KNUST

Et dikt jeg skrev for en stund siden fikk meg til å tenke litt.
Her er det - all kritikk er lov, jeg bare håper jeg ikke blir slaktet...

KNUST

Den traff skikkelig hardt
- som glass på betong,
og knuste like kraftig.

Alle bitene lå der
- strødd rundt omkring
og det verket like heftig.

Så vondt det gjorde,
å se på dem.
De lå der så hjelpesløse.

Min kjæreste vase
var knust igjen.
Hvem kunne vel dette løse?

Jeg plukket om skåra
med silkehansker.
Jeg limte dem sammen med smerte.

For hvem kunne vel
se mine vansker,
mitt såre og knuste hjerte?

En liten blogg til Kalle og Katrine

Siden dere ønsker å følge med på hva som skjer i livet mitt, tenkte jeg å gi en liten, veldig kort oppdatering:

For tiden har vi noe vi kaller opptur på bibelskolen her på Ansgar. Det er en komprimert undervisningsuke, der alle er på skolen fra 08.00-22.00 mandag og tirsdag, og onsdag fra 08.00-12.00, før de får langhelg. Dette er ganske hardt opplegg, men likevel det gøyeste opplegget. Man blir så mye bedre kjent med de andre, og blir virkelig utfordret. Denne oppturen er temaet "Den Hellige Ånd", noe som selvfølgelig fører til mange spesielle opplevelser. I dag er det bare mandag, så vi venter at mye mer skal skje, men mye har som sagt allerede skjedd.

I helgen sang Ansgar Gospel Choir rundt forbi her lokalt. På kvelden sang vi på Salem. Da var det også en fyr fra Arendal gospelkor der for å høre om jeg var aktuell til å være med i koret. De har egentlig opptaksprøver, slik at du må prøvesynge for de, men når han hadde hørt meg der, fikk jeg melding om at jeg var hjertelig velkommen til å begynne i koret rett etter nyttår. Jeg, lille Silje fra lille Lye var altså den de trengte! Dette er for meg helt utrolig! Utrolig spesielt, fantastisk og usannsynlig. Gud er god, som kommer med slike muligheter rett opp i fanget mitt!

Ellers skjer det lite. Jeg er for tiden veldig plaget med noen visdomstenner som presser på, men de skal jeg operere ut 15. desember og 5. januar, så jeg får bare holde ut til da. Det er nå jeg er takknemlig for at noen har funnet opp smertestillende. Utenom dette stortrives jeg som miljøarbeider. Det er til tider tungt og veldig utfordrende, men utrolig gøy. Jeg drar dessverre ikke på EXIT, men det gjør kanskje ikke dere heller? Julen feirer jeg hjemme, og 15. januar er det tid for turné til New Orleans. Dette var kort fortalt. Hvis dere kommer i Oslo Misjonskirke 7. desember kl.18.00 (?), så får dere nok vite mer!

Klem fra meg :)

Trojaner

Jaja, det måtte jo skje. Det har lenge blitt advart mot virus (eller trojanere) på youtube og facebook, og at dersom en gikk inn på linken med disse, kom nesten alle til å få det. Så skjedde det her en dag at jeg åpnet bloggen min - MIN EGEN blogg. Uten å ha vært innpå noe som kunne ført til trojanere eller virus, fikk jeg det altså fra min blogg. Noe så utrolig irriterende! Hvordan kunne dette skje? Joda, det skal jeg fortelle deg...

Måten dette skjer må er egentlig irriterende genial. Jeg fikk nemlig trojanere, noe som ikke er det samme som virus. Et virus gjør dataen din syk, men en trojaner er mye "smartere" enn det. Når du åpner internett, åpner du "døra" til "huset" ditt. Det er bare tilfeldig forbipasserende som kan se at døra er åpen, og eventuelt smette inn. Når du får en trojaner, går den imidlertid inn, henter dine personlige opplysninger, og gir adressen din til ALLE den møter, slik at hvem som helst kan komme inn til deg.

Et virusprogram, som feks Norman, kan ta virus, fordi de gjør datamaskinen syk, noe som gjør at det finnes en "motgift". Problemet med trojanere, er at det ikke finnes noen motgift, ganske enkelt fordi den ikke gjør at datamaskinen blir syk. Virusprogrammene kan derfor bare sette trojaneren i "garasjen" din (les: karantene), og håpe at den glemmer ut hvor den er. Mitt spørsmål er bare: hadde du glemt ut hvor du var hvis noen hadde plassert deg i garasjen til naboen?

Med andre ord: trojaneren gjør slik at mye annet dritt slipper inn i "huset" ditt, og setter fra seg masse skrot. Til slutt er det så fullt der at det ikke er mulig å komme fra soverommet til badet (eller kjøkkenet for den saks skyld). Til slutt vil du ikke komme noen vei. Det kan ta evigheter fra du kommer deg til ytterdøra når det ringer på, og hvem gidder vel stå og vente så lenge på at noen skal åpne? Med andre ord: datamaskinen din kan stå i flere uker (eller lenger) og bare prøve å starte opp, og så lenge gidder man vel ikke vente?

Æsj, jeg misliker trojanere sterkt, særlig den irriterende geniale måten de er laget på!

Kaker og andre morosaker

Målet mitt for helgen som nettopp er passert var egentlig å bli på skolen og gjøre minst mulig. Behovet for å ta meg inn igjen og få litt mer overskudd gjorde at jeg bestemte meg for ikke å ta ut på noe, men bare henge med et par stykker på internatet. Slik ble det til en viss grad, men aktivitetsnivået ble høyrere enn først antatt. Da tenker jeg ikke på alle de episodene med One Tree Hill som ble fordøyd, men all maten som ble laget (og spist opp for den saks skyld).

Helgen begynte vel egentlig med at jeg våknet tidlig med et stort ønske om å bake. Jeg begynte med å lage en marengskake, fortsatte med rundstykker for så å avslutte med risboller. Neste dag laget jeg lasagne og iskrem, samt pyntet marengskaken. Så inviterte jeg noen stykker på lasagne og kake. Dette er tidenes mest vellykkede middag (tror jeg). Ikke det at man kan gjøre så mye feil når man lager lasagne liksom, men likevel. Det beste med dagen var vel rekordfarten kaka ble fordøyd på - 10 minutter så var hele marengskaka med blåbærkrem borte! Spør du meg, så er tiden det tok før kaka forsvant, det beste beviset på at kaka var god.

Rart nok så har jeg mye mer energi nå, etter all bakingen enn jeg hadde før. Gang på gang slår det meg at jeg alltid henter energi fra de stedene der andre tappes for energi. Sist gang satt jeg i resepsjonen på Ansgar og limte sammen konvolutter i noen timer - snakk om kjip jobb egentlig, men det gav meg energi! Denne gangen var det baking og det å stelle i stand for andre som ble min styrke. Så utrolig praktisk det er, å kunne glede andre, samtidig som du styrker deg selv! Jeg digger måten Gud har skapt meg på! Gud er virkelig god!

Jeg tenker

Jeg tenker for tiden på:
- at Gud er med
- hvor kipt det er at jeg ikke får vært med på Thomas sin eksamen
- at jeg har syyyyyykt vondt i tennene/kjeven/what-so-ever...
- at jeg er sliten
- at jeg har gode venner
- om jeg kanskje muligens av og til føler meg litt ensom?
- at jeg vil være med mus200 på turné!
- hvor mye jeg gruer meg til "D-day"
- at jeg digger familien min
- hvor mye kul musikk det finnes der ute
- alt jeg skulle ønske jeg fikk gjort, men som blir så syyyykt nedprioritert
- at låste dører er kipt
- at jeg egentlig stort sett har det veldig bra
- at Gud er god
- at jeg sliter til eksamenene før jul
- at jeg må vaske rommet mitt
- at jeg må sove - NÅ!