Bonn, og forste dagen i Neustadt

heisann alle sammen. naa er jeg kommet til Neustadt, der jeg skal bo hos en familie i to uker. jeg har det kjempefint, og har forelopig ikke mistet noen ting (i motsetning til en annen som mistet kofferten i dag!). de siste dagene har vi gjort noe hele tiden. vi har reist med baat paa Rhinen, gaatt opp paa toppen av Drachenfelsen (dragefjellet), og mye annet. paa onsdag var vi i Köln. der var vi inni Kölnerdommen (en kjempesvaer kirke!), og vi gikk helt til topps, 509 trapper, for aa se paa utsikten. det var kjempekjekt, men vi hadde litt vondt i beina neste dag. i Köln saa vi ogsaa en kjempesöt hund, som het Püppi. Den har jeg bilde av, men jeg kan dessverre ikke vise det, siden dette ikke er min pc, saa jeg kan ikke legge inn bildene.

Paa onsdag kveld traff vi de andre prisvinnergruppene paa en eng. der fikk vi forberede det vi skulle gjöre paa Internationaler Abend. Jeg slapp aa prate tysk, saa lenge jeg sang et par sanger. Vi koste oss skikkelig paa engen, det var herlig aa faa snakke norsk igjen. egentlig har vi pratet en del norsk, men da forstaar ingen av de andre noe, saa vi har pratet mest tysk.

i gaar var vi paa Rhinen som sagt, og etter fjellturen spiste vi paa gresk restaurant. vi fikk ogsaa en halvtime til aa shoppe o.l. det var kjempekoselig. jeg koser meg virkelig! selv om det er veldig vanskelig aa prate tysk nesten hele tiden. naar vi kom tilbake til hotellet, var det om aa gjöre aa skifte klaer fortest mulig, for saa aa dra til salen der vi skulle ha Internationaler Abend. denne "festen" varte i over 3 timer! med innslag av sang, dans og foredrag fra over 30 land (jeg husker ikke hvor mange land som ble presentert, men hvem husker vel saa mange land?). etter festen hadde lederne forberedt en overraskelse, der de fremförte et eventyr. dette var kjempemorsomt! naar vi egentlig skulle gaa, ble det satt paa salsamusikk, og alle tok helt av. det var saa morsomt!

vi dro til hotellet etter en lang, men kjempemorsom kveld, og der arrangerte vi en liten "gathering" paa det ene hotellrommet. jeg maa si, grekere er kjempegode massörer! jeg sovnet tre ganger mens jeg ble massert! flaut, men kjempedeilig! vi pratet kjempemye, og koste oss virkelig. der satt vi til rundt 02.00, saa gikk alle til rommene sine. det endte opp med enda en gathering paa vaart rom, saa jeg fikk ikke sove för i 3-4 tiden. derfor var jeg kjempetrett i dag, og sovnet ganske kjapt paa toget, som forövrig tok tre timer.

vi snakkes, jeg skal pröve aa oppdatere, men jeg vet ikke naar, siden jeg ikke akkurat kan okkupere dataen deres hele tiden. föl dere frie til aa sende mail eller kommentere, det er kjempekoselig! vi prates!

tyskland, dag 2

jeg har det bra, har kommet vel frem, og har med meg all bagasjen. jenta jeg sover paa rom med er kjempekoselig, men det er litt vanskelig aa forstaa alt hun sier, siden hun bruker rulle-r i stedet for ch- lyden. jeg har heldigvis ikke mistet noen ting enda, saa jeg er glad og fornöyd. bonn er en kjempefin by, med masse hyggelige folk. det meste er faktisk billig. en del av de andre er kjempeglade i aa feste, men vi faar ikke lov til aa drikke alkohol, saa det gjör ikke saa mye. vi faar ikke gaa ut alene, bare tre og tre. men vi kan gaa ut paa byen noen kvelder, hvis vi er tre og/eller assistenten eller gruppelederen er med. jeg koser meg masse, men maa stikke..

bis dann

tschüß

Your Faithfullness (med tanke på morgendagen)

I don't know
what tomorrow brings.
Will it be
disappointing, or filled with longed for things?
I don't know
what tomorrow holds.
Still I know,
I can trust Your faithfullness.

I don't know
if these skies mean rain.
And if they do,
will they poor down blessings or pain?
I don't know
what the future holds.
Still I know,
I can trust Your faithfullness.

Certain as the rivers reach the sea,
certain as the sunrise in the east,
I can rest
in Your faithfullness.
Surer than a mothers tender love,
surer than the stars still shine above,
I can rest
in Your faithfullness.

When darkness overwhelms my soul,
when there are thoughts of doubt,
still I trust,
You are always faithful.

ALWAYS FAITHFUL!

(husker ikke hvem som har skrevet sangen)

"Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage." (Matt. 6, 34)


I morgen reiser jeg. Akkurat nå kjenner jeg spenningen i form av 30 sommerfugler i magen, og et hjerte som banker så det synes på utsiden (dette er faktisk sant). Egentlig er jeg ikke så veldig nervøs, men likevel kjenner jeg på disse sommerfuglene. Jeg er jammen glad jeg har Jesus ved min side. Hva skulle jeg vel gjort uten Ham? Helt alene i den store vide verden liksom. Jeg vil heller legge mitt liv i Hans hender, for da vet jeg i det minste at jeg ikke kan rote det til selv.

"Når han styrer båten (eller livet), så går det så bra. På veien til himmelens land."

Forøvrig må jeg kanskje nevne at veiene ikke er like trygge lenger. De kommer til å være trygge mellom 26. juni og 25. juli, men utenom denne tidsrammen ber jeg alle som er redde for liv og helse om å holde seg et stykke unna veiene.

(For de som ikke forstod dette så har jeg altså fått billappen.)

Ha en god sommer, alle sammen! Hvis tiden tillater det, skal jeg prøve å holde dere litt oppdatert om Tysklandsoppholdet mitt. Jeg kan dessverre ikke love noe, men jeg skal prøve så godt jeg kan! Hvis ikke sees vi kanskje om en måned.

1 uke igjen!

Det har aldri vært så nært som nå. Jeg kjenner hvordan sommerfuglene flyver mellom rib(be)bena på meg, det kiler sånn i magen. På en måte gruer jeg meg ganske mye også. Tenk, 18 år, og førstegangsflyver. Lurer på hvordan det blir. Jeg gleder meg så til turen, men så mye ukjent og helt alene i den store verden. Kanskje ikke så alene, men likevel, jeg har aldri flydd, jeg har så vidt vært i Tyskland før, og nå, en hel måned uten et eneste kjent menneske! "Det er farli' det" (Flåklypa Grand Prix).

Samtidig som jeg kjenner på følelsen av å være som en ensom ulv i Sibir, kjenner jeg også eventyrlysten komme snikende innpå meg. Nysgjerrigheten min overdøver liksom alle "tenk om" og "hvis at", og jeg kjenner at utforskertrangen sakte, men sikkert tar overhånd. Opplevelsene kommer trolig til å være flere enn bekymringene. Selvfølgelig kommer jeg nok til å bekymre meg halvt i hel på Gardermoen når lille meg skal finne frem på den store flyplassen, men flyturen kommer nok til å stilne de skjelvende hendene.

Nå er det bare 4- 5 måneder siden jeg fikk beskjeden om at jeg var en av de utvalgte. Når jeg så det gule brevet fra fylkesmannen i Vest- Agder, kunne jeg kjenne hvordan spenningen tok tak i meg, fra tærne og opp. Dette kunne være enten gratulerer eller beklager, det skulle komme til å avgjøre nesten hele sommerferien min. Jeg jublet som en lam mann som får gå igjen, så stor var gleden. Mor og far virket ikke så glade. Selvfølgelig ble de glade for at jeg var en av de heldige, men det betydde også at de måtte sende meg helt alene til et land jeg knapt har vært i før. Heldigvis stolte de nok på meg til å la meg reise. Takk, mor og far!

Så nå sitter jeg her. Jeg kjenner nervene sender noen ekstra elektriske impulser inni mellom, men det er enda en uke igjen. Utrolig hvor fort tiden har gått, jeg har jo fremdeles mye igjen jeg må gjøre før jeg kan dra! I tillegg er det så mye jeg gjerne vil ta med meg! Til nå har jeg bestemt meg for å ta meg klatreutstyret, og kanskje danseskoene, men da kan jeg kanskje ikke ta med meg rulleskøytene! Jeg vil så gjerne ha med meg mine kjære firhjulere! Tenk så fantastisk å suse gjennom gatene en tidlig morgen i Neustadt.

Hvis du fremdeles lurer, så gleder jeg meg altså til turen. Jeg har fremdeles noen småting jeg må ordne før jeg kan dra, men det begynner å minke på dem også. Det verste er jo unnagjort (flybilletten tur/retur Sola- Gardermoen). Nå må jeg bare pakke, skrive et lite foredrag om Norge, finne et innslag til Internationaler Abend og div. innkjøp/pengevekslinger. Om en uke vil jeg på denne tiden være på Gardermoen. Forhåpentligvis sitter jeg på en benk med noe mat, men magefølelsen sier at jeg løper rundt for å finne ut hvor jeg skal sjekke inn. Uansett hva jeg gjør, så er jeg på vei til Tyskland, enten jeg er klar eller ei. Gleden er størst, reisefeberen større (akkurat nå).

Føl deg fri til å ønske meg lykke til. Jeg lover å legge ut noen bilder og skrive litt om turen når jeg kommer hjem. Kanskje får jeg tid til å skrive litt når jeg er i Tyskland også, hvem vet?

VENNER

Venner er som blomster - de er fargerike.
Venner er som musikk - de roer nervene mine.
Venner er som stjernene - de får meg til å løfte blikket.
Venner er som en tegneblokk - når jeg gjør noe dumt, får jeg begynne med blanke ark igjen.
Venner er som dans - jeg får lov til å føle meg fri.
Venner er som sang - de gjør meg glad.
Venner er som et piano - de fjerner bekymringer og aggresjon.
Venner er som en mor - jeg kan komme når som helst, for hva som helst.
Venner er som Guds ord - de gir meg håp.
Venner er som en familie - jeg kan komme som jeg er.

Venner krever ingenting, de bare er der, og tar imot meg når jeg trenger dem.
Forhåpentligvis føler de det samme.
Jeg ville bare si hvor mye mine venner faktisk betyr for meg.

Takk, for at dere er de dere er, jeg er så utrolig glad i dere, at ord ikke strekker til!

Stor klem til alle venner, fra Silje=)