Av og til blir jeg bare slått med tidenes rareste følelse. Dypt inne i meg vokser det frem en enorm takknemlighet og glede over de fantastiske menneskene jeg har rundt meg. Familien min, lærerne mine, kollegaene mine og ikke minst vennene mine! Hvordan er det mulig å være omgitt av så usannsynlig mange bra folk? Jeg skjønner det bare ikke!
Noen ganger gjør dette at jeg bare må bryte ut i glede og takk til den personen jeg der og da skulle se eller tenke på, andre ganger gjør det at jeg ikke klarer si noen ting. Gud har virkelig velsignet meg, som har skapt så mange fantastiske mennesker for så å plassere de i min omgangskrets, akkurat så nært at jeg har mulighet til å vite hvordan de har det, hva som skjer i livene deres og så videre. Gud er virkelig god.
Jeg er målløs (i hvert fall denne gangen).
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Hehe, du er kanskje målløs men ikke ordløs ettersom du klarer å skrive et helt blogginnlegg :)
Legg inn en kommentar