Come, let us sing...

I dag var dagen. Stine Marie (dirigenten til LUKA/S) var fremdeles i New York, så jeg måtte ta over dirigeringsoppgaven. Dette grudde jeg meg noe helt vanvittig til, men det bedret seg når Ingvar sa ja til å spille piano. En mindre oppgave å tenke på for meg. Det hadde vært litt vanskelig å dirigere og spille piano samtidig. Jeg følte jeg hadde tatt på meg altfor mye til denne søndagen, men nå fikk det briste eller bære, jeg var der, og tenkte at jeg bare fikk gjøre mitt beste. Det gjorde vi alle sammen, og for et resultat!

LUKA/S skulle synge helt i begynnelsen på gudstjenesten. Vi var sikkert ikke mer enn 15- 20 stykker, men det kunne en ikke merke på lyden! Jeg var virkelig kjempefornøyd med opptredenen til koret, det var så gøy å bare stå der å dirigere, og høre det enorme trøkket som kom. Og det beste var at jeg ikke gjorde noe! Jeg bare stod der og viftet litt med armene og smilte fra øre til øre. Det var så kult, og det virket som om alle syntes det var like gøy som jeg! Nå har vi virkelig gledet andre, ved å ha det gøy selv. Hva er vel bedre enn det?

Tanker om glemsel...

Hvis man har glemt noe, hvordan kan man da vite at man har glemt det?

Lurt av lærer’n!

I dag skjedde det. Jeg var egentlig ikke klar over at det hadde skjedd før jeg var kommet hjem. Da først begynte jeg å tenke gjennom det (dvs. fortelle mor og far hva som hadde hendt). Det var egentlig far som fortalte meg at jeg hadde blitt lurt. Eller, kanskje ikke lurt, men jeg gikk jo likevel i fella, så lurt synes jeg er det rette ordet. Det har seg slik, at vi i siste time i dag hadde Helge Fritzen i religion. Helge er en veldig flink lærer, selv om jeg ikke alltid forstår hva han prater om. Han gjør alltid det uforståelige til forståelig, etter hvert. Uansett, Helge begynte å snakke om de syv mytene i kristendommen (det være seg 7-dagers skapelsen, Gud skapte mennesket, syndefallet, utkastelsen, Kain og Abel, Noahs ark og tårnet i Babylon).

Når han var kommet litt uti skapelsen, brøt han plutselig ut "er det noen her som tror på dette? Det gjør i hvert fall ikke jeg!" Latteren hans irriterte meg noe grusomt, og jeg svarte klart og tydelig "jeg gjør!". Han bare kikket litt på meg, og fortsatte å undervise. Så kom han til den delen der Gud skaper Eva ut av det ene ribbenet til Adam. Så sier han "men det finnes jo ingen menn som har et mindre ribben, så dette kan da ikke være sant!". Dette syntes jeg bare ble tåpelig, og rakk opp hånda for å protestere. "Selv om Gud tok et ribben fra Adam, så betyr ikke det at han endret alle genene til Adam, slik at alle fremtidige menn blir født med et mindre ribben! Det var bare Adam som fikk et mindre ribben fordi Gud tok det fra ham. Og dessuten, hvis Gud hadde forandret genene til Adam, da skulle jo alle jenter som fikk Adams gen også få et mindre ribben (alt etter om kvinnens eller mannens gener er dominante eller recessive osv."

Resten av klassen lo av meg. Eller av Helge, jeg er ikke sikker. Jeg følte meg i hvert fall som en dust. Helge fortsatte å undervise ut timen, og jeg dro etter hvert hjemover. Når vi satt ved middagsbordet kjente jeg historien presset seg opp gjennom halsen. Irriterte ord og setninger flommet ut munnen min, til alle fakta var lagt på bordet. Så sier faren min "ja, men Silje, du tror ikke bare han ville provosere frem reaksjoner da? Du sa jo tidligere at han sa han kom til å provosere, og det var jo det han gjorde, ikke sant?" Om jeg ikke følte meg helt idiot tidligere, så gjorde jeg det i hvert fall nå. Jeg som hadde irritert meg så grenseløst på denne læreren som stod der og hånte alt jeg trodde på, hadde egentlig bare falt i den ene fella hans, og blitt lurt.

Så smart er jeg. Likevel må jeg si, religionsfaget er virkelig interessant. På tross av lærerens dumme provokasjoner som jeg støtt og stadig går på, og fortsatt kommer til å gå på (denne gangen mer bevisst). Noen må jo stå opp for det de tror på. Og uansett om læreren eller noen andre føler de slår meg i diskusjonen, så vet jeg jo innerst inne hva som er sant, selv om jeg går tom for argumenter. Det er tross alt ikke dermed sagt at mine argument er dårligst.

Først kommer Merkur, og Venus nummer to...

Først kommer Merkur, og Venus nummer to. Og så kommer Jorda, og Mars er det jo. Og Jupiter og Saturn, Uranus og Neptun, og Plu... vent nå litt...

Som du kanskje husker fra første (eller andre?) klasse, hadde solsystemet vårt ni planeter. Siden vitenskapen nå som før er mye snakk om definisjoner på hva som er sant og usant, er det med glede (og litt sorg) jeg nå forteller dere denne nyheten. Det man tatt som en selvfølge siden 1930, er nå blitt usant. Vår aller minste planet er nemlig nå blitt degradert, fra planet til dvergplanet. Man ventet i forrige uke at man skulle få 12 planeter i stedet for 9, men i stedet endte man opp med en mindre. Trolig fikk vitenskapsmennene nok trøbbel med å telle til åtte, om de ikke skulle måtte telle til både ti og 12. Viser forøvrig til Alette sin blogg, http://ekkoekko.blogspirit.com/ , for mer informasjon. Jeg gjør med det samme oppmerksom på avslutningskommentaren hennes.

Vitenskap er fantastisk eller hva?
Fantastisk...uforutsigbart...
Fantastisk...mye nytt å lære...
Fantastisk...mye å følge med på...
Fantastisk...mange ting man har trodd på i mange år, som senere bare viser seg å være en teori som blir forkastet...

Vitenskap...Man kan aldri få nok, det er alltid noe nytt å lære...

Likevel må jeg jo si, jeg interesserer meg jo for det...

Forresten, hva med drivhuseffekten?

framtidsplanar?

No har eg byrja på VK2, og av erfaring veit eg at året snart er slutt. Det er tydeleg at eg ikkje er einaste personen som har gjort meg den erfaringa. For tida spør nemleg alle meg "kva skal du gjera etter vidaregåande?" eller "kva har du tenkt å bli?". Som vanleg har eg ikkje noko fasitsvar. Eg har ikkje ein gong ein hypotese (haha, naturfag frå grunnkurs!). Kva skal eg gjera etter dette året? Slik det ser ut no, har eg inga aning. Kanskje tek eg eit år på folkehøgskule eller språkskule. Eller ender eg kanskje opp i Tyskland for å studera, på konservatoriet i Stavanger, eller på førskulelærar?

Dette er berre eit av mange val, men likevel kjem det truleg til å styra store delar av livet mitt. Derfor er dette valet utruleg viktig, det gjeld å velja rett! Korleis veit ein kva rett er? Kan ein ikkje berre fylgja straumen og sjå kor ein ender? Nei, dette valet er altfor viktig til å la andre gjera det for deg.

"Valet seier kven du er, å ikkje velja er å fylja andre sine val. Når ein ikkje vel, er all personlegheit og fridom vekk. Ein vel vekk eins eigen fridom til å velja. Då vel ein på sett og vis å ikkje vera til. Den som kjenner eit personleg ansvar, er ein sjølvstendig person. Elles fins ein mest ikkje." (Helge Fritzen, religionslærar v/ Lundehaugen vgs)

Kanskje er dette valet eit dårleg døme til å ta opp denne diskusjonen, sidan dei fleste vel sjølv. Dessverre er det nokre av dei som vel det venene vel, av frykt for å mista dei kjende og kjære rammene dei har i livet frå før. Dette tykkjer eg er utruleg trist, for tross alt, skal ein kunne leva med det yrket ein vel i alle fall store delar av livet. Ein vel faktisk vekk litt av ein sjølv. Dersom ein likar å teikna, skal ein då velja å studera til elektroingeniør, berre fordi eins beste ven gjer det?

Kva tykkjer du om saka? Har du lagt planar for dei neste åra? Kva skal du gjera etter vidaregåande/ kva gjer/gjorde du etter vidaregåande? Kvifor, og kva er grunnane for valet ditt?

...oups...

her kommer enda et innlegg fra Tysklandsturen. jeg må jo bare legge inn et minne fra et uhell jeg hadde. noen som kan tenke seg hva som hendte? hvem tipper best? føl deg fri til å kommentere!

Fleire bilete frå Tyskland

Utsikt over Rhinen. Etter ein båttur på Rhinen,
gjekk me nemleg opp på eit fjell dei kalla "Drachenfelsen", eller dragefjellet på norsk. Det var visstnok eit poeng med namnet, men eg fekk ikkje heilt med meg kva det var... Utsikten var i alle fall fantastisk. Biletet er litt mørkt i forhold til kor fint vær det faktisk var, noko eg ikkje skjøner. Jaja. Når me kom til toppen, var alle like våte på ryggen, sidan det tross alt var 35 grader i skuggen, og me gjekk så å sei heile tida i sola. Heilt oppe på toppen av fjellet, var det ein maskin med ein drage inni som fortalte historia til fjellet, men eg kan dessverre ikkje gjenfortelja historia. Eg nøyt berre utsikta...



Eit lite innblikk på "Internationaler Abend" i Bonn. Her skulle alle landa koma med eit innslag frå deira land. Helst skulle me og fortelja ein del frå landet, men det var ikkje så nøye. Her fekk me sjå mykje rart, mykje morosamt og mykje flott. Me fekk både sjå, høyra, prøva og smaka på dei ulike kulturane. Nokre land bidrog med ein folkedans, som på biletet til høgre her, frå India. Ho eine frå India dansa nemleg mage-/ hoftedans. Dette var utruleg morosamt og fascinerande å sjå på! Me frå Noreg hadde ikkje gadda å dra med bunader o.l. Kven gidd vel dra med seg ei bunad, når max. bagasjevekt er 20 kg? Ingen av oss i alle fall. Eg var så heldig, at eg slapp å seia eit einaste ord på tysk denne kvelden. Me inngjekk ein avtale, som sa at dersom eg song to folkesongar, skulle eg sleppa å seia noko anna. Dei andre stod derfor for foredragdelen. Gjett om eg var glad for det, sidan dette berre var fjerde dagen i Tyskland, og eg hadde så å seia mest ikkje snakka tysk i det heile. Heldigvis endra dette seg etter kvart.



Her er endå eit bilete frå den internasjonale kvelden.
Dette er Latvia, som framfører ein folkesang. Dessverre hugser eg ingenting anna frå denne songen, men det var festleg å sjå på dei. Desse var ikkje dei einaste som kom med lokale songar, men nokre land kom med litt meir kjende songar enn andre. Mellom anna Australia song "Waltzing Matilda", til alles fryd. Heile festen varte i over tre timar, men me koste oss skikkeleg heile festen gjennom. Aldri før har eg opplevd så mange ulike kulturar på ein stad. Me hadde det så kjekt saman, og alle var vener. Det betydde ingenting kvar me kom frå, eller korleis me såg ut. Alle var like velkomne. Dette saknar eg verkeleg frå Tysklandsturen.




Siste biletet frå "Internationaler Abend". Her er Australia. Chris (biletet) sprang rundt som ein tulling i salen, iført desse kleda, og leika supermann. Det han eigentleg gjorde, var å dela ut australsk kake og nokre små kenguru- og koalanøkkelringar. Han var og den som spela gitar når deltakarane frå Australia song "Waltzing Matilda". Eg må seia, eg hadde eigentleg aldri trudd at det fantes nokon i Australia som lærte tysk, sidan dei allereie snakker det språket som er mest utbreidd i verda. Her tok eg altså feil. Derimot gjorde det meg ingenting at dei var med på turen, for då hadde me ein liten unnskyldning til å snakka engelsk i staden for tysk. Dersom me ikkje "kunne" orda på tysk, la me berre om til engelsk, også "gløymte" me å legga om att. Forresten, kaka frå Australia var kjempegod, og nøkkelringen ligg fint til pynt på kommoden. Etter alle landa, avslutta leiarane våre kvelden med "Schneewitchen und die sieben Zwerge". Dette var kjempemorosamt!




I alt var me fem norske som fekk stipendet. Derimot fekk me ikkje vera saman alle, så me vart delte i to grupper. Desse to (Tuva og Stian) hamna på ei anna gruppe. Dei er to kjempekjekke personar eg alltid kjem til å hugsa. Eg tykte det var trist at me vart delt på to ulike grupper, men me overlevde no det og. Dessutan var me saman ein del for det om, så me lei inga naud. Korleis skulle eg klart meg utan andre norske i Tyskland? Elles må eg berre kommentera kor utruuleg bra dette biletet av Stian er... hahaha=)

Bilder fra Tyskland

tenkte kanskje noen var nysgjerrige på bilder fra Tyskland? Derfor legger jeg i hvert fall inn noen få nå, og for de som er ekstra nysgjerrige, så har jeg i alt nesten 900 bilder, så dere er alle velkomne for å se en dag. Bare gi meg beskjed på forhånd!


Dette er hele gruppen min samlet. Disse personene lærte jeg virkelig å kjenne, på godt og vondt. Vi trivdes kjempegodt i lag, alle sammen, og jeg kommer for alltid til å huske dem. Jeg savner dem så mye!

...Hadde jeg bare husket hva dette slottet het. Fint var det i hvert fall, og den hagen! Dette var det første slottet vi var i. Det er enten i Köln eller Bonn, jeg skal gi nærmere opplysninger når jeg finner det ut...

Püppi, verdens søteste hund! Denne hunden har faktisk egen hjemmeside og greier. Jeg må si, hvis jeg ikke er enig i at det er verdens søteste hund, så er det uansett en av dem.

Kölnerdommen. Dette er bare en del av den, men bildet sier vel sitt. Vi gikk alle de 509 trappene til topps i denne, og utsikten var enorm! Denne turen kommer jeg nok til å huske, ikke bare på grunn av trappene, men på grunn av alle de utrolig skjelvende føttene jeg så da jeg kom ned! Noe så morsomt!

Stedet jeg og vertsfamilien min klatret på i Neustadt. Egentlig er dette et godt stykke utenfor Neustadt, men man finner ikke akkurat fjell midt i byen... Det var utrolig gøy å klatre her, ikke bare fordi jeg aldri hadde vært der før, men fordi det var ute, og fordi jeg aldri har klatret ute før! Her er det bare en ting å si: det må bare oppleves!

Dette er bare bilder fra litt av første delen av turen. Hvis det er interesse for det, legger jeg gjerne inn flere.

Empty

Now I'm back home. I never thought it would be so weird coming back home. Nothing is the way it was. Or, actually, I'm the one that has changed. That's why nothing makes sense anymore. I really miss everyone, so badly! What am I supposed to do here? Everything was awesome in Germany, but now, I only feel empty.

münchen og berlin

beklager min daarlige oppdatering, igjen.. skal pröve aa oppdatere litt, men skal jeg väre helt ärlig, tror jeg dette blir min siste oppdatering för hjemreisen. naa er jeg akkurat kommet til münchen, og her er det faktisk varmere enn det har värt noen andre steder. jeg synes egentlig det er veldig komisk, for overalt er det mennesker med en stor svettesirkel paa ryggen. slikt trodde jeg ikke gikk an, men jeg tok visst feil.

berlin er fremdeles en kjempeby. jeg maa innrömme jeg ikke husker saa mye fra sist jeg var der, men denne gangen var det i alle fall en utrolig bra by. vi kom dit paa rett tidspunkt ogsaa, for den helga vi kom, var det loveparade. der samlest flere tusener av folk og bare danser. saa mange rare folk paa et sted har jeg aldri sett för. det var helt utrolig. ellers besökte vi ogsaa et par museer og litt forskjellig. noen veldig interessante, andre utrolig uinteressante. men slik er det naa alltids.

her om dagen var vi til og med og badet! jeg trodde nesten ikke det gikk an i berlin jeg, men det gjorde det tydeligvis. vi fant en "innsjö" (et lite vann..), og der tok det flatt av. for oss som badet, hvertfall. det var saa utrolig morsomt, vi hoppet og spratt og plasket, hva kan jeg si? akkurat tingen for meg. dessverre fikk jeg betale prisen for all badingen ogsaa. dagen etterpaa ble jeg nemlig syk, saa jeg gikk glipp av 4 timers shopping! 4 timer!!! =( det var trist det, men er man syk, saa er man syk. jeg prövde aa bli med, men maatte gi tapt for feber, hals og hodesmerter. soving paa hotellet var ikke saa altfor verst det heller da.

Siste dag i Neustadt

Heisann alle sammen. naa sitter jeg paa skolen, og har et fag som heter avis. vi lager faktisk en egen avis, noe som gir meg litt mer tid paa nettet. i dag er siste dagen her i Neustadt, vi reiser til Berlin med tog i morgen klokka 8.00. tidlig, men greitt. jeg beklager min daarlige oppdatering av bloggen, det skyldes enkelt og greitt at jeg ikke har saa mye tid. derfor ender jeg opp med en spontanoppdatering paa skolen.

den siste tiden har värt fylt av mye göy. vi har värt i frankrike, i Speyer og saa videre. det er en helt utrolig varme her nede, noe som förer til hetetokter for noen og enhver. morsomst var trolig naar vi var i Strassburg (Frankrike), paa turen paa Rhinen. der var det 40°C i skyggen, og vi satt i solen og prövde aa fölge med paa hva som skjedde. jeg, som de fleste andre, sovnet der i sola. naar vi vaaknet igjen, og skulle til EU- parlamentet, var det derfor mange som fikk seg en god latter. alle var nemlig sökkvaate av svette, saa det saa ut som om alle hadde pissa paa seg. hahaha. dessverre har jeg ikke bilder av dette.

denne helgen var kjempemorsom. paa fredagen var vi paa vinfest, noe som tok helt av. ikke plent med drikking, men med synging og dansing og saa videre. moren der jeg bor, reiste paa en liten ferietur i dag, noe som gjorde at vi hadde hele leiligheten for oss selv. derfor endte vi opp med at hele gjengen, som var paa vinfesten, sov over. dette fordi vi bor saa langt fra hverandre, og fordi vi kom saa sent til leiligheten. en annen faktor, var at vi alle sammen skulle i Holiday Parken paa lördagen, og vi bodde närmest.

Holiday Parken var kjempekjekk! Jeg var i Free Fall Tower, Ge Force, Donnerfluss og saa videre. Free Fall Tower er noe av det kuleste jeg noen gang har värt med paa! Det var fritt fall 100 meter ned! fölelsen jeg fikk i magen var ubeskrivelig, jeg tror jeg glemte aa puste i löpet av fallet. Ge Force var like bra. Der pustet jeg (heldigvis), men berg- og dalbanen var likevel kongekul! den maa bare oppleves!

Söndagen bestod av familiegrilling, jeg velger aa ta den saa kort, siden jeg begynner aa faa litt daarlig tid. mandag skjedde ingenting spesielt, bare skole (tror jeg). I gaar hadde vi avslutningsfest, der jeg sang to sanger. dödsflaut, men det gikk greitt. i dag reiser vi og bader i Schwimmbad igjen, jeg gleder meg masse. Särlig siden det er saa varmt her, og bassengene er kalde. saa avslutter jeg med et lite dikt jeg skrev naa i timen. (vi skulle egentlig skrive paa tysk, men den gang ei.)


Naa skriver jeg et lite dikt,
Noe som ikke er meg likt.
Jeg skriver til og med paa rim,
Uten aa bruke lim.

Det funker faktisk nesten naa,
viss bare noe rimer paa
de ordene jeg skriver ned
paa dette lille sted.

Naa vet jeg faktisk hva jeg vil,
men trenger helst et tema til.
For jeg vil gjerne dikte jeg,
et dikt om meg og deg.

Men hvilket tema skal jeg ta,
Party, skole eller hva?
Jeg trenger naa litt hjelp fra deg,
Vär snill aa svare meg!

Jeg faar dessverre ingen svar,
Selv om dere kanskje har
Skrevet noe til meg naa,
Som jeg ikke kan faa.

Naa har jeg diktet littegrann,
Om ting som ikke noen kan
Noen gang forstaa seg paa,
Alt det jeg skriver naa.

Naa sier jeg adjö, farvell,
Og önsker deg alt mulig hell.
Jeg maa nok fölge med litt mer
I timen, saa:”me ser”!

Neustadt, helga og förste skuledag

I helga var me aa klatra paa lördagen, fraa 12-17. det var kjempekjekt! eg klarte faktisk alle löypene me prövte paa, altsaa minst vanskelighetsgrad 5 (det gaar til 11). eg har aldri klatra ute för, og derfor er det og ein del vanskeligare, saa det var kjekt naar eg faktisk fekk det til. me klatra saman med onkelen og tanta til Svenja ("söstera mi"), og mora til Svenja var og med. begge er kjempegode klatrarar, og onkelen er heilt vill. han klatrer til vanskelighetsgrad 9 uten problemer.

eg syns det var litt vanskelig aa snakka med familien i begynnelsen, särlig sidan dei snakkar dialekt (felsisk), og eg forstaar saa vidt högtysk. men no gaar det betre, og eg forstaar det meste. eg klarer til og med aa gjera meg forstaatt, med tysk! sjölv om eg ikkje kan orda, saa pröver eg aa forklara det eg vil fram til, og daa forstaar dei. engelsken bruker eg eigentleg mesten ikkje, for eg husker faktisk mesten ikkje engelsk lenger. eg kan ikkje ei gong seia kva eg heiter. kan nokon sei meg kva det er paa engelsk?

paa söndag reiste eg og Svenja til Speyer, ein by ikkje langt vekke herifraa. der traff me Dasha og Kristy, altsaa ein utvekslingselev og vertssyster hennar. me gjekk litt rundt i byen, för me kjöpte is. eg har no forstaatt at det finst to typar is; vanleg is og italiensk is. eg hadde Spaghettieis mit Erdbeere (altsaa vaniljeis med jordbaer og Sahne, der isen ser ut som spaghetti). det var kjempegodt, men isen var megasvaer, og det var saa vidt eg greide eta den opp!

i dag var det skule, saa eg maatte staa opp kl. 7. Sidan eg vakna kl. 6, gjorde det ingenting. me sykler til skulen, det tek 5-6 minutt. der hadde me fyrst eit startsmöte med rektoren og Frau Adam, der me sa litt om kva me heiter, kvar me kjem fraa, og kva me likar aa gjera. saa gjekk me til klasserommet der me skulle ha eit par timar. först hadde me geografi. herr Leist, som leraren heiter, var kjempekul! eg trur aldri eg har laert saa mykje i ein time som i geografitimen i dag! me koste oss masse, aa i tillegg laerte me noko liksom!

musikktimen var og kjempekjekk! me forebereder ein avslutningsfest (som eg faktisk ikkje har faatt med meg kva tid skal vera), men der skal eg visstnok baade synga og spela. men eg greide aa synga i Bonn, framfor 100 folk, der eg kjente ein del av dei, saa daa klarer eg det og her i Neustadt. etter at me hadde forberedt festen litt, laerte me ein dans fraa mexico. det gjekk faktisk greitt aa lera dansen, sjölv om herr Leist snakke tysk. me forstod alt, og klarte oss kjempebra vil eg sei. det er ikkje saa hytt i gruppa vaar om ein drit seg ut, saa det gjer liksom ingenting om me gjer noko feil eller om me gjer noko ein eigentleg ikkje ville gjort til vanleg. det er kjempelöye og kjekt.

etter musikktimen laerte dei fra hellas oss ein gresk dans. den var eigentleg ganske lett, men det gjorde bare alt mykje kjekkare. saa gjekk me til markedsplassen i Neustadt, og inn i Raadhuset. der snakkte me massse med borgermesteren, me hadde eit langt, men faktisk interessant möte der. borgermesteren var sehr witzig (eeh.. norsken min er litt daarlig for tida..). han fekk oss alltid til aa le, og saerleg nokon av oss (altsaa me norske, og ein fraa hellas) klarte ikkje stoppa aa le. her faar me eigentleg solche Salzkuchen, altsaa saltstenger, berre forma som kringler. det var kjempegodt heilt til eg kom til alt saltet...

etter mötet fek me omvisning i Neustadt, der Frau Adam saerleg ba oss leggja merke til husa, sidan dei er ganske saa spesielle. det var litt vanskeleg aa fylgja med paa alt ho sa, sidan det er saa utruleg varmt her nede, men eg fekk naa med meg ein del. dei har utruleg mange fontener her! nokre finare enn andre, og nokre veldig witzige (noch einmal etwas Deutsches..). dette var eigentleg heile skuledagen. aa timane er forövrig korta ned 5 minutt (eller meir?) pga varmen her, saa me slutter minst ein halv time tidlegare enn me eigentleg skal.

etter skulen bestemte ein del av gruppa vaar seg for aa reisa ins Schwimmbad. det var kjempekjekt! der var det minst 5 forskjellige basseng, nokre til aa stupa i, andre til aa symja i, og nokre der det var saann ström, berre mykje betre enn den paa havanna, for her kunne du faktisk ikkje staa i botnen, du bare for rundt til du vart kasta ut. det var og eit par sklier, den eine var ei kort, brei sklie der du fekk ein vanvittig fart! den andre gjekk seint för me fann teknikken. gutane som rant der, drog faktisk ned badebuksa, og for i ein vill fart nedover! eg prövte ikkje akkurat den teknikken... men me fann no ut korleis me skulle faa like god fart. det endte med at eg for rundt i ein sving (altsaa heilt opp paa kanten, til det ikkje var meir kant) og landa paa hofta og skuldera. veldig behageleg. men det var ikkje verre enn at eg maatte pröva om att.

no er eg komen att til familien, og me har ete pannekaker. dei var eigentleg ganske anderledes enn norske pannekaker (i likhet med all tysk mat som skal vera det same som i norge), men det var greitt. eg har og laert mange tyska smaasangar aa saant. i gaar laerte eg vm- sangen te tyskland (gaa paa yahoo.de, paa musikk, aa "54, 74, 90, 2006". daa kan du sjaa sangen). eg liker meg faktisk kjempegodt i familien naa, dei er kjempekjekke, og har god humor. eg laerer kjempemykje av dei, og dei dreg meg med paa mykje rart.

naa skal me eta tysk sjokolade og snakka tysk paa balkongen. forhaapentlegvis er det ikkje saa varmt i kveld som i gaar kveld, saa eg faar kanskje sova. i dag, i 5-6- tida var det faktisk 35 grader i skyggen her, saa eg frys ikkje. naar eg kjem heim att, derimot, frys eg nok litt. det som skuffer meg litt, er at eg ikkje har faatt noko saerleg farge her nede. eg haapte eg skulle klara aa fjerna skrifta paa magen min, men den gong ei. men eg har framleis tre veker aa gjera det paa. de maa senda meg ein mail dersom de vil, det er saa kjekt aa lesa. og eg er og av og til paa msn, saa viss de har flaks, er eg der. snakkes! store, veeeldig varme klemmar fraa meg.

og forresten. tyskarar er frampaa, det maa eg sei. me var ins Schwimmbad i dag, og der kom ein tysk bort til meg, eg kjenner han ikkje. han sa "mein Freund findet dir sehr süss". lite flaut, men dödshumor! eg trudde eg skulle detta om av latter, men varmen som steig i fjeset mitt var nok verst. saa, alle jenter, pass dykk for tyske gutar, dei seier saa mykje rart. men dei er kjempemorosame. aa gruppa mi (med folk fraa saa mange land) er og kjempemorosam. alle snakker litt tysk, men det gaar mest i kroppsspraak. kjempehumor! bis dann! tschüss!

Bonn, og forste dagen i Neustadt

heisann alle sammen. naa er jeg kommet til Neustadt, der jeg skal bo hos en familie i to uker. jeg har det kjempefint, og har forelopig ikke mistet noen ting (i motsetning til en annen som mistet kofferten i dag!). de siste dagene har vi gjort noe hele tiden. vi har reist med baat paa Rhinen, gaatt opp paa toppen av Drachenfelsen (dragefjellet), og mye annet. paa onsdag var vi i Köln. der var vi inni Kölnerdommen (en kjempesvaer kirke!), og vi gikk helt til topps, 509 trapper, for aa se paa utsikten. det var kjempekjekt, men vi hadde litt vondt i beina neste dag. i Köln saa vi ogsaa en kjempesöt hund, som het Püppi. Den har jeg bilde av, men jeg kan dessverre ikke vise det, siden dette ikke er min pc, saa jeg kan ikke legge inn bildene.

Paa onsdag kveld traff vi de andre prisvinnergruppene paa en eng. der fikk vi forberede det vi skulle gjöre paa Internationaler Abend. Jeg slapp aa prate tysk, saa lenge jeg sang et par sanger. Vi koste oss skikkelig paa engen, det var herlig aa faa snakke norsk igjen. egentlig har vi pratet en del norsk, men da forstaar ingen av de andre noe, saa vi har pratet mest tysk.

i gaar var vi paa Rhinen som sagt, og etter fjellturen spiste vi paa gresk restaurant. vi fikk ogsaa en halvtime til aa shoppe o.l. det var kjempekoselig. jeg koser meg virkelig! selv om det er veldig vanskelig aa prate tysk nesten hele tiden. naar vi kom tilbake til hotellet, var det om aa gjöre aa skifte klaer fortest mulig, for saa aa dra til salen der vi skulle ha Internationaler Abend. denne "festen" varte i over 3 timer! med innslag av sang, dans og foredrag fra over 30 land (jeg husker ikke hvor mange land som ble presentert, men hvem husker vel saa mange land?). etter festen hadde lederne forberedt en overraskelse, der de fremförte et eventyr. dette var kjempemorsomt! naar vi egentlig skulle gaa, ble det satt paa salsamusikk, og alle tok helt av. det var saa morsomt!

vi dro til hotellet etter en lang, men kjempemorsom kveld, og der arrangerte vi en liten "gathering" paa det ene hotellrommet. jeg maa si, grekere er kjempegode massörer! jeg sovnet tre ganger mens jeg ble massert! flaut, men kjempedeilig! vi pratet kjempemye, og koste oss virkelig. der satt vi til rundt 02.00, saa gikk alle til rommene sine. det endte opp med enda en gathering paa vaart rom, saa jeg fikk ikke sove för i 3-4 tiden. derfor var jeg kjempetrett i dag, og sovnet ganske kjapt paa toget, som forövrig tok tre timer.

vi snakkes, jeg skal pröve aa oppdatere, men jeg vet ikke naar, siden jeg ikke akkurat kan okkupere dataen deres hele tiden. föl dere frie til aa sende mail eller kommentere, det er kjempekoselig! vi prates!

tyskland, dag 2

jeg har det bra, har kommet vel frem, og har med meg all bagasjen. jenta jeg sover paa rom med er kjempekoselig, men det er litt vanskelig aa forstaa alt hun sier, siden hun bruker rulle-r i stedet for ch- lyden. jeg har heldigvis ikke mistet noen ting enda, saa jeg er glad og fornöyd. bonn er en kjempefin by, med masse hyggelige folk. det meste er faktisk billig. en del av de andre er kjempeglade i aa feste, men vi faar ikke lov til aa drikke alkohol, saa det gjör ikke saa mye. vi faar ikke gaa ut alene, bare tre og tre. men vi kan gaa ut paa byen noen kvelder, hvis vi er tre og/eller assistenten eller gruppelederen er med. jeg koser meg masse, men maa stikke..

bis dann

tschüß

Your Faithfullness (med tanke på morgendagen)

I don't know
what tomorrow brings.
Will it be
disappointing, or filled with longed for things?
I don't know
what tomorrow holds.
Still I know,
I can trust Your faithfullness.

I don't know
if these skies mean rain.
And if they do,
will they poor down blessings or pain?
I don't know
what the future holds.
Still I know,
I can trust Your faithfullness.

Certain as the rivers reach the sea,
certain as the sunrise in the east,
I can rest
in Your faithfullness.
Surer than a mothers tender love,
surer than the stars still shine above,
I can rest
in Your faithfullness.

When darkness overwhelms my soul,
when there are thoughts of doubt,
still I trust,
You are always faithful.

ALWAYS FAITHFUL!

(husker ikke hvem som har skrevet sangen)

"Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage." (Matt. 6, 34)


I morgen reiser jeg. Akkurat nå kjenner jeg spenningen i form av 30 sommerfugler i magen, og et hjerte som banker så det synes på utsiden (dette er faktisk sant). Egentlig er jeg ikke så veldig nervøs, men likevel kjenner jeg på disse sommerfuglene. Jeg er jammen glad jeg har Jesus ved min side. Hva skulle jeg vel gjort uten Ham? Helt alene i den store vide verden liksom. Jeg vil heller legge mitt liv i Hans hender, for da vet jeg i det minste at jeg ikke kan rote det til selv.

"Når han styrer båten (eller livet), så går det så bra. På veien til himmelens land."

Forøvrig må jeg kanskje nevne at veiene ikke er like trygge lenger. De kommer til å være trygge mellom 26. juni og 25. juli, men utenom denne tidsrammen ber jeg alle som er redde for liv og helse om å holde seg et stykke unna veiene.

(For de som ikke forstod dette så har jeg altså fått billappen.)

Ha en god sommer, alle sammen! Hvis tiden tillater det, skal jeg prøve å holde dere litt oppdatert om Tysklandsoppholdet mitt. Jeg kan dessverre ikke love noe, men jeg skal prøve så godt jeg kan! Hvis ikke sees vi kanskje om en måned.

1 uke igjen!

Det har aldri vært så nært som nå. Jeg kjenner hvordan sommerfuglene flyver mellom rib(be)bena på meg, det kiler sånn i magen. På en måte gruer jeg meg ganske mye også. Tenk, 18 år, og førstegangsflyver. Lurer på hvordan det blir. Jeg gleder meg så til turen, men så mye ukjent og helt alene i den store verden. Kanskje ikke så alene, men likevel, jeg har aldri flydd, jeg har så vidt vært i Tyskland før, og nå, en hel måned uten et eneste kjent menneske! "Det er farli' det" (Flåklypa Grand Prix).

Samtidig som jeg kjenner på følelsen av å være som en ensom ulv i Sibir, kjenner jeg også eventyrlysten komme snikende innpå meg. Nysgjerrigheten min overdøver liksom alle "tenk om" og "hvis at", og jeg kjenner at utforskertrangen sakte, men sikkert tar overhånd. Opplevelsene kommer trolig til å være flere enn bekymringene. Selvfølgelig kommer jeg nok til å bekymre meg halvt i hel på Gardermoen når lille meg skal finne frem på den store flyplassen, men flyturen kommer nok til å stilne de skjelvende hendene.

Nå er det bare 4- 5 måneder siden jeg fikk beskjeden om at jeg var en av de utvalgte. Når jeg så det gule brevet fra fylkesmannen i Vest- Agder, kunne jeg kjenne hvordan spenningen tok tak i meg, fra tærne og opp. Dette kunne være enten gratulerer eller beklager, det skulle komme til å avgjøre nesten hele sommerferien min. Jeg jublet som en lam mann som får gå igjen, så stor var gleden. Mor og far virket ikke så glade. Selvfølgelig ble de glade for at jeg var en av de heldige, men det betydde også at de måtte sende meg helt alene til et land jeg knapt har vært i før. Heldigvis stolte de nok på meg til å la meg reise. Takk, mor og far!

Så nå sitter jeg her. Jeg kjenner nervene sender noen ekstra elektriske impulser inni mellom, men det er enda en uke igjen. Utrolig hvor fort tiden har gått, jeg har jo fremdeles mye igjen jeg må gjøre før jeg kan dra! I tillegg er det så mye jeg gjerne vil ta med meg! Til nå har jeg bestemt meg for å ta meg klatreutstyret, og kanskje danseskoene, men da kan jeg kanskje ikke ta med meg rulleskøytene! Jeg vil så gjerne ha med meg mine kjære firhjulere! Tenk så fantastisk å suse gjennom gatene en tidlig morgen i Neustadt.

Hvis du fremdeles lurer, så gleder jeg meg altså til turen. Jeg har fremdeles noen småting jeg må ordne før jeg kan dra, men det begynner å minke på dem også. Det verste er jo unnagjort (flybilletten tur/retur Sola- Gardermoen). Nå må jeg bare pakke, skrive et lite foredrag om Norge, finne et innslag til Internationaler Abend og div. innkjøp/pengevekslinger. Om en uke vil jeg på denne tiden være på Gardermoen. Forhåpentligvis sitter jeg på en benk med noe mat, men magefølelsen sier at jeg løper rundt for å finne ut hvor jeg skal sjekke inn. Uansett hva jeg gjør, så er jeg på vei til Tyskland, enten jeg er klar eller ei. Gleden er størst, reisefeberen større (akkurat nå).

Føl deg fri til å ønske meg lykke til. Jeg lover å legge ut noen bilder og skrive litt om turen når jeg kommer hjem. Kanskje får jeg tid til å skrive litt når jeg er i Tyskland også, hvem vet?

VENNER

Venner er som blomster - de er fargerike.
Venner er som musikk - de roer nervene mine.
Venner er som stjernene - de får meg til å løfte blikket.
Venner er som en tegneblokk - når jeg gjør noe dumt, får jeg begynne med blanke ark igjen.
Venner er som dans - jeg får lov til å føle meg fri.
Venner er som sang - de gjør meg glad.
Venner er som et piano - de fjerner bekymringer og aggresjon.
Venner er som en mor - jeg kan komme når som helst, for hva som helst.
Venner er som Guds ord - de gir meg håp.
Venner er som en familie - jeg kan komme som jeg er.

Venner krever ingenting, de bare er der, og tar imot meg når jeg trenger dem.
Forhåpentligvis føler de det samme.
Jeg ville bare si hvor mye mine venner faktisk betyr for meg.

Takk, for at dere er de dere er, jeg er så utrolig glad i dere, at ord ikke strekker til!

Stor klem til alle venner, fra Silje=)

STOOOOOOORT!!!!!!!!

Alle veit at eg ikkje er noko datageni. Det har eg aldri vore, og kjem truleg aldri til å verta det heller. No har det seg sånn at eg greide å få virus på dataen min, noko som har plaga meg i fleire veker no. Eg fekk det ikkje vekk, og det gjorde ingen andre heller. Derfor hadde eg eigentleg gjeve opp heile greia, og håpa eigentleg berre på at det ikkje skulle gjera noko skade. Det gjorde det sjølvsagt, til min store fortvilelse (det var tross alt eit virus).

I dag byrja det ganske greitt, einaste var at eg ikkje klarte å endra startsida på internett, og at det gjekk ganske treigt, for ikkje å nemna alle pop-upane som kom i tide og utide, med tilbod eg absolutt ikkje ville ha (les: sex- tilbod og casino). Hadde eg berre kunna fjerna det hadde eg gjort det frå fyrste pop- up. Så, medan eg sat ved dataen, fungerte plutseleg mest ingenting, og eg var nøydd til å restarta heile pcen. Når eg hadde fått han i gang att, køyrde eg ein scann, og fann 9 trojanarar. Oh no!!

Heldigvis så har eg faktisk mine lysglimt av og til. Eg skreiv av eine namnet på eine trojanaren, for den såg ut til å vera vidareutvikla eller noko (ikkje spør korleis eg kom på det, men det falt meg no inn i alle fall). Så eg skreiv dette inn på startsiden.no og søkte. Då kom eg til ei skildring av nett denne trojanaren. Det viste seg å vera ein Puper, noko som kopierer seg sjølv kvar gong explorer vert opna. Dette førte jo sjølvsagt til ein del virus sjå meg.

Så kom lysglimtet. Det stod at Puperen vart sletta kvar gong dataen vart skrudd av, og at den dermed vart automatisk gjenoppretta, sidan den låg i System32. Hjernen arbeidde på heilspreng, for dette går det jo an å skru av! Med litt hjelp frå internett fann eg ut korleis eg gjorde dette, skrudde av automatisk gjenoppretting, og restarta dataen.

Halleluja! Det fungerte faktisk! Så var det berre å endra startsida, setja på automatisk gjenoppretting att, og køyra ein scann for sikkerhetsskuld. I'm free for virus!! YEEEEEEY!!


Det var vel alt om mitt framskritt i data-verda, håpar eg får fleire slike!

My Heart Belongs To Daddy AND Mommy!

favorisering, tenker du kanskje nå. det tenkte hvertfall jeg når jeg skrev det. sannheten er nemlig at jeg er like glad i både mor og far, uansett hvordan jeg vrir og vender på det. hva hadde jeg vært uten foreldrene mine? for det første, jeg hadde ikke vært til, det hadde vært umulig. men dette er ikke alt. det er nemlig mor og far som har lært meg hvordan jeg skal oppføre meg, hva som er snilt og hva som er slemt. uten dem hadde jeg kanskje vært en bortskjemt liten drittunge som ingen ville være med. takket være dem, så har jeg nå masse venner, fordi mor og far lærte meg forskjellen på rett og galt.

jeg er virkelig glad i foreldrene mine, selv om det absolutt ikke alltid virker slik. det hender for ofte at jeg hyler og skriker og kjefter på dem, når det som skjer egentlig er min feil. problemet er bare at det er så greitt å ha noen å kjefte på når man er skuffet, sint eller lei. mor og far har alltid vært der, uansett, og det er de fremdeles. så når jeg kommer hjem, sint og lei, så går det utover dem. og resten av familien også da, selvfølgelig. ofte tenker jeg at jeg så gjerne vil uttrykke at jeg faktisk er glad i dem, selv når jeg kjefter og smeller. så, nå nettopp, begynte jeg bare å skrive en blogg, og det du leser nå, er resultatet.

mor og far betyr virkelig mye for meg. måten de stiller opp og støtter meg, gjennom tykt og tynt, jeg er dem evig takknemlig. dessverre virker det ikke slik. responsen de får når de prøver å vise at de bryr seg om meg, er så altfor ofte klaging og kjefting. jeg kan bare ikke noe for det. de er der, når jeg trenger noen, men min måte å uttrykke dette på, blir alltid syting og kjefting. hvorfor? nei, du kan så spørre, jeg har ofte spurt, men enda har jeg ikke fått noe svar. egentlig tror jeg aldri svaret kommer. mor og far må nok bare venne seg til det, dessverre. men en liten oppmuntring til dem: jeg jobber med saken.

fram til jeg får kontroll på sinnet mitt, og fram til jeg klarer å se at mor og far bare stiller opp når jeg trenger dem, så ber jeg dem om å holde ut. jeg vet at jeg kan være utålelig, og at til tider er det nesten ikke mulig å være i samme rom som meg. men hold ut! jeg vil endre dette. jeg skal hvertfall prøve.

jeg er kjempeglad i dere, mor og far! odd og elise også, dere må tross alt også holde ut med meg.

Dagens oppgave...

Far får får får får får ikkje får får får lam

sett inn desse teikna:
.,,?

setningen er logisk.

(å for dei som kan denne - vent litt med svaret, så andre kan få tenkja litt på denne=)