Blogg i farta!

Nesten et døgn hjemme til ompakking, så er det på farta igjen. Likevel følte jeg for å si et par ord om uka som gikk. Den siste uka har jeg nemlig vært med på noe veldig spesielt. For noen måneder siden ble jeg nemlig spurt om jeg ville være med bandet Mission on Road (MOR) på turné en uke denne sommeren. Selvfølgelig sa jeg ja til dette, noe som resulterte i en uke med sang, moro, nye venner og evangelisering.

Etter arbeid på lørdag sist uke dro jeg og min kjære far til Kristiansand, som var avreisestedet tidlig neste morgen. Far reiste hjem etter å ha satt meg av på Ansgar, mens jeg, Thomas og Cecilie kom oss til Martin (som vi skulle overnatte hos) i totiden samme natt. Tidlig neste morgen bar det av sted. Vi plukket opp resten av bandet langs veien og dro til Tønsberg. Her regnet det store deler av dagen, noe som resulterte i en litt amputert konsert. Det var likevel en gøyal dag. Jeg skal innrømme at jeg var litt spent på hvordan det skulle være å komme utenfra inn i dette bandet, men jeg ble "en av gjengen" helt fra starten. Slik tror jeg også Jan Eivind også følte det.

Neste dag bar det videre til Skien, der vi fikk hatt en full konsert med nydelig vær. Siden vi bare hadde hatt en eneste øvelse før turneen (i hvert fall som jeg fikk vært med på), så ble denne konserten litt usikker. Noen av sangene kunne jeg nesten ikke huske å ha hørt en gang, men etter en uke på veien, satt de som spikret. Konserten i Grimstad var også litt preget av usikkerhet for meg, men alt i alt var det gøy. Her gjorde også Eli Anne en gjesteopptreden på "End of the Beginning" - fantastisk, Elihu!

Når vi kom til konserten i Mandal og utover, ble det egentlig bare mer og mer gøy. Sola skinte resten av turneen, humøret var på topp hos oss alle (tror jeg?) og publikumet var oppmuntrende. Vi traff mange ulike mennesker, mange spesielle og fascinerende og mange herlige, oppmuntrende mennesker. Deriblant traff vi en klovn i Stavanger som gjorde at jeg brøt ut i latter hele tiden, mens vi i Haugesund traff noen fantastiske narkomane som syntes det var fantastisk at vi kom og hadde konsert der. Evangeliet ble spredt, ikke bare ved hjelp av musikken, men også ved hjelp av flyersene som Marita hadde laget. Disse hadde vi 1500 av, men når turneen var slutt, var disse borte.

Videre på turneen må det nevnes at vi (dvs. jeg og Ole) badet på Orrestranden. Dette var heller lite planlagt og førte til våte dongeribukser, en smule gjennomsiktige boksere og mye latter, men det var moro. Videre var vi også i Bergen, hvor vi fikk et helt hus for oss selv det første døgnet. Dette førte til mye moro. Deriblant kan det nevnes at Ole og Svein Atle fant en fjernstyrt bil som de ikke helt hadde kontrollen på, Marita fikk alle treperlene sine spredt utover hele gårdsrommet og Silje som knakk en tann fordi hun hoppet fra verandaen og ned på trampolinen. Mye moro og mye humor var det i alle fall.

Så kom avreisedagen, og alarmen var satt til klokka 05:15 (frokost var 05:30). Å stå opp på et så ukristelig tidspunkt var det imidlertid mange som slet med. Deriblant må det nevnes et par kommentarer: "puster hun?" "Når jeg hørte at de ropte, så tenkte jeg: oi, er hun død?" Det har visst aldri vært lett å stå opp så tidlig. Likevel kom vi oss av gårde, og en relativt lang tur ble egentlig kort, siden alle sov på veien. Når vi var kommet til Ålgård, var klokka 10:45, og Silje takket for seg, mens resten reiste videre til Kristiansand og omegn.

Nå sitter jeg her hjemme, trett og sliten, lykkelig, men trist og tenker tilbake på en fantastisk uke, med noen helt spesielle, fantastiske mennesker som jeg nå har fått som mine venner. Uten disse menneskene hadde uken aldri blitt den samme. Hvem andre enn Marita skulle jeg shoppet med i Bergen, eller hvem andre enn meg og Ole kunne hatt det så gøy med bunnen av monitorkassa (med hjul, vel å merke)? Jeg har bare en ting å si: TAKK FOR EN FANTASTISK UKE, JEG SER SÅ UTROLIG FREM TIL NESTE ÅR! DERE ER HELT FANTASTISK SUPRE, JEG DIGGER DERE SÅ SINNSYKT, OG SAVNER DERE SÅ MYE AT DET GJØR VONDT!

NOEN SAVNEDE VENNER

Siden jeg skal være borte en stund nå, vil jeg vie litt tid til noen av de vennene jeg ikke har truffet på en stund, men som jeg virkelig savner. Disse er:

Anne Maren Bø

Denne jenta savner jeg virkelig. Vi har hatt utrolig mye moro siden vi ble kjent med hverandre. Når Anne Maren flyttet bort fra Lye, ble det imidlertid ikke så lett å treffes. Det hjalp heller ikke noe særlig at hun begynte på Sygna på videregående i steden for å gå i nærheten av meg (grr...). Likevel har vi truffes litt av og til, kjøpt oss noe sukkerspinn (et par bøtter;), pratet og ledd sammen. Latteren sitter virkelig løst hos Anne Maren, vi to har aldri forlatt hverandre uten at vi har ledd litt først. Vi har alltid kunnet prate om alt, og har alltid hatt et godt, stabilt vennskap. Jeg har absolutt ingenting å utsette på denne jenta, bortsett fra at hun flyttet bort fra meg... Anne Maren er en helskjønn jente som alltid får frem smilet hos de hun møter. Hun bryr seg om de rundt seg og sprer positivitet. Denne jenta er det verdt å kjenne! Jeg gleder meg til vi treffes igjen, min kjære venn. Det er lenge siden jeg har trent lattermusklene nå. Du er helskjønn!

Katrine og Karl-Johan Kjøde

Disse to fantastiske menneskene traff jeg for første gang på LINK for en del år siden. Kalle traff jeg vel egentlig først, i forbindelse med at han var innom LINK med Lagsbussen da jeg gikk i 8. eller 9. klasse. Siden traff jeg han og Katrine igjen noen år etterpå på samme leiren. Etter det har vi heldigvis truffet hverandre relativt jevnlig (en til to ganger i året). For min del kunne jeg gjerne truffet disse herlige menneskene hver dag resten av livet, men man kan ikke alltid få det som man vil. Disse to menneskene er unike, hver for seg og sammen (snakker om par som er skapt for hverandre). Likevel har de utrolig mange fellestrekk: begge er superblide personer som lyser opp hverdagen. De har et brennende hjerte for de rundt seg. Omsorgspersoner er de begge, og på det musikalske har de også fått i overmål. Hver gang jeg treffer disse fantastiske menneskene, kjenner jeg at de er glade i meg. Kalle og Katrine bryr seg virkelig, og jeg gleder meg enormt hver gang jeg har muligheten til å treffe dem! Selvfølgelig er sorgen også like stor når jeg finner ut at jeg ikke får truffet dem. Siden jeg ikke får dra på LINK i år, betyr det at jeg må vente LENGE til neste gang, men jeg gir ikke opp, vi skal treffes igjen! Jeg savner dere, mine fantastiske venner. Dere er helt unike, jeg er så ufattelig glad for at jeg har blitt kjent med dere! Vi snakkes!

Kristine Fatland Pedersen

Det var vel først i sommer som var at jeg ble riktig godt kjent med Kristine. Denne jenta er også noe helt for seg selv. Hun kan ved første øyekast kanskje virke som en tøff jente (og hun er tøff også, for all del), men likevel så har hun et varmt hjerte. Kristine er en jente jeg har lært mye av. Våre lange samtaler på nattestid om alt mulig har lært meg utrolig mye, om meg selv, om deg og ikke minst om at du virkelig bryr deg om det andre har å si. Begge fant vi vel ut at vi hadde opplevd mye rart, men vi fikk muligheten sist sommer til å hjelpe hverandre litt på vei. Selv om våre løfter om å ringes hver uke osv. ikke helt fungerte, kommer jeg aldri til å glemme hvem du er og hva du betyr for meg. Du har en helt spesiell plass i mitt hjerte. Takk for at du er den jenta du er! Jeg gleder meg virkelig til å treffe deg igjen!

Johannes Vålandsmyr

Jeg husker ikke en gang første gangen jeg traff deg, men jeg vet det var en gang på LINK. De første årene tror jeg ikke vi hang så mye sammen, men særlig i fjor sommer fikk vi snakket skikkelig sammen og bli ordentlig kjent med hverandre. Du er en flott fyr, Johannes, du er en av de som kan virke for god til å være sann. Det siste året nå har jeg imidlertid funnet ut at det faktisk finnes noen slike gutter, noen som man bare ser positivt i. Du er en av disse. Aldri glem at du er en slik fyr, og hold på dette, for alt i verden! Jeg gleder meg til jeg treffer deg (og din kjære!!) igjen. Dere fortjener hverandre så sinnsykt, hjertet mitt bobler over av glede ved tanken på dere to. Kos deg på LINK i år, så snakkes vi forhåpentligvis på en annen leir, eller bare plutselig.

Morten Eikli

Første gang jeg traff deg, som jeg husker, er vel faktisk på lagsbussen på skjærgårds, like før LINK i fjor. Det må jeg si, jeg er virkelig glad jeg traff deg, for du er super! Du er også en av disse som man ikke tror finnes før man har møtt dem. Ditt humør, din humor, dine talenter, ditt hjerte, jeg setter så utrolig stor pris på deg! Du er helt super, Morten! Jeg gleder meg virkelig til neste gang jeg treffer deg, og forhåpentligvis er ikke det lenge til. Du er så kul og likevel så omsorgsfull. Jeg digger deg.

Svein Erik Boganes

Også det traff jeg på LINK... en gang. Du er en fascinerende person, med et godt hjerte. Du er ikke redd for å vise hvordan du har det og du bryr deg virkelig om hvordan andre har det. Du er utrolig dyktig i veldig mye, men i tillegg så har du en helt unik personlighet. Aldri glem dette: jeg digger deg for den du er, ikke for det du presterer! Du er en super fyr, stol på det. Jeg gleder meg til å treffe deg igjen en gang, og forhåpentligvis snart! Du er fantastisk.

Annette Egeland

Dette er en jente som jeg virkelig har savnet de siste årene. Før pleide vi alltid treffes på Fredagskvellen hver fredag. Vi hang alltid sammen, enten vi tok en kjøretur eller vi bare var oppe på ungdomsloftet. Du er en fantastisk jente som vet å sette pris på de rundt deg. Selv om vi ikke har truffet hverandre særlig mye i det siste, håper jeg du vet at jeg fortsatt er like glad i deg. Du er så utrolig bra! Glem aldri det! Jeg gleder meg til vi treffes igjen. Heldigvis har vi hele sommeren foran oss før jeg drar tilbake til Kristiansand igjen. Så vi snakkes!

Sånn ellers håper jeg alle får en fantastisk sommerferie. Forhåpentligvis treffes vi også en gang i løpet av ferien. Da blir i hvert fall jeg glad! Snakkes!

DAGENS VENN

Før jeg sier noe som helst om dagens venn vil jeg advare om at bloggen min dessverre kommer til å bli noe stillestående de neste to vekene. Grunnen er ganske enkelt den at jeg trolig ikke har store tilgangen til hverken PC eller internett. Får jeg imidlertid tilgang til dette er det ikke å se bort i fra at det kanskje dukker opp ett og annet innlegg. Den første uka nå drar jeg på turné med Mission On Road (MOR) langs vestlandet. Turnéruta vår ser omtrent slik ut:

22. juni: Tønsberg, brygga kl. 14.00

23. juni: Skien, torvet kl. 14.00

23. juni: Porsgrunn kl. 20.00 (usikker)

24. juni: Grimstad, brygga kl. 14.00

25. juni: Mandal, torvet kl. 14.00

25. juni: Stavanger, torvet kl. 15.00

25. juni: Bryne, Sentrum kl. 20.00 (usikker)

26. juni: Haugesund, torvet kl. 14.00

28. juni: Åsane kl. 13.00 (usikker)

28. juni: Bergen, festplassen kl. 19.00

Med andre ord; har du lite og gjøre og befinner deg i området en av disse gangene, så er du hjertelig velkommen! Konserten er selvfølgelig gratis.

Nå tilbake til dagens venn. Personen som er spesielt utvalgt i dag er en jeg har bodd vegg i vegg med det siste året. Dette er en person med mye humor, mye glede og mye omsorg. Dagens venn er:

Thomas Stornes

Thomas er en kjernekar, dette er virkelig en fyr som er verdt å kjenne! Han er god å ha til alle tider, med mindre du er stuptrett og Thomas er overtrøtt. Da ønsker du aller mest at han hadde klart å roe seg ned litt. Ellers er Thomas den rette til det meste. Trenger du noen å snakke med, så er Thomas der, og liker du ikke å spise alene, så stiller Thomas opp. Thomas har et fantastisk humør som alltid smitter. Han bryr seg om de rundt seg, og forsikrer seg om at du vet det også.

Det siste året har Thomas vært miljøarbeider for meg og en hel drøss med andre ungdommer på Ansgarskolen. Denne jobben har Thomas passt helt ypperlig til. Han har ikke problemer med å bli kjent med andre, han bryr seg om hver enkelt og har alltid tid. Thomas er hypersosial av seg, men han roet seg litt ned da han ble sammen med Elén. Nå når jeg er kommet hjem skal jeg gjerne innrømme at jeg savner Thomas. Jeg savner når han kom og bankte på døren bare for å si hei. Jeg savner bankingen i veggen når han hadde lagt seg, og visste at jeg hadde gjort det samme. Jeg savner alle de rare, men koselige telefonsamtalene både om søvn, saft og melk. Jeg savner Thomas.

Så Thomas, tusen takk for et fantastisk år, og takk for den enorme tilliten du har vist meg, både med tanke på MOR og alt annet gjennom året. Hvis du noen gang skulle få lyst på godteri til neste år, så vet du hvor jeg er. Og selvfølgelig, har du lyst å stikke innom, så blir jeg superglad! Du er en super duper fyr, Thomas!

(GÅRS-)DAGENSVENN!

At jeg kaller dagens venn for gårsdagens venn betyr ikke at jeg ikke lenger er venn med denne personen, snarere at jeg var litt treig til å blogge, og at bloggen dermed ble registrert på feil dag. Likevel vil jeg at denne vennen skal være på torsdagen, slik at jeg forhåpentligvis får skrevet om en annen venn i morgen!





Dagens venn er slettes ikke bare gårsdagens venn. Hun er en venn for livet, en av de ekte, gode, fantastiske jentene som finnes i dette universet. Dette er ikke jenta som er grunnen til intriger, dette er heller ikke jenta som står midt i krangelen. Denne jenta er nemlig en ærlig sjel, som våger å si hva hun mener og stå for det, men som også tenker før hun snakker. Dagens venn er:

May Linn Smidsrød

May Linn er en kjernejente (kan man si det?). Vi treftes første gang på bli- kjentturen på Ansgar og følte vel egentlig at vi hadde kjent hverandre hele livet. Det var ganske rart, egentlig, hvordan vi begge to hadde denne følelsen av at vi hadde truffest før og virkelig kjente hverandre. I tillegg fant vi felles bekjente og plutselig satt vi med hver vår side av en sak, siden vi kjenner en på fellesen. Uansett så gjorde dette at vi fort ble gode venner. Vi brukte vel egentlig hele den turen sammen, og digga det (jeg gjorde i hvertfall det!).

Denne jenta er med på utrolig mange sprell. Hun er ikke jenta som sier nei til ting, noe som gjør det ekstra gøy for meg å banke på hennes dør (det var tider, det!). Det beste med May Linn er at hun er så forståelsesfull. Hun tar seg alltid tid til å lytte, og hjelper villig. May Linn har alltid et råd å komme med, og som regel er disse rådene veldig bra. I tillegg er jeg og May Linn ganske like. Ingen av oss er blant de mest "jentete" (jeg gidder ikke komme med en definisjon på dette), begge har vi flest guttevenner (og trivest med det!) og begge digger vi sommer, sol, strand og bading!

May Linn, du er en helt fantastisk jente, og jeg digger deg! Du kommer til å være sårt savnet på Ansgar til neste år, ikke bare av meg, men av alle! Jeg kommer til å savne deg så utrolig, særlig når sommerværet kommer og du, jeg, Jørn og Petter skulle vært nede ved sjøen og kost oss. Samtalene våre, både de lattermilde og de mer sorgtyngede, kommer jeg til å savne, og bare det at du alltid er der. Vennskapet vårt er virkelig noe spesielt, og jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å beholde det! Du er virkelig en jente av første klasse! Ikke la noen si noe annet! Jeg er superglad i deg, min kjære venn!

DAGENS (OG NESTE ÅRS) VENN!

Dagens venn er en person som jeg kommer til å henge mye med neste år. Vi er faktisk nødt til å henge mye sammen det året - men det er jeg glad for! Dagens venn er nemlig:

Karen Elise Birkeland

Henger du med denne jenta, trenger du ikke kjede deg et eneste sekund! Denne jenta er nemlig full av humor, fantasi, latter og sprøe påfunn. Jeg og Karen Elise i tillegg til lite søvn er derfor en farlig kombinasjon. Nettopp derfor gleder jeg meg så mye til neste år. Da har vi to nemlig relativt frie tømmer til å finne på rare påfunn for alle de stakkar studentene på Ansgar. Vi skal nemlig være miljøarbeidere! Riktignok med to gutter, men disse skal vi nok lure rundt lillefingeren.

Karen Elise er en jente med like stort hjerte som smil. Hun tenker alltid på de rundt seg og bryr seg om alle. Denne jenta ser de rundt seg, både de hun kjenner og de hun ikke kjenner. Til dere gutter: sårer dere denne jenta, så får dere med meg å gjøre! Men har dere tenkt å gjøre livet hennes helt fantastisk, så kjør på! Karen Elise, du er fantastisk! Du er helskjønn, superrå og kjempesnill! Jeg digger deg for den du er, og gleder meg sinnsykt til å henge så mye med deg neste år! Jeg er kjempeglad i deg, min kjære venn!

Bare en tanke...

Siden jeg var så godt i gang med bloggingen for dagen, og siden det regner ute, så skriver jeg likesågreitt nok en blogg i dag. Og til de som nå frykter at "dagens venn" går ut - fortvil ikke - jeg skal prøve å skrive en i løpet av kvelden.

Tingen er den at jeg på grunn av været har sett meg nødt til å holde meg inne i dag. Etterhvert gikk jeg lei av å prate i telefonen og se tv, og pianoet kunne jeg heller ikke sitte ved hele dagen, så jeg fant frem datamaskinen. Så gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på flere år - jeg gikk inn på bloggen for å se på tidligere innlegg. Bak hver overskrift stod det hvor mange kommentarer innlegget hadde fått, og da slo det meg. I begynnelsen fikk jeg ofte opptil 20 kommentarer (pluss- minus), men nå er jeg nede på... la meg se... 1 kommentar? Hva skjedde?

Derfor ble jeg nysgjerrig: blir bloggen min lest? Er det til glede for noen å lese mine rare tanker, eller hva skal jeg gjøre for å få opp interessen? Har du kanskje noen forslag til hva jeg kan skrive om?

Sånn ellers så vet jeg at det å lage gåter, stille ultimatum og slikt er effektivt for å få flere kommentarer... Spørsmålet er: leser du bloggen min?

Hmmm..

Er det ikke rart hvordan de tingene du prøver å unngå plutselig kommer snikende innpå deg og overfaller deg bakfra?

DAGENS VENN

Dagens venn går til den som har vært med meg i mange år, faktisk fra jeg var ganske så liten. Dette er en liten, søt, blond jente som i begynnelsen kan virke veldig stille, men som det faktisk er ganske så mye liv i. Dagens venn er:

Nina Larsen

Første gangen jeg traff denne jenta begynner å bli en god del år siden. Jeg har faktisk ikke peiling på hvor gamle vi kan ha vært, men det første jeg selv husker sånn passe er fra da vi var seks år gamle. Jeg husker imidlertid ikke særlig mye fra det året, og de neste årene gikk vi i forskjellige klasser, så vi fikk ikke vært så mye sammen da. Det neste jeg husker er fra ungdomsskolen, da vi kom i samme klasse. For meg var de tre ungdomsskoleårene egentlig ganske kjipe, men tre jenter ble redningen for meg. Deriblant var denne lille, herlige jenta. Hun er forøvrig også den jeg har best kontakt med av disse tre og slik har det vel alltid vært.

Vi har ofte hatt de samme interessene, enten det var fotball, kor, samspill eller rulleskøyter. Nina er en person som bryr seg utrolig mye om vennene sine. Hun er der alltid og er klar for å lytte. Nina er kanskje ikke alltid en person med mange ord, men når hun sier noe, så har det alltid betydning. Jeg har vært så heldig å være Ninas nabo dette siste året, og en bedre nabo tror jeg man må lete lenge etter. Det er så lett å ta Nina for gitt, for hun er alltid der, uansett. Men jeg vil at du skal vite, Nina, at jeg setter utrolig stor pris på deg! Uten deg hadde ikke livet mitt vært så bra, jeg hadde manglet en solstråle som betyr utrolig mye for meg! Så takk, Nina, for det sollyset du slipper inn i livet mitt!

PS! Ikke glem meg nå som du har funnet Steinar;)

DAGENS SUPERVENN

Dagens venn er trolig ingen overraskelse:

Ingeborg Dyrøy Lotsberg

(ikke drep meg pga bildet!)

Ingeborg er en jente med utrolig mange talenter. Hun kan det meste, men hun liker generelt sett ikke sport. Dette kan jeg imidlertid godta, nettopp fordi Ingeborg er akkurat slik hun er. Ingeborg er dyktig i alt hun tar seg til, hun går gjerne en tur, hun prater gjerne og hun er supermorsom. Likevel vil jeg tro at dette ikke er noe alle og enhver vet. De aller beste kommentarene hennes kommer nemlig når det er få tilstede.

Denne jenta har også mange skjulte talenter. Noen av disse fikk hun vist under eksamensdagene. Etter dette har hun fått enda et tilleggsnavn i tillegg til "Borgny", nemlig "Jodleborg". Jenta kan nemlig jodle! Nå snakker jeg ikke "late-som"- jodling, men faktisk jodling! I tillegg har denne jenta et hjerte av gull, hun bryr seg på ekte om de rundt henne, og har alltid tid til å prate. Hun tar alle utfordringer med et smil, hun tar vel egentlig livet generelt med et smil - det er bare sånn Ingeborg er!

Så, Ingeborg, tusen hjertelig takk for den fantastiske personen du er. Du har betydd MYE for meg dette året, og noe sier meg at du kommer til å gjøre det i mange år fremover også. Ditt hjerte, ditt smil, din omtanke er noe jeg virkelig setter pris på! Jeg føler meg alltid velkommen hos deg, og håper du også gjør det hos meg! Jeg er utolig glad i deg, Ingeborg. Tusen takk for alt du er!

DAGENS (OG MORGENDAGENS) VENN

I dag vil jeg hylle en helt spesiell person. Inntil fjor høst hadde jeg ingen anelse om at det fantes slike mennesker som denne personen. Dette er en person som har lært meg utrolig mye, som har hjulpet meg enormt og som ubevisst har gjort meg til et bedre menneske. Dagens venn er:

Petter Bilstad

Petter er en fyr som du ikke tror finnes før du har truffet ham. Du har trolig aldri truffet et menneske som er så godhjerta, snill, omsorgsfull og bra som Petter. I begynnelsen hadde jeg vondt for å tro at det faktisk var sant, hjernen min klarte bare ikke tro det. Til slutt innså jeg imidlertid at det faktisk var mulig - beviset stod like foran nesa på meg.

Det aller beste med Petter er at han godtar alle slik de er. Uansett hvor dårlig, mislykket, frekk, dum eller lignende du føler deg, så er du alltid velkommen til å bli Petters venn. Han står der alltid like blid og med ekte omsorg, han er utrolig glad i de rundt seg, det er ikke bare et skall han legger utenpå. Trenger du en venn som ser deg, som har tid til deg, som bryr seg og som er ærlig, da er Petter den rette personen.

Så Petter, tusen takk for alt du er, for din latter, dine hyggelige meldinger, for din omtanke og for at du er et så sinnsykt forbilde for så mange! Jeg digger deg akkurat slik du er, Petter. Takk!

Mitt nyeste prosjekt...

Det er bare å innrømme det - jeg er superdårlig på å oppdatere bloggen min. Selv synes jeg det er fantastisk når andre oppdaterer (særlig nå som jeg har mye fritid og lite å gjøre for å få dagene til å gå..), men jeg er ikke særlig flink selv. Nettopp derfor har jeg tenkt å begynne med et nytt prosjekt, jeg skal lage "dagens venn"- blogger. Dette handler ikke om rangering, bare om å vise at jeg setter pris på de rundt meg! Akkurat nå skal jeg innrømme at frykten for å glemme noen er veldig stor, men jeg prøver. Så til de som føler seg glemt: send meg en "anonym" melding, eller spør om ikke jeg kan skrive noe om deg også! PS! Send meg også gjerne et bilde av deg, mine kjære lesere på jo også få vite hvem jeg snakker om! Jeg skal prøve så godt det lar seg gjøre å skrive om en venn hver dag, men slå meg ikke ned om jeg ikke klarer det!

DAGENS VENN ER:

Mari Eriksen

Mari er en fantastisk jente. Hun gjør ikke alltid mye ut av seg, men blir du først kjent med henne, så ser du fort at Mari er mer enn et smil på en supersøt jente! Mari er full av sprell og moro, av "Sisi"- vitser (beklager, veldig intern) og latter. Hun dukker opp når som helst og av alle mulige grunner. Mari kan finne på å banke på hos deg for å spørre om noe, fordi hun har en beskjed, eller ganske enkelt bare fordi hun har lyst til å si "hei".

Er det noe Mari er flink til, så er det å se de menneskene hun har rundt seg. Når jeg var syk etter New Orleans- turen, lå jeg veeeeeldig mye alene på rommet mitt. Da var det godt å ha Mari. Hun banket forsiktig på døren, også tittet hennes blide åsyn inn. "Hei. Jeg bare lurte på hvordan det gikk med deg, jeg." "Jeg skal vaske klær nå, og tenkte at du kanskje også hadde noe du trengte å vaske." "Har du lyst på sjokolade? Jeg var nettopp i butikken, og tenkte du kunne ha lyst på litt sjokolade og en vannflaske". Dette er Mari i et nøtteskall. Har du fått en venn som Mari, så har du virkelig skaffet deg en god venn for livet!

Jeg har bare en ting å si til deg, Mari:

Du er fantastisk! Alt du har gjort for meg det siste året er helt utrolig, det har betydd så ekstremt mye for meg! Du er der alltid, for å lytte, for å smile, for å le eller for å fortelle. Man kan alltid stole på deg, du er en ekte venn, Mari. Ha tro på deg selv, for du er så utrolig mye mer enn du tror! Du betyr ubeskrivelig mye for oss rundt deg, du kommer aldri til å fatte hvor mye det betyr at du er der! Du har en egen evne til å lyse opp hverdagen til de rundt deg.

GLEM ALDRI DETTE!

Jeg er utrolig glad i deg, Mari, og gleder meg til jeg treffer deg igjen!

Store klemmer fra meg.

Så rart... (en hyllest til året på Ansgar)

Så rart alt plutselig blir

...når du vasker ut

...når rommet nok en gang ser sterilt og sykehusaktig ut

...når du plutselig ikke lenger har nesten 100 mennesker rundt deg til alle tider

...når du ikke lenger føler du har noen grunn til å stå opp

...når du ikke kan banke på hvilken som helst dør rundt deg og alltid være velkommen

...når du ikke lenger kan henge med folk når som helst

...når ingen av de du er vant med å ha rundt deg, er der lenger

...når datamaskinen plutselig er din "beste" venn

...når du ikke kan ligge ved sjøen med dine beste venner

...når skolen er slutt

Så rart det er.

Hvis noen fortsatt er i tvil; ja, jeg savner skolen!

Jeg savner menneskene der mer enn noe annet!

Alle mine kjære venner som har lært meg så utrolig mye, hvordan skal jeg klare meg uten disse?

Hvem skal jeg le med?

Hvem skal jeg gråte med?

Hvem skal jeg lytte til?

Hvem skal jeg fortelle alt til?

Hvem skal jeg diskutere med?

Og hvem skal jeg bare kunne være stille sammen med?

Jeg savner dere alle sammen, så utrolig mye! Heldigvis treffes en del av oss igjen, og det er vel trolig tanken på det som fortsatt holder meg oppe. Dere har gitt meg så utrolig mye mer enn jeg noen gang kan forklare, og jeg kommer til å være evig takknemlig for det!

Så takk til alle som har vært med å gjort dette året til det mest fantastiske året i mitt liv!

Her følger noen småglimt fra året: