Så rart alt plutselig blir
...når du vasker ut
...når rommet nok en gang ser sterilt og sykehusaktig ut
...når du plutselig ikke lenger har nesten 100 mennesker rundt deg til alle tider
...når du ikke lenger føler du har noen grunn til å stå opp
...når du ikke kan banke på hvilken som helst dør rundt deg og alltid være velkommen
...når du ikke lenger kan henge med folk når som helst
...når ingen av de du er vant med å ha rundt deg, er der lenger
...når datamaskinen plutselig er din "beste" venn
...når du ikke kan ligge ved sjøen med dine beste venner
...når skolen er slutt
Så rart det er.
Hvis noen fortsatt er i tvil; ja, jeg savner skolen!
Jeg savner menneskene der mer enn noe annet!
Alle mine kjære venner som har lært meg så utrolig mye, hvordan skal jeg klare meg uten disse?
Hvem skal jeg le med?
Hvem skal jeg gråte med?
Hvem skal jeg lytte til?
Hvem skal jeg fortelle alt til?
Hvem skal jeg diskutere med?
Og hvem skal jeg bare kunne være stille sammen med?
Jeg savner dere alle sammen, så utrolig mye! Heldigvis treffes en del av oss igjen, og det er vel trolig tanken på det som fortsatt holder meg oppe. Dere har gitt meg så utrolig mye mer enn jeg noen gang kan forklare, og jeg kommer til å være evig takknemlig for det!
Så takk til alle som har vært med å gjort dette året til det mest fantastiske året i mitt liv!
Her følger noen småglimt fra året:
2 kommentarer:
i like måte, silje. savner folk sykt jeg og.. er så rart å være hjemme, og merker mange av punktene du har nevnt, bl.a. å banke på dører. hehe.. dessuten er det lissom greit nok at mange fortsetter i kristiansand, men året får vi aldri igjen. hmm.. tusen takk for et kjempeår, silje! og jeg mener det: du har et STORT hjerte for dine medmennesker. <3 Klem
Jeg savner deg!!
Det rareste var å vaske ut rommet mitt og flytte hjemm alle tingene til Moi og så tenke på at jeg faktisk skal inn på det samme rommet om bare 2 mnd!
Legg inn en kommentar