Deutschland? Ich?

Ja, ich will sehr gern fahren!

Her en dag fikk jeg en utrolilg kjekk nyhet! Tysklæreren min tok meg og en annen jente i klassen ut på gangen. På vegen ut hørte jeg de som hvisket "nå skal hun skille 5'eren og 6'eren". Dette gjorde selvfølgelig at vi begge ble veldig bekymret, siden ingen av oss var forberedt på noe sånt. Når vi kom ut på gangen, viste det seg derimot at hun hadde en veldig positiv nyhet å komme med! Jeg eller Birte (som den andre jenta heter) var nemlig de to kandidatene fra skolen vår som kunne få et helstipend for fire ukers gratisopphold i Tyskland i sommer!

Først forstod jeg ingenting. Hva i all videste verden var det den dama pratet om? Jeg eller Birte har sjansen til å få fire ukers gratisopphold i Tyskland i løpet av sommeren? Det hørtes for utrolig ut. Så kom det vi begge ventet på; det som avgjorde hvem av oss det ble. Den av oss som gjorde det best på høringen denne uka fikk tilbudet.

Presset vi fikk på oss var helt utrolig. Begge to hadde kjempelyst å dra, men ingen av oss hadde lyst å konkurrere mot den andre. Vi øvde litt sammen, men fant ut at vi skulle spørre henne om heller å trekke, siden presset gjorde at ingen av oss tenkte på annet.

Tirsdag ble den ene av oss trukket. Skuffelse, glede og lettelse var følelser som ble spredt om i rommet. Dessverre for oss måtte vi ha høringen selv om den ene allerede var trukket ut. Onsdag hadde Birte høring. Fredag hadde jeg. For en lettelse når jeg lykkelig kunne gå ut derfra, med lite stemme igjen, men med stor glede. Søknaden var levert, og jeg kunne sette meg ned og vite at jeg kanskje kom til å bli den heldige som får reise til Tyskland i sommer!

Jeg ble trukket ut, og jeg beviste på høringen at jeg fortjente det. For en lykkelig person jeg er! Så ufortjent egentlig, men så lykkelig! Tenk deg, fire uker i Tyskland, helt alene hos en vertsfamilie, gratis, med tilrettelagte aktiviteter, slik at jeg skal få en kjempeopplevelse! Nå gjenstår bare å vente, be og se hva fremtiden bringer!