nå er det vår, tralalala...

Ja! nå er endelig våren kommet, og jeg kjenner hvordan humøret stiger i takt med varmen. ingenting kan ødelegge denne flotte årstiden. hør bare hvordan fuglene kvitrer, og hvordan barna roper og ler. er det ikke fantastisk? kjenn den deilige luften, og se hvordan morgendugget ligger i gresset om morgenen. jeg simpelthen elsker det. nå trenger vi ikke lenger pakke oss inn i svære jakker og skjerf, eller gjemme oss under paraplyen (okey, så regner det litt enda). jeg blir i utrolig godt humør av våren!

det er rart å se på hvordan alt våkner til liv. om vinteren er alt dette dekket i hvitt, men når våren kommer, da springer blomstene ut, knoppene på trærne spretter, og trekkfuglene kommer. med dem sies også fugleinfluensa å komme, men denne bekymringen tar vi når den kommer, hvis den kommer. selv kjenner jeg at alt det yrende livet finner en vei inn til meg også. det er nesten som om jeg våkner fra dvalen selv. ut til det yrende livet, for å oppleve at solen skinner på meg, og verden smiler.

av alle vårtegn, må jeg si at jeg har en favoritt. når første halvvarme dag kommer etter vinteren, da begynner jeg å vente. jeg venter på noe gult. dette gule pleier komme til gaten gaten der jeg bor, og når den gjør det, da kan ingen fjerne smilet mitt. dette er nemlig våren for meg. jeg løper ut så fort det er fint vær, og storkoser meg. løper, går, snurrer og er med venner. dette er virkelig vår.

noen som vet hva det mystiske gule er?

føl deg fri til å tippe, jeg håper, og tror at de første vil tippe feil... =)