Tanker og hårfarger

Det er mange saker og ting jeg undrer meg over. Som for eksempel relativitetsteorien og hvor mye en kan spare på noen romreiser dersom man reiser raskere enn lyset. Eller saker som hvorfor man ikke får sove når man er stuptrett, eller hvorfor vi ikke gjør noe mer med CO2- utslippene når vi vet årsakene til og følgene av disse.

Andre ting jeg undres over er mindre viktige. Dette kan være alt fra hvordan paprika smaker som det gjør til hvorfor gaffel heter gaffel. Det jeg har lurt på nå i det siste, har imidlertid vært et av de mer interessante, men uviktige spørsmålene. Jeg har lurt på hvor like jeg og søskenbarnet mitt, Elisabeth, hadde vært hvis vi hadde lik hårfarge. Samtidig har jeg lurt på hvordan jeg hadde sett ut med brunt hår og hvordan Elisabeth hadde sett ut med blondt hår.

Jeg må innrømme, jeg ble for nysgjerrig på denne saken at når jeg dro opp til søskenbarnet mitt, så måtte jeg høre med henne hva hun syntes om saken. Alle vet at jeg er litt halvgal, så jeg var for å teste ut saken, Elisabeth var litt mer skeptisk, men hun gikk etter hvert med på det. Derfor gikk vi til Bergen by for å kjøpe hårfarge, jeg kjøpte en, men søskenbarnet mitt måtte ha en ekstra i back- up. Når sant skal sies, så brukte hun også begge hårfargene, forståelig nok, siden håret hennes ble i ildnyanser når hun farget det blondt. På toppen var det gult, så ble det oransje, og nederst var det rødt. Mitt hår ble bare brunt, med litt gult og litt rødt i. Jeg skal nok overleve.

Akkurat nå venter jeg i spenning på hvordan den andre hårfargingssekvensen hennes blir seende ut, det ser foreløpig rødt ut, men pakken sier det skal bli brunt. Jeg venter i spenning, og håper på at det blir seende ut litt likt som meg. Da kan vi kanskje sammenligne og se om vi fortsatt er litt like, slik som vi var før i tiden. Den gang gikk vi faktisk for å være tvillinger til tider, utrolig nok. Men morsomt var det nå i hvertfall. Mon tro hvordan vi blir seende ut til slutt. At mitt hår nå er brunt er jo et sjokk i seg selv.