Bakkestart og annet rart

Som mange av dere kanskje vet, fikk jeg en kjøretime i julegave. denne var mer eller mindre ønsket da jeg fikk den, men i ettertid er jeg utrolig fornøyd med julegaven! utrolig hvor gøy det har vært å kjøre bil i det siste, bare kjenne at en har kontroll, og at en ikke er det minste nervøs!

denne helgen har jeg kjørt mye mer enn noen gang før. i starten var det bare ganske enkelt start og stopp, og landeveiskjøring. dette er faktisk ganske morsomt. til kortere varsel en får før en skal stoppe, til morsommere er det. jeg har også rygget, kjørt i rundkjøringer og kryss (forbi tjemsland noen ganger.. tragisk syn, mye folk, og mye bil..)

en ting er jeg nødt til å si når det gjelder bakkestart. jeg har hørt så mange klage over at bakkestart er så vanskelig, så jeg var ganske spent når jeg skulle prøve selv. for en skuffelse. det var ikke nært å være skummelt en gang! bakkestart er noe av det morsomste med å kjøre bil, hvertfall hvis bakken er bratt! jeg tigger om å få ta bakkestart, og klarer ikke forstå hvorfor det er skummelt!

bakkestart er gøy. men over til et ikke like gøy tema; tjemsland. utrolig rart å se hvor fort ting kan bli snudd på hodet. en dag butikk, neste bare aske og en murvegg igjen. jeg håper for all del ikke brannen var påtent. for en tragedie for tjemsland selv og for arbeiderne der. dette er grunnen til at mange butikker går konkurs. tenk da hvis brannen var påtent. tenk å være den som forårsaket en annens konkurs! jeg klarer ikke forestille meg hvordan det må føles en gang!

jeg håper tjemsland blir oppegående fort, og jeg håper hele brannen var en ulykke og helst ikke påtent. så til skolen. der hender det mye for tiden. ikke plent mye stress, men mye til ettertanke. som en del vet, har jeg hatt en del problemer med stemmen, og har nå fått delvis sangforbud. dessverre ser ikke stemmen ut til å bli bedre, helst det motsatte. slik det ser ut nå, må jeg kanskje skifte hovedinstrument!

først armene, så føttene, og nå dette. er det bare meg, eller føles det som om hele verden har snudd seg mot meg? jeg vet, det er ikke verdens undergang, men ofte føles det sånn. til tider har jeg bare lyst å legge meg ned og gi opp alt sammen. det er så urettferdig. hvorfor meg? hvorfor nå? hvorfor slik? hva skal jeg gjøre nå da?

det føles håpløst.