomt
sjokk
ein kjenner
ingenting.
ein kjenner seg
kald.
ein kjenner seg så
einsam.
åleine
ingen forstår
blikk
avslører
medkjensle
men veit dei kva
ein går gjennom?
tiltakslaus
utan ord
utan glede
kva gjer ein no?
ein klem,
ingen ord
ei tåre,
ikkje snakk
eit blikk
retta
mot himmelen
gjev
nytt håp
til liv
lagt
i grus
torsdag, januar 26
På shopping med gutta...
I går var jeg og "the gang" på shopping. Jeg og venninna mi har alltid storkost oss på shopping, og denne gangen var ikke noe unntak. Men annerledes, det var den. Gutter er nemlig noen helt andre skapninger enn vi jenter. Dette var noe vi raskt merket oss, og som gjorde hele shoppingturen betydelig mye morsommere.
Gutter er noen rare dyr. Som regel er de veldig lette å lese, men likevel kan de finne på så mye rart at en vet liksom ikke helt hvor en har dem. Jeg og venninnen min hadde selvfølgelig hørt alt dette om at gutter ikke liker shopping, og at de som regel går inn, kjøper det de har sett seg ut i reklamen dagen før og drar hjem. Til alle shoppingglade jenter kan jeg nå melde at dette ikke stemmer. Det stemte hvertfall ikke med de to vi hadde med oss.
Jeg har alltid trodd at gutter brukte minst mulig tid på å velge ut klær. Igjen må jeg innrømme at jeg tok skammelig feil. På den tiden en gutt velger ut en bukse, kunne en jente valgt ut tre! Jenter går som regel inn i prøverommet, prøver plagget, studerer og eventuelt kritiserer det utvalgte plagget og bestemmer seg der og da om hun skal velge eller vrake. En gutt derimot, kan gjerne prøve samme plagget tre- fire ganger uten å klare å bestemme seg om det er vinnerplagget.
Er det mulig, tenker kanskje du? Jeg må nok bare nikke på hodet, og sende guttene et beundrende blikk. Tålmodighet har de nå hvertfall. Jeg har aldri før sittet så lenge i en butikk- sofa og kommentert samme plagget. Men jeg må si, når de først velger ut en bukse eller genser, så velger de hvertfall den som ser best ut! Ganske gøy egentlig, å se hvordan gutter fungerer på shopping.
Men ærlig talt, gutter, når dere ser en bukse dere synes er fin, og dere trenger en bukse, hvorfor går dere ikke inn og prøver med en gang? Som regel må dere gå forbi butikken flere ganger, og helst på to forskjellige shoppingturer, før dere vurderer å prøve. Da må dere selvfølgelig regne med at kanskje akkurat den buksa er utsolgt, eller fjernet på en annen måte. Det handler om spontanitet og et godt øye for passende klær.
Selv hvor mange finurligheter jeg kan trekke frem om gutter og shopping, må jeg si, jeg hadde gjort det igjen. Skal dere på shopping en dag, så er jeg med, for noe så morsomt har jeg ikke vært borti på lenge. "Ser jeg dum ut i denne?" "Skal den være så stram på armene?" "Jeg liker ikke de lommene!" Dere er bedre underholdning enn tv'en (siden den er så mye til underholdning..).
En annen ting er jo det å se gutter eksperimentere med klesstiler. Dette er et absolutt tips til de fleste gutter; eksperimenter med hvilke typer klær dere passer. Kanskje trodde du at dress var det du passet best, men det kan godt hende du faktisk passe hawaii- skjorte bedre. Hvordan skal du finne ut av det uten å prøve deg frem? Dra gjerne med en jente eller to som kan si hva de mener. Og husk, at selv om jentene ler, så er det ikke dermed sagt at de ler av deg. I visse guttebutikker ligger det nemlig forskjellige typer magasiner, som kan være uhyre morsomme å lese i.
Så kom igjen, gutter! Våg dere litt frempå, dra med dere en jente eller to på shopping, eller varier date-typen litt og dra jenta med ut på shopping. Hvem kan vel si nei til en søt gutt som prøver og eventuelt feiler med stil- eksperimentering?
Hopp uti det!
Jeg ønsker dere alle lykke til, og melder meg frivillig til å være med på shopping!
(Til de av gutta som føler seg trufne eller såret av dette innlegget: bloggen er skrevet med en viss bruk av ironi og humor, ikke ta til dere så mye...)
Gutter er noen rare dyr. Som regel er de veldig lette å lese, men likevel kan de finne på så mye rart at en vet liksom ikke helt hvor en har dem. Jeg og venninnen min hadde selvfølgelig hørt alt dette om at gutter ikke liker shopping, og at de som regel går inn, kjøper det de har sett seg ut i reklamen dagen før og drar hjem. Til alle shoppingglade jenter kan jeg nå melde at dette ikke stemmer. Det stemte hvertfall ikke med de to vi hadde med oss.
Jeg har alltid trodd at gutter brukte minst mulig tid på å velge ut klær. Igjen må jeg innrømme at jeg tok skammelig feil. På den tiden en gutt velger ut en bukse, kunne en jente valgt ut tre! Jenter går som regel inn i prøverommet, prøver plagget, studerer og eventuelt kritiserer det utvalgte plagget og bestemmer seg der og da om hun skal velge eller vrake. En gutt derimot, kan gjerne prøve samme plagget tre- fire ganger uten å klare å bestemme seg om det er vinnerplagget.
Er det mulig, tenker kanskje du? Jeg må nok bare nikke på hodet, og sende guttene et beundrende blikk. Tålmodighet har de nå hvertfall. Jeg har aldri før sittet så lenge i en butikk- sofa og kommentert samme plagget. Men jeg må si, når de først velger ut en bukse eller genser, så velger de hvertfall den som ser best ut! Ganske gøy egentlig, å se hvordan gutter fungerer på shopping.
Men ærlig talt, gutter, når dere ser en bukse dere synes er fin, og dere trenger en bukse, hvorfor går dere ikke inn og prøver med en gang? Som regel må dere gå forbi butikken flere ganger, og helst på to forskjellige shoppingturer, før dere vurderer å prøve. Da må dere selvfølgelig regne med at kanskje akkurat den buksa er utsolgt, eller fjernet på en annen måte. Det handler om spontanitet og et godt øye for passende klær.
Selv hvor mange finurligheter jeg kan trekke frem om gutter og shopping, må jeg si, jeg hadde gjort det igjen. Skal dere på shopping en dag, så er jeg med, for noe så morsomt har jeg ikke vært borti på lenge. "Ser jeg dum ut i denne?" "Skal den være så stram på armene?" "Jeg liker ikke de lommene!" Dere er bedre underholdning enn tv'en (siden den er så mye til underholdning..).
En annen ting er jo det å se gutter eksperimentere med klesstiler. Dette er et absolutt tips til de fleste gutter; eksperimenter med hvilke typer klær dere passer. Kanskje trodde du at dress var det du passet best, men det kan godt hende du faktisk passe hawaii- skjorte bedre. Hvordan skal du finne ut av det uten å prøve deg frem? Dra gjerne med en jente eller to som kan si hva de mener. Og husk, at selv om jentene ler, så er det ikke dermed sagt at de ler av deg. I visse guttebutikker ligger det nemlig forskjellige typer magasiner, som kan være uhyre morsomme å lese i.
Så kom igjen, gutter! Våg dere litt frempå, dra med dere en jente eller to på shopping, eller varier date-typen litt og dra jenta med ut på shopping. Hvem kan vel si nei til en søt gutt som prøver og eventuelt feiler med stil- eksperimentering?
Hopp uti det!
Jeg ønsker dere alle lykke til, og melder meg frivillig til å være med på shopping!
(Til de av gutta som føler seg trufne eller såret av dette innlegget: bloggen er skrevet med en viss bruk av ironi og humor, ikke ta til dere så mye...)
onsdag, januar 11
Tentamenene
Ja, nå har jeg altså hatt de lenge fryktede (evnt. ikke fryktede) tentamenene. Hva skal jeg si? Nervøsiteten var der hvertfall ikke, noe som var veldig rart i grunn. Sangtentamenen hadde jeg jo egentlig grudd meg til i evigheter, mens pianotentamenen var litt mer "ja, jeg klarer det".
Nå er det da alltid slik at det som regel ikke går så godt som jeg vil det skal gå på slike prøver, men det klarer jeg nok heller leve med. Jeg kan ikke si helt ærlig at jeg fikk til alt på sangtentamenen, men etter forholdene var det vel relativt greitt. Som alltid kom den berømte kommentaren om støtte i kroppen. Jeg måtte nesten le når de sa dette, siden jeg enda ikke har hørt en person som ikke har fått den kommentaren. De synes hvertfall jeg har en nydelig stemme, så noe riktig må jeg da ha gjort. Ellers liker de best når jeg synger lyst, så jeg har vel funnet ut at jeg er sopran (siden jeg ikke visste det fra før).
Så var det pianotentamenen. Etter mye om og men, så fant da også denne sted. Jeg ble jo forsåvidt egentlig fritatt fra denne tentamenen på grunn av armene, men i det timen egentlig skulle begynne, sendte jeg en melding til pianolæreren min og sa at jeg veldig gjerne ville prøve å gjennomføre hvertfall. Dette fikk jeg selvfølgelig lov til, men de var veldig obs på hvordan armene mine taklet det. Jeg fikk overbevist dem om at armene kom til å overleve, og satte i gang.
Etter tentamenen fant jeg ut at jeg burde byttet på rekkefølgen på sangene. Selvfølgelig var det mest positivt på den første sangen. Men for all del, jeg fikk mange bra kommentarer på den andre sangen også. Det viste seg at tentamenlæreren hadde hørt meg spille før. en kommentar jeg er veldig fornøyd med, er derfor denne:
"Ja, jeg har hørt deg spille den sangen før! Du kompet hun som spilte obo! Det var da jeg lurte på hvorfor ikke du hadde piano som hovedinstrument!"
Hvordan han visste at jeg ikke hadde piano som hoved, det har jeg ikke peiling på, men at han hadde lagt merke til kompet på den sangen, det var jeg veldig forundret over. Han syntes stykket var bra gjennomført, og sa blant annet at det var langt over det de forventet i BiB- faget. Den kommentaren skal jeg leve på lenge. Ellers sa han om den andre sangen at jeg godt kunne prøve å variere mer i styrkegraden på stykket. Det må jeg nesten si meg enig i, for mye variasjon i dynamikken kan jeg ikke akkurat si det var.
Stort sett er jeg vel greitt fornøyd med tentamenene. Etter forholdene gikk det vel egentlig så grett som overhodet mulig. Litt problemer med syngingen, grunnet stemmeproblemene, litt feil på pianostykkene, grunnet kalde hender og senebetennelsen. Jada, hvis det var alt jeg gjorde galt, da er jeg vel fornøyd.
Nå er det da alltid slik at det som regel ikke går så godt som jeg vil det skal gå på slike prøver, men det klarer jeg nok heller leve med. Jeg kan ikke si helt ærlig at jeg fikk til alt på sangtentamenen, men etter forholdene var det vel relativt greitt. Som alltid kom den berømte kommentaren om støtte i kroppen. Jeg måtte nesten le når de sa dette, siden jeg enda ikke har hørt en person som ikke har fått den kommentaren. De synes hvertfall jeg har en nydelig stemme, så noe riktig må jeg da ha gjort. Ellers liker de best når jeg synger lyst, så jeg har vel funnet ut at jeg er sopran (siden jeg ikke visste det fra før).
Så var det pianotentamenen. Etter mye om og men, så fant da også denne sted. Jeg ble jo forsåvidt egentlig fritatt fra denne tentamenen på grunn av armene, men i det timen egentlig skulle begynne, sendte jeg en melding til pianolæreren min og sa at jeg veldig gjerne ville prøve å gjennomføre hvertfall. Dette fikk jeg selvfølgelig lov til, men de var veldig obs på hvordan armene mine taklet det. Jeg fikk overbevist dem om at armene kom til å overleve, og satte i gang.
Etter tentamenen fant jeg ut at jeg burde byttet på rekkefølgen på sangene. Selvfølgelig var det mest positivt på den første sangen. Men for all del, jeg fikk mange bra kommentarer på den andre sangen også. Det viste seg at tentamenlæreren hadde hørt meg spille før. en kommentar jeg er veldig fornøyd med, er derfor denne:
"Ja, jeg har hørt deg spille den sangen før! Du kompet hun som spilte obo! Det var da jeg lurte på hvorfor ikke du hadde piano som hovedinstrument!"
Hvordan han visste at jeg ikke hadde piano som hoved, det har jeg ikke peiling på, men at han hadde lagt merke til kompet på den sangen, det var jeg veldig forundret over. Han syntes stykket var bra gjennomført, og sa blant annet at det var langt over det de forventet i BiB- faget. Den kommentaren skal jeg leve på lenge. Ellers sa han om den andre sangen at jeg godt kunne prøve å variere mer i styrkegraden på stykket. Det må jeg nesten si meg enig i, for mye variasjon i dynamikken kan jeg ikke akkurat si det var.
Stort sett er jeg vel greitt fornøyd med tentamenene. Etter forholdene gikk det vel egentlig så grett som overhodet mulig. Litt problemer med syngingen, grunnet stemmeproblemene, litt feil på pianostykkene, grunnet kalde hender og senebetennelsen. Jada, hvis det var alt jeg gjorde galt, da er jeg vel fornøyd.
mandag, januar 9
Bakkestart og annet rart
Som mange av dere kanskje vet, fikk jeg en kjøretime i julegave. denne var mer eller mindre ønsket da jeg fikk den, men i ettertid er jeg utrolig fornøyd med julegaven! utrolig hvor gøy det har vært å kjøre bil i det siste, bare kjenne at en har kontroll, og at en ikke er det minste nervøs!
denne helgen har jeg kjørt mye mer enn noen gang før. i starten var det bare ganske enkelt start og stopp, og landeveiskjøring. dette er faktisk ganske morsomt. til kortere varsel en får før en skal stoppe, til morsommere er det. jeg har også rygget, kjørt i rundkjøringer og kryss (forbi tjemsland noen ganger.. tragisk syn, mye folk, og mye bil..)
en ting er jeg nødt til å si når det gjelder bakkestart. jeg har hørt så mange klage over at bakkestart er så vanskelig, så jeg var ganske spent når jeg skulle prøve selv. for en skuffelse. det var ikke nært å være skummelt en gang! bakkestart er noe av det morsomste med å kjøre bil, hvertfall hvis bakken er bratt! jeg tigger om å få ta bakkestart, og klarer ikke forstå hvorfor det er skummelt!
bakkestart er gøy. men over til et ikke like gøy tema; tjemsland. utrolig rart å se hvor fort ting kan bli snudd på hodet. en dag butikk, neste bare aske og en murvegg igjen. jeg håper for all del ikke brannen var påtent. for en tragedie for tjemsland selv og for arbeiderne der. dette er grunnen til at mange butikker går konkurs. tenk da hvis brannen var påtent. tenk å være den som forårsaket en annens konkurs! jeg klarer ikke forestille meg hvordan det må føles en gang!
jeg håper tjemsland blir oppegående fort, og jeg håper hele brannen var en ulykke og helst ikke påtent. så til skolen. der hender det mye for tiden. ikke plent mye stress, men mye til ettertanke. som en del vet, har jeg hatt en del problemer med stemmen, og har nå fått delvis sangforbud. dessverre ser ikke stemmen ut til å bli bedre, helst det motsatte. slik det ser ut nå, må jeg kanskje skifte hovedinstrument!
først armene, så føttene, og nå dette. er det bare meg, eller føles det som om hele verden har snudd seg mot meg? jeg vet, det er ikke verdens undergang, men ofte føles det sånn. til tider har jeg bare lyst å legge meg ned og gi opp alt sammen. det er så urettferdig. hvorfor meg? hvorfor nå? hvorfor slik? hva skal jeg gjøre nå da?
det føles håpløst.
denne helgen har jeg kjørt mye mer enn noen gang før. i starten var det bare ganske enkelt start og stopp, og landeveiskjøring. dette er faktisk ganske morsomt. til kortere varsel en får før en skal stoppe, til morsommere er det. jeg har også rygget, kjørt i rundkjøringer og kryss (forbi tjemsland noen ganger.. tragisk syn, mye folk, og mye bil..)
en ting er jeg nødt til å si når det gjelder bakkestart. jeg har hørt så mange klage over at bakkestart er så vanskelig, så jeg var ganske spent når jeg skulle prøve selv. for en skuffelse. det var ikke nært å være skummelt en gang! bakkestart er noe av det morsomste med å kjøre bil, hvertfall hvis bakken er bratt! jeg tigger om å få ta bakkestart, og klarer ikke forstå hvorfor det er skummelt!
bakkestart er gøy. men over til et ikke like gøy tema; tjemsland. utrolig rart å se hvor fort ting kan bli snudd på hodet. en dag butikk, neste bare aske og en murvegg igjen. jeg håper for all del ikke brannen var påtent. for en tragedie for tjemsland selv og for arbeiderne der. dette er grunnen til at mange butikker går konkurs. tenk da hvis brannen var påtent. tenk å være den som forårsaket en annens konkurs! jeg klarer ikke forestille meg hvordan det må føles en gang!
jeg håper tjemsland blir oppegående fort, og jeg håper hele brannen var en ulykke og helst ikke påtent. så til skolen. der hender det mye for tiden. ikke plent mye stress, men mye til ettertanke. som en del vet, har jeg hatt en del problemer med stemmen, og har nå fått delvis sangforbud. dessverre ser ikke stemmen ut til å bli bedre, helst det motsatte. slik det ser ut nå, må jeg kanskje skifte hovedinstrument!
først armene, så føttene, og nå dette. er det bare meg, eller føles det som om hele verden har snudd seg mot meg? jeg vet, det er ikke verdens undergang, men ofte føles det sånn. til tider har jeg bare lyst å legge meg ned og gi opp alt sammen. det er så urettferdig. hvorfor meg? hvorfor nå? hvorfor slik? hva skal jeg gjøre nå da?
det føles håpløst.
lørdag, desember 17
No!! My links!
Ok, eg veit eg er treig, men eg såg plutseleg at alle linkane mine var forsvunne! Så til alle som gjerne vil ha deira link på mi side (eller som berre vil vera snille), kan de leggja att adressa på denne bloggen?!? Eg vil gjerne ha alle linkane på plass att!
Oppfordring for dagen vert derfor:
Legg att linken din som kommentar på denne bloggen!
Mvh.
Silje
Oppfordring for dagen vert derfor:
Legg att linken din som kommentar på denne bloggen!
Mvh.
Silje
Deutschland? Ich?
Ja, ich will sehr gern fahren!
Her en dag fikk jeg en utrolilg kjekk nyhet! Tysklæreren min tok meg og en annen jente i klassen ut på gangen. På vegen ut hørte jeg de som hvisket "nå skal hun skille 5'eren og 6'eren". Dette gjorde selvfølgelig at vi begge ble veldig bekymret, siden ingen av oss var forberedt på noe sånt. Når vi kom ut på gangen, viste det seg derimot at hun hadde en veldig positiv nyhet å komme med! Jeg eller Birte (som den andre jenta heter) var nemlig de to kandidatene fra skolen vår som kunne få et helstipend for fire ukers gratisopphold i Tyskland i sommer!
Først forstod jeg ingenting. Hva i all videste verden var det den dama pratet om? Jeg eller Birte har sjansen til å få fire ukers gratisopphold i Tyskland i løpet av sommeren? Det hørtes for utrolig ut. Så kom det vi begge ventet på; det som avgjorde hvem av oss det ble. Den av oss som gjorde det best på høringen denne uka fikk tilbudet.
Presset vi fikk på oss var helt utrolig. Begge to hadde kjempelyst å dra, men ingen av oss hadde lyst å konkurrere mot den andre. Vi øvde litt sammen, men fant ut at vi skulle spørre henne om heller å trekke, siden presset gjorde at ingen av oss tenkte på annet.
Tirsdag ble den ene av oss trukket. Skuffelse, glede og lettelse var følelser som ble spredt om i rommet. Dessverre for oss måtte vi ha høringen selv om den ene allerede var trukket ut. Onsdag hadde Birte høring. Fredag hadde jeg. For en lettelse når jeg lykkelig kunne gå ut derfra, med lite stemme igjen, men med stor glede. Søknaden var levert, og jeg kunne sette meg ned og vite at jeg kanskje kom til å bli den heldige som får reise til Tyskland i sommer!
Jeg ble trukket ut, og jeg beviste på høringen at jeg fortjente det. For en lykkelig person jeg er! Så ufortjent egentlig, men så lykkelig! Tenk deg, fire uker i Tyskland, helt alene hos en vertsfamilie, gratis, med tilrettelagte aktiviteter, slik at jeg skal få en kjempeopplevelse! Nå gjenstår bare å vente, be og se hva fremtiden bringer!
Her en dag fikk jeg en utrolilg kjekk nyhet! Tysklæreren min tok meg og en annen jente i klassen ut på gangen. På vegen ut hørte jeg de som hvisket "nå skal hun skille 5'eren og 6'eren". Dette gjorde selvfølgelig at vi begge ble veldig bekymret, siden ingen av oss var forberedt på noe sånt. Når vi kom ut på gangen, viste det seg derimot at hun hadde en veldig positiv nyhet å komme med! Jeg eller Birte (som den andre jenta heter) var nemlig de to kandidatene fra skolen vår som kunne få et helstipend for fire ukers gratisopphold i Tyskland i sommer!
Først forstod jeg ingenting. Hva i all videste verden var det den dama pratet om? Jeg eller Birte har sjansen til å få fire ukers gratisopphold i Tyskland i løpet av sommeren? Det hørtes for utrolig ut. Så kom det vi begge ventet på; det som avgjorde hvem av oss det ble. Den av oss som gjorde det best på høringen denne uka fikk tilbudet.
Presset vi fikk på oss var helt utrolig. Begge to hadde kjempelyst å dra, men ingen av oss hadde lyst å konkurrere mot den andre. Vi øvde litt sammen, men fant ut at vi skulle spørre henne om heller å trekke, siden presset gjorde at ingen av oss tenkte på annet.
Tirsdag ble den ene av oss trukket. Skuffelse, glede og lettelse var følelser som ble spredt om i rommet. Dessverre for oss måtte vi ha høringen selv om den ene allerede var trukket ut. Onsdag hadde Birte høring. Fredag hadde jeg. For en lettelse når jeg lykkelig kunne gå ut derfra, med lite stemme igjen, men med stor glede. Søknaden var levert, og jeg kunne sette meg ned og vite at jeg kanskje kom til å bli den heldige som får reise til Tyskland i sommer!
Jeg ble trukket ut, og jeg beviste på høringen at jeg fortjente det. For en lykkelig person jeg er! Så ufortjent egentlig, men så lykkelig! Tenk deg, fire uker i Tyskland, helt alene hos en vertsfamilie, gratis, med tilrettelagte aktiviteter, slik at jeg skal få en kjempeopplevelse! Nå gjenstår bare å vente, be og se hva fremtiden bringer!
mandag, november 14
Let It Rain
Let it rain,
let it rain.
open the floodgates of Heaven.
Let it rain,
let it raaain.
open the floodgates of Heaven...
Regn er greitt nok, men må det alltig regna så mykje når eg må ut av døra?!?
let it rain.
open the floodgates of Heaven.
Let it rain,
let it raaain.
open the floodgates of Heaven...
Regn er greitt nok, men må det alltig regna så mykje når eg må ut av døra?!?
torsdag, november 10
Solistar på Luka/s!
Jippi!
Endeleg! Eg har truleg funne ut kven som kan erstatta soloen min på "I Believe"! Eg trur eg skal halda det for meg sjølv ei stund til, men eg kan lova at ho er god!
Denne jenta har høyde, kraft og "guts"! Ho er verkeleg god! Det verkar ikkje alltid som om ho er einig med meg, men dette skal me få endra på... Eg gler meg verkeleg til å høyra korleis det går. Snakka med henne i dag, og song gjennom songen med henne, og det er utruleg korleis ho har endra prestasjonen frå tysdag til torsdag! (Positivt altså!)
Så, for dei som går på Luka/s, gled dykk til ho kjem på banen! Dette vert spanande!
Luka/s:
Lye UngdomsKor a/s
Tysdagar kl. 20.00-21.30
Leiarar:
Stine Marie Hafver (dirigent og hovudleiar)
Silje Vinsevik (pianist og leiar)
Come, let us sing!!!
Kom igjen alle saman, lat oss syngja!
(På godt nynorsk)
Endeleg! Eg har truleg funne ut kven som kan erstatta soloen min på "I Believe"! Eg trur eg skal halda det for meg sjølv ei stund til, men eg kan lova at ho er god!
Denne jenta har høyde, kraft og "guts"! Ho er verkeleg god! Det verkar ikkje alltid som om ho er einig med meg, men dette skal me få endra på... Eg gler meg verkeleg til å høyra korleis det går. Snakka med henne i dag, og song gjennom songen med henne, og det er utruleg korleis ho har endra prestasjonen frå tysdag til torsdag! (Positivt altså!)
Så, for dei som går på Luka/s, gled dykk til ho kjem på banen! Dette vert spanande!
Luka/s:
Lye UngdomsKor a/s
Tysdagar kl. 20.00-21.30
Leiarar:
Stine Marie Hafver (dirigent og hovudleiar)
Silje Vinsevik (pianist og leiar)
Come, let us sing!!!
Kom igjen alle saman, lat oss syngja!
(På godt nynorsk)
tirsdag, november 1
Angel In The Rain
Today is a special day.
A very special day, actually.
It started just like another normal day.
I woke up, ran out of bed and got dressed.
Went to school, and almost fell asleep during the two first hours.
I was really looking forward to the next seven lessons:
Besides social science it was only subjects including music.
However, the day never turned out to be like this.
When it was my turn to conduct,
I never got further than to the piano.
We could hear our principal telling
that one of the schools teatchers had suffered from cancer,
and now he was dead.
Pretty weird, actually, how things can suddenly get turned upside- down.
Even though I've never known this teatcher,
it feels weird to have one less teatcher at the school.
We all went home immediately, as the flag was flown half mast.
I went on the train, and here's where you'll all meet my socalled "Angel".
You see, the train arrived Bryne at 14.13, just after my bus had gone.
I could easily walk around for half an hour, if it wasn't for the rain.
This is when I realise that my "angel" drove to the station that morning.
With a little of begging, he actually drove me home...
So, J.G.M. you are choosen to be the angel of the day!
Enjoy!
And, please, do not take all my cheeky comments seriously!
I'm never serious, but I think you already know...
I can never make it clear enough how happy I am to know you!
Who else should be driving me home this rainy day? ;)
We all love you!
You always brighten up our day!
Lots of hugs from me=)
(I'll make sure to delete this blog as soon you write me a comment.
However, if you never do, I'll make sure it stays here..)
-Silje-
(Kommentaren bør helst ikkje vær adle di domme feilå æg he i engelsken min..;)
A very special day, actually.
It started just like another normal day.
I woke up, ran out of bed and got dressed.
Went to school, and almost fell asleep during the two first hours.
I was really looking forward to the next seven lessons:
Besides social science it was only subjects including music.
However, the day never turned out to be like this.
When it was my turn to conduct,
I never got further than to the piano.
We could hear our principal telling
that one of the schools teatchers had suffered from cancer,
and now he was dead.
Pretty weird, actually, how things can suddenly get turned upside- down.
Even though I've never known this teatcher,
it feels weird to have one less teatcher at the school.
We all went home immediately, as the flag was flown half mast.
I went on the train, and here's where you'll all meet my socalled "Angel".
You see, the train arrived Bryne at 14.13, just after my bus had gone.
I could easily walk around for half an hour, if it wasn't for the rain.
This is when I realise that my "angel" drove to the station that morning.
With a little of begging, he actually drove me home...
So, J.G.M. you are choosen to be the angel of the day!
Enjoy!
And, please, do not take all my cheeky comments seriously!
I'm never serious, but I think you already know...
I can never make it clear enough how happy I am to know you!
Who else should be driving me home this rainy day? ;)
We all love you!
You always brighten up our day!
Lots of hugs from me=)
(I'll make sure to delete this blog as soon you write me a comment.
However, if you never do, I'll make sure it stays here..)
-Silje-
(Kommentaren bør helst ikkje vær adle di domme feilå æg he i engelsken min..;)
søndag, oktober 30
Have Fun, Go Mad!
Join me!
I mårå (!!!!!) bjunne me mæ den heilt spinn nya dans/drama-gruppå på lye!!!
Dæ æ aenkvær måndag frå 20.00- 22.00, på ungdomslofte!
Me tæge en liden bibel/bønne- samling fusst, så leg å oppvarminga å dans/ drama!!!
Høyres dette jillt ud elle?
Visste, join mæg!
Å lure du på noge, så ikkje nøl mæ å ta kontakt:
Silje: 416 85 165 / 51 48 84 28
Ingrid: 922 68 012 / 51 48 85 78
"Den fineste måten å lovprise Gud på, er å få bruke kroppen sin med bevegelser for å uttrykke kjærlighet til Ham!"
I mårå (!!!!!) bjunne me mæ den heilt spinn nya dans/drama-gruppå på lye!!!
Dæ æ aenkvær måndag frå 20.00- 22.00, på ungdomslofte!
Me tæge en liden bibel/bønne- samling fusst, så leg å oppvarminga å dans/ drama!!!
Høyres dette jillt ud elle?
Visste, join mæg!
Å lure du på noge, så ikkje nøl mæ å ta kontakt:
Silje: 416 85 165 / 51 48 84 28
Ingrid: 922 68 012 / 51 48 85 78
"Den fineste måten å lovprise Gud på, er å få bruke kroppen sin med bevegelser for å uttrykke kjærlighet til Ham!"
torsdag, oktober 27
Now Behold The Lamb
Now behold the Lamb
the Precious Lamb of God
born into sin that I may live again
the Precious Lamb of God (2x)
Holy is the Lamb
the Precious Lamb of God
Why You love me so, Lord
I shall never know
the Precious lamb of God (2X)
Now behold the Lamb
the Precious Lamb of God
Born into sin that I may live again
He's the precious Lamb of God
When I always didn't do right
I went left, He told me to go right
But I'm standing right here
in the midst of my tears, Lord
I claim You to be the Lamb of God
Thank You for the Lamb
the Precious Lamb of God
Because of Your grace
I can finish this race
the Precious Lamb of God
Even when I broke Your heart
my sins tore us apart
But I'm standing right here
in the midst of my tears
I claim You to be the Lamb of God
New life can begin (yeah),
for You washed away,
washed away every one of my sins
Whom the Son sets free,
is truly free indeed
Lord, I claim You to be the Lamb of God
Now behold the Lamb
the Precious Lamb of God
born into sin that I may live again
the Precious Lamb of God
Why You love me so, Lord
I shall never know
Why You love me so, Lord
I shall never know
Why You love me so, Lord
I shall never know
the Precious Lamb of God
Why You love me so, Lord
I shall never know
the Precious Lamb of God
You love me, Jesus
You died for me, Jesus
You shed your blood for me, Jesus
On Calvary.
Thank you for
Being Born For Me, Jesus
Thank you Jesus
For lovin' me so
Never never never know
For lovin' me so.
Thank you for your blood
Why you love me so, Lord
I shall never know
the Precious Lamb of God
The lyrics probably speak for themselves.
the Precious Lamb of God
born into sin that I may live again
the Precious Lamb of God (2x)
Holy is the Lamb
the Precious Lamb of God
Why You love me so, Lord
I shall never know
the Precious lamb of God (2X)
Now behold the Lamb
the Precious Lamb of God
Born into sin that I may live again
He's the precious Lamb of God
When I always didn't do right
I went left, He told me to go right
But I'm standing right here
in the midst of my tears, Lord
I claim You to be the Lamb of God
Thank You for the Lamb
the Precious Lamb of God
Because of Your grace
I can finish this race
the Precious Lamb of God
Even when I broke Your heart
my sins tore us apart
But I'm standing right here
in the midst of my tears
I claim You to be the Lamb of God
New life can begin (yeah),
for You washed away,
washed away every one of my sins
Whom the Son sets free,
is truly free indeed
Lord, I claim You to be the Lamb of God
Now behold the Lamb
the Precious Lamb of God
born into sin that I may live again
the Precious Lamb of God
Why You love me so, Lord
I shall never know
Why You love me so, Lord
I shall never know
Why You love me so, Lord
I shall never know
the Precious Lamb of God
Why You love me so, Lord
I shall never know
the Precious Lamb of God
You love me, Jesus
You died for me, Jesus
You shed your blood for me, Jesus
On Calvary.
Thank you for
Being Born For Me, Jesus
Thank you Jesus
For lovin' me so
Never never never know
For lovin' me so.
Thank you for your blood
Why you love me so, Lord
I shall never know
the Precious Lamb of God
The lyrics probably speak for themselves.
tirsdag, oktober 18
Where Have All My Comments Gone?
There were times when I got up to 36 comments.
There were times when the comments ended up in a discussion.
There were times when I wondered; will it ever end?
Those were good times.
Now, if I'm lucky, I can get up to five.
Now, if I'm lucky, the comment says something about my blog.
Now, if I'm lucky, less than three of the comments are from me.
What's going on?
Are people bored of my blogs?
In that matter, I could just shut the page down.
Does nobody care?
There were times when the comments ended up in a discussion.
There were times when I wondered; will it ever end?
Those were good times.
Now, if I'm lucky, I can get up to five.
Now, if I'm lucky, the comment says something about my blog.
Now, if I'm lucky, less than three of the comments are from me.
What's going on?
Are people bored of my blogs?
In that matter, I could just shut the page down.
Does nobody care?
torsdag, oktober 6
Do You Dare?
I just heard a joke the other day, and I really had to laugh - a bit.
But afterwards, I thought; do I dare?
Here's the joke:
There was a man walking on the top of Grand Canyon. He was really fascinated of the Canyon, and went out on the edge to look down. The sight was amazing.
Suddenly he slipped, and fell, on and on. Luckily he managed to grab a tree growing out of the cliff. And there he was, hanging, all alone. He knew that underneath him, there were nothing but death. His only hope was to hang on to the tree and call for help.
He yelled and yelled, but noone answered. Then he started praying: Dear God, help me! And then he yelled again: Help me! Can somebody hear me?
Then a mighty voice rung through the Canyon: Just let go, I'll catch you. He looked around, and then he understood that it had to be God. Then he looked down, but all he could see, was the ground, far, far down. He knew, that if nobody would catch him, he would die. Again, God told him to let go.
Carefully, the man said: Is there anybody else around?
But afterwards, I thought; do I dare?
Here's the joke:
There was a man walking on the top of Grand Canyon. He was really fascinated of the Canyon, and went out on the edge to look down. The sight was amazing.
Suddenly he slipped, and fell, on and on. Luckily he managed to grab a tree growing out of the cliff. And there he was, hanging, all alone. He knew that underneath him, there were nothing but death. His only hope was to hang on to the tree and call for help.
He yelled and yelled, but noone answered. Then he started praying: Dear God, help me! And then he yelled again: Help me! Can somebody hear me?
Then a mighty voice rung through the Canyon: Just let go, I'll catch you. He looked around, and then he understood that it had to be God. Then he looked down, but all he could see, was the ground, far, far down. He knew, that if nobody would catch him, he would die. Again, God told him to let go.
Carefully, the man said: Is there anybody else around?
Gullkorn?
- Jeg er så trett, redd meg fra min lidelse!
- Knivstikk?
- Nei, la meg få sove!
Did you know:
- At universet er uendelig, men utvider seg enda?
- At det er fysisk umulig å slikke seg på albuen? (bare prøv!)
- At jeg er overtrett, og dette bare var en unnskyldning for å slippe å øve på prøve? (helt sant, jeg er drittlei 'ass! =)
- At de aller færreste får noe ut av denne bloggen min?
(hvis det er noen i det hele tatt; let me know!)
ellers; have a nice day!
C U! =)
klemmer fra en som i følge fysikklæreren tiltrekker seg andre, men bare så lite at det ikke syns utenpå =)
- Knivstikk?
- Nei, la meg få sove!
Did you know:
- At universet er uendelig, men utvider seg enda?
- At det er fysisk umulig å slikke seg på albuen? (bare prøv!)
- At jeg er overtrett, og dette bare var en unnskyldning for å slippe å øve på prøve? (helt sant, jeg er drittlei 'ass! =)
- At de aller færreste får noe ut av denne bloggen min?
(hvis det er noen i det hele tatt; let me know!)
ellers; have a nice day!
C U! =)
klemmer fra en som i følge fysikklæreren tiltrekker seg andre, men bare så lite at det ikke syns utenpå =)
fredag, september 30
You Have The Power To Believe!
En venninne av meg ble nettopp døpt. Jeg har merket meg en del gullkorn som har kommet fra henne. Derfor har jeg bestemt meg for å legge inn noe av det hun har sagt. Siden hun sier ganske mye, er jeg glad for at jeg fikk dette skriftlig... =)
"You have the power to believe!"
"Du har makten til å tro." De sier at det er lett, veldig lett, men er det virkelig så lett? For noen er det kanskje lett, men ikke for alle.
Det å tro at det finnes en Gud, at det finnes en som er glad i alle på jord, er vanskelig å tro. Særlig i dagens samfunn. Mennesker på jord har vanskelig for å tro siden synd kom til verden. Jeg kan si at Gud finnes og at alt som er på jorden har en mening i seg. Jeg kan si at Jesus er godhet og at Den Hellige Ånd er med deg over alt, men selv jeg har tvil i blant. Når jeg hører om barn som dør, folk som dreper, voldtar, slår og stjeler, begynner jeg og tenke:
"Hvor er Gud?"
"Hvor er Han som er så glad i oss?"
"Hvor er Han som elsker oss over alt?"
Det kan jeg dessverre ikke svare på, men jeg kan si hva jeg tror.
Jeg tror han er i hver og en av oss. Jeg tror han ønsker så veldig å være i våre hjerter, men det er så mange som nekter Ham tillatelse til å komme inn.
DU HAR MAKTEN TIL Å TRO!!
Du har makten til å tro, at Jesus, Gud og Den Hellige Ånd er blant oss.
Du har makten til å tro at Gud, Jesus og Den Hellige Ånd vil inn i våre hjerter.
Du har makten til å tro at Gud, Jesus og Den Hellige Ånd ELSKER oss.
ELSKER DEG!
For det å tro er deilig.
Det å tro er en så herlig følelse.
Det å tro at Gud lesker oss, at Jesus ber for oss, og at Den Hellige Ånd vil beskytte oss mot alt ondt er fantastisk!
Alt vi må gjøre er å tro. Vi må tro, be og håpe.
"You have the power to believe!"
"Du har makten til å tro." De sier at det er lett, veldig lett, men er det virkelig så lett? For noen er det kanskje lett, men ikke for alle.
Det å tro at det finnes en Gud, at det finnes en som er glad i alle på jord, er vanskelig å tro. Særlig i dagens samfunn. Mennesker på jord har vanskelig for å tro siden synd kom til verden. Jeg kan si at Gud finnes og at alt som er på jorden har en mening i seg. Jeg kan si at Jesus er godhet og at Den Hellige Ånd er med deg over alt, men selv jeg har tvil i blant. Når jeg hører om barn som dør, folk som dreper, voldtar, slår og stjeler, begynner jeg og tenke:
"Hvor er Gud?"
"Hvor er Han som er så glad i oss?"
"Hvor er Han som elsker oss over alt?"
Det kan jeg dessverre ikke svare på, men jeg kan si hva jeg tror.
Jeg tror han er i hver og en av oss. Jeg tror han ønsker så veldig å være i våre hjerter, men det er så mange som nekter Ham tillatelse til å komme inn.
DU HAR MAKTEN TIL Å TRO!!
Du har makten til å tro, at Jesus, Gud og Den Hellige Ånd er blant oss.
Du har makten til å tro at Gud, Jesus og Den Hellige Ånd vil inn i våre hjerter.
Du har makten til å tro at Gud, Jesus og Den Hellige Ånd ELSKER oss.
ELSKER DEG!
For det å tro er deilig.
Det å tro er en så herlig følelse.
Det å tro at Gud lesker oss, at Jesus ber for oss, og at Den Hellige Ånd vil beskytte oss mot alt ondt er fantastisk!
Alt vi må gjøre er å tro. Vi må tro, be og håpe.
mandag, september 26
I don't wanna be!
I sat here, reading through Gavin DeGraws "I don't wanna be", and I thougt
I don't wanna be anything other than me either!
Thought you might like to read through the lyrics, since I've already said something about them:
I don't need to be anything other than a prison guard's son
I don't need to be anything other than a specialist's son
I don't have to be anyone other than a birth of two souls in one
Part of where I'm going is knowing where I'm coming from
I don't want to be anything other than what I've been trying to be lately
All I have to do is think of me and I have peace of mind
I'm tired of looking 'round rooms wondering what I gotta do
Or who I'm supposed to be
I don't want to be anything other than me
I'm surrounded by liars everywhere I turn
I'm surrounded by imposters everywhere I turn
I'm surrounded by a deadly crisis everywhere I turn
Am I the only one to notice?
I can't be the only one who's learned
I don't want to be anything other than what I've been trying to be lately
All I have to do is think about me and I have peace of mind
I'm tired of looking 'round rooms wondering what I gotta do
Or who I'm supposed to be
I don't want to be anything other than me
Can I have everyone's attention please
See, not like this and that
You're gonna have to leave
I came from the mountain, the crust of creation
My whole situation made from clay, dust, stone
And now I'm telling everybody
I don't want to be anything other than what I've been trying to be lately
All I have to do is think of me and I have peace of mind
I'm tired of looking 'round rooms wondering what I'm trying to do
Or who I'm supposed to be
I don't want to be anything other than me
I don't want to be
I don't want to be
I don't want to be
I don't want to be
ENJOY!
Lots of hugs from me=)
I don't wanna be anything other than me either!
Thought you might like to read through the lyrics, since I've already said something about them:
I don't need to be anything other than a prison guard's son
I don't need to be anything other than a specialist's son
I don't have to be anyone other than a birth of two souls in one
Part of where I'm going is knowing where I'm coming from
I don't want to be anything other than what I've been trying to be lately
All I have to do is think of me and I have peace of mind
I'm tired of looking 'round rooms wondering what I gotta do
Or who I'm supposed to be
I don't want to be anything other than me
I'm surrounded by liars everywhere I turn
I'm surrounded by imposters everywhere I turn
I'm surrounded by a deadly crisis everywhere I turn
Am I the only one to notice?
I can't be the only one who's learned
I don't want to be anything other than what I've been trying to be lately
All I have to do is think about me and I have peace of mind
I'm tired of looking 'round rooms wondering what I gotta do
Or who I'm supposed to be
I don't want to be anything other than me
Can I have everyone's attention please
See, not like this and that
You're gonna have to leave
I came from the mountain, the crust of creation
My whole situation made from clay, dust, stone
And now I'm telling everybody
I don't want to be anything other than what I've been trying to be lately
All I have to do is think of me and I have peace of mind
I'm tired of looking 'round rooms wondering what I'm trying to do
Or who I'm supposed to be
I don't want to be anything other than me
I don't want to be
I don't want to be
I don't want to be
I don't want to be
ENJOY!
Lots of hugs from me=)
søndag, september 18
Absolutt INGENTING!
Ingenting er umulig for Gud!
Ingenting er umogleg for Gud!
For God, nothing is impossible!
For Gud æ ingenting umuligt!
Det kuleste er at dette står i Bibelen også, og at vi har fått det bevist ikke bare en gang, men mange ganger!
(skulle gjerne fortalt, men har dessverre ikke tid nå, måtte bare få inn denne her!)
-Silje-
Ingenting er umogleg for Gud!
For God, nothing is impossible!
For Gud æ ingenting umuligt!
Det kuleste er at dette står i Bibelen også, og at vi har fått det bevist ikke bare en gang, men mange ganger!
(skulle gjerne fortalt, men har dessverre ikke tid nå, måtte bare få inn denne her!)
-Silje-
torsdag, september 8
Hymn to Arnbjørg
For all you've done for us, you deserve something back... =)
Som kanskje ein del av "mine kjære lesarar" veit, så er/var Arnbjørg danseinstruktøren vår i Testify på Saron. Ei heilt utruleg genial og omsorgsfull jente som var heilt fantastisk!
We'll miss you!!!
Så, sidan me ikkje akkurat gjorde så mykje for deg sist danseøving, tenkte eg at me i alle fall måtte gjera noko no!
Derfor, Arnbjørg, er denne bloggen ein hyllest til deg!
For alt du har gjort;
all innsats,
all omsorg,
all støtte,
all tid,
all oppmuntring,
alle smil,
all lytting,
alle kloke ord
- tusen takk!
Takk for
all innsats,
all omsorg,
all støtte,
all tid,
all oppmuntring,
alle smil,
all lytting,
alle kloke ord
- tusen hjarteleg!
Utan deg hadde ingenting vorte det same.
Me har lært enormt av deg - iallefall eg!
You're amazing!
Youre courage to carry on is incredible!
We luv ya!
Kjempeglae i dæg vennen!
Kjæme te å savna dæg enormt! =(
Glede mæg te du kjæme tebage...ei gong... =)
But till then:
See ya!
Luv ya!
God bless ya!
Klemma frå Silje =)
Som kanskje ein del av "mine kjære lesarar" veit, så er/var Arnbjørg danseinstruktøren vår i Testify på Saron. Ei heilt utruleg genial og omsorgsfull jente som var heilt fantastisk!
We'll miss you!!!
Så, sidan me ikkje akkurat gjorde så mykje for deg sist danseøving, tenkte eg at me i alle fall måtte gjera noko no!
Derfor, Arnbjørg, er denne bloggen ein hyllest til deg!
For alt du har gjort;
all innsats,
all omsorg,
all støtte,
all tid,
all oppmuntring,
alle smil,
all lytting,
alle kloke ord
- tusen takk!
Takk for
all innsats,
all omsorg,
all støtte,
all tid,
all oppmuntring,
alle smil,
all lytting,
alle kloke ord
- tusen hjarteleg!
Utan deg hadde ingenting vorte det same.
Me har lært enormt av deg - iallefall eg!
You're amazing!
Youre courage to carry on is incredible!
We luv ya!
Kjempeglae i dæg vennen!
Kjæme te å savna dæg enormt! =(
Glede mæg te du kjæme tebage...ei gong... =)
But till then:
See ya!
Luv ya!
God bless ya!
Klemma frå Silje =)
søndag, september 4
The Battle Against Alcohol!
Suddenly, I felt like my eyes opened. I saw what the problem was - ALCOHOL!
I felt helpless, didn't know what to do, just stood there.
Never before had I seen such behaviour!
Nobody cared about the weak ones, the ones that were lying on the floor, unconcious.
At this moment, I knew:
The alcohol must be defeated!
Who's in?
-I am!
I felt helpless, didn't know what to do, just stood there.
Never before had I seen such behaviour!
Nobody cared about the weak ones, the ones that were lying on the floor, unconcious.
At this moment, I knew:
The alcohol must be defeated!
Who's in?
-I am!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
