Så var det min tur, eg har vorte utfordra. Ingeborg utfordra meg til å skriva 10 ting om meg sjølv som ikkje alle veit. Eg tviler på at eg klarer det no i farten, men her kjem eit forsøk på det:
1. Eg snakker (og svarer, syng, ler, kjefter og skrik) i søvne.
Når Karen Elise var på besøk tidlegare i år, skreik eg så høgt (framleis i søvne) at minstejenta til dei me bur hjå, vakna.
2. Eg er livredd edderkoppar.
Fobien er vorten litt betre no, men eg får til tider panikk.
3. Eg syng (nesten) alltid for full hals når eg køyrer bil.
Gospel og testing av register er to stikkord.
4. Eg kan jodla.
Ja, det er faktisk sant...
5. Når eg gjekk i 9. klasse, likna eg på ein blond versjon av Ugly Betty.
Briller, regulering og midtskill, treng eg seia meir?
6. Eg snakker ofte før eg tenkjer.
Det resulterer jo i mange småfrekke kommentarar, som forøvrig ikkje høyres frekke ut i hovudet mitt.
7. Når eg blir veldig sint, må eg ut og jogga for ikkje å knusa noko.
Ingen kommentar, anna enn at dette har betra seg med åra.
8. Eg har ein tendens til å koma i "hemmelege" samtalar med dei fleste om alt frå forelsking til død.
Sånn er det berre.
9. Eg oppfattar sjeldan "dårleg stemning".
Det skjer både titt og ofte at andre kommenterer "dårleg stemning", utan at eg har lagt merke til denne. Som regel sit eg i andre tankar og er ikkje klar over at samtalen har stilna.
10. Gutar trur ofte eg er forelska i dei.
Her har eg faktisk ikkje peiling på kva årsaken er, men har eigentleg slutta å bry meg.
torsdag, september 24
fredag, september 11
På tide å bry seg
Eg les ei bok for tida som heiter "Alltid nok" av Heidi og Rolland Baker. Boka handler om korleis livet som misjonær i Mosambik har vore for dei. Gong på gong vert eg rørt av arbeidet deira. Her sit me i litle Noreg med meir mat og materialistiske ting enn me nokon g
ong kan bruka. Likevel ynskjer me stadig meir. Når skal me byrja å sjå desse fattigaste av dei fattige i verda? Det er på tide å bry oss. Me har meir enn nok, er det ikkje på tide å gje litt av vår overflod?
Bibelen fortel om Jesus som sit ved tempelkista og ser på alle desse som gjev av det dei har. Denne fattige enka som gjev nokre få myntar, seier Jesus at gav mest av alle. Dei andre gav av sin overflod, men denne kvinna gav alt ho hadde. Medan me sit her og tviheld på alt me har, utan å gje så mykje som 50 øre til desse som ikkje eingong har mat. Burde me ikkje snart byrja å bry oss?
I dag vart eg utfordra av det som står i lukas 18, 22:
"Ein ting mangler du framleis: Selg alt du eig, og del ut til dei fattige. Då skal du få ein skatt i himmelen. Kom så og fylg meg!"
Jesus kallar oss til å gje slepp på vårt eige, ta opp våre kors og fylja Han. Kva gjer me med dette?
Eg tykkjer det heile er uoverkommeleg utfordrande, men eg håpar at eg ein dag skal klara dette. Derfor prøver eg å utfordra meg sjølv med dette som mål. Eg har langt att, og eg veit at eg like mykje som alle andre tviheld på det eg har, men eg ynskjer så verkeleg å gje av min overflod til desse som er Jesu minste, desse som er svoltne og treng mat.
"For eg var svolten og de gav meg mat, eg var tørst og de gav meg drikke, eg var framand og de tok imot meg." (Matt. 25, 35)
Kva gjer du med utfordringa du har fått?
ong kan bruka. Likevel ynskjer me stadig meir. Når skal me byrja å sjå desse fattigaste av dei fattige i verda? Det er på tide å bry oss. Me har meir enn nok, er det ikkje på tide å gje litt av vår overflod?Bilete henta frå irismin.com/latest_news.cfm
Bibelen fortel om Jesus som sit ved tempelkista og ser på alle desse som gjev av det dei har. Denne fattige enka som gjev nokre få myntar, seier Jesus at gav mest av alle. Dei andre gav av sin overflod, men denne kvinna gav alt ho hadde. Medan me sit her og tviheld på alt me har, utan å gje så mykje som 50 øre til desse som ikkje eingong har mat. Burde me ikkje snart byrja å bry oss?
I dag vart eg utfordra av det som står i lukas 18, 22:
"Ein ting mangler du framleis: Selg alt du eig, og del ut til dei fattige. Då skal du få ein skatt i himmelen. Kom så og fylg meg!"
Jesus kallar oss til å gje slepp på vårt eige, ta opp våre kors og fylja Han. Kva gjer me med dette?
Eg tykkjer det heile er uoverkommeleg utfordrande, men eg håpar at eg ein dag skal klara dette. Derfor prøver eg å utfordra meg sjølv med dette som mål. Eg har langt att, og eg veit at eg like mykje som alle andre tviheld på det eg har, men eg ynskjer så verkeleg å gje av min overflod til desse som er Jesu minste, desse som er svoltne og treng mat.
"For eg var svolten og de gav meg mat, eg var tørst og de gav meg drikke, eg var framand og de tok imot meg." (Matt. 25, 35)
Kva gjer du med utfordringa du har fått?
søndag, september 6
Oppdatering fra OTV
Joda, nå har jeg flyttet til OTV. Her har jeg bodd siden slutten av Juli og trives veldig godt. OTV er da gata jeg og Trine Linn bor i - Olav Trygvasonsvei. Vi bor i en koselig kjellerleilighet for to med '70-talls gulv og gang. Stua er stor og lys og rommene våre er også store. Kjøkkenet vårt er koselig og badet er veldig greitt for oss to. I tillegg har vi et stort vaskerom der vi da også oppbevarer diverse. Dette begynner forresten å bli ganske fullt, ettersom det er så grei plass der inne...
Plantene våre trives også godt, med unntak av en orkidé som jeg mistenker for hjemlengsel. Jeg tipper imidlertid at den snart kommer seg igjen, med litt ekstra pleie. Selv er jeg på bedringens vei, etter et par dagers sykdom. Trine har stelt med meg og Ingeborg har også vært en pleiemester som laget mat til meg når Trine måtte dra på jobb. Jeg har det virkelig godt, med gode venner, god mat, hjem og klær og helse. For helse har jeg, den bare minte meg på det noen dager, så jeg skulle være takknemlig for det videre i livet.
Sånn ellers har jeg begynt på allmennlærer her i Kristiansand. Jeg trives, til tross for at det ikke er musikk jeg tar. Musikk kan jeg jo drive med på fritiden, fant jeg plutselig ut. Derfor er jeg med i et kor, dirigerer et annet og er med i et lovsangsteam. Planen var også å starte opp et funkrock- band, men for øyeblikket ligger det i fremtiden. Jeg må nok se hva jeg har av tid og dessuten må jeg høre om de andre fortsatt ønsker å være med. Det mangler nok fortsatt noen for at bandet skal være komplett. Så per i dag er det bare en drøm.
Jeg har forresten også skaffet meg piano. Etter mye tenking ble det et Yamaha CP-300. Det veier 41 kg, så det er ikke akkurat et piano jeg drar med meg rundt, men jeg digger det. Jeg tror kanskje ikke Trine er like begeistret, men det er ganske enkelt fordi hun ikke får lest når jeg spiller (og ikke har hodetelefoner på). Trine har selv innrømt at hun har prøvd det ut en gang jeg var borte, så jeg tror hun er litt glad for at det er kommet i hus også.
I kveld skal vi på Salem. Egentlig er det lovsangsteamet mitt som har ansvaret i dag, men fordi jeg har vært syk (og fordi jeg egentlig skulle vært i Lillesand på korseminar), så skal jeg bare være en av de som kommer på Salem. Ganske digg egentlig, når jeg først ikke har stemme å synge med liksom. Så nå skal jeg bare fyre litt i Trine, så får vi se hva som skjer de to timene før Salem. Kanskje kommer det noen nye bilder på bilderamma vår, hvem vet.
Ha en fin dag!
Plantene våre trives også godt, med unntak av en orkidé som jeg mistenker for hjemlengsel. Jeg tipper imidlertid at den snart kommer seg igjen, med litt ekstra pleie. Selv er jeg på bedringens vei, etter et par dagers sykdom. Trine har stelt med meg og Ingeborg har også vært en pleiemester som laget mat til meg når Trine måtte dra på jobb. Jeg har det virkelig godt, med gode venner, god mat, hjem og klær og helse. For helse har jeg, den bare minte meg på det noen dager, så jeg skulle være takknemlig for det videre i livet.
Sånn ellers har jeg begynt på allmennlærer her i Kristiansand. Jeg trives, til tross for at det ikke er musikk jeg tar. Musikk kan jeg jo drive med på fritiden, fant jeg plutselig ut. Derfor er jeg med i et kor, dirigerer et annet og er med i et lovsangsteam. Planen var også å starte opp et funkrock- band, men for øyeblikket ligger det i fremtiden. Jeg må nok se hva jeg har av tid og dessuten må jeg høre om de andre fortsatt ønsker å være med. Det mangler nok fortsatt noen for at bandet skal være komplett. Så per i dag er det bare en drøm.
Jeg har forresten også skaffet meg piano. Etter mye tenking ble det et Yamaha CP-300. Det veier 41 kg, så det er ikke akkurat et piano jeg drar med meg rundt, men jeg digger det. Jeg tror kanskje ikke Trine er like begeistret, men det er ganske enkelt fordi hun ikke får lest når jeg spiller (og ikke har hodetelefoner på). Trine har selv innrømt at hun har prøvd det ut en gang jeg var borte, så jeg tror hun er litt glad for at det er kommet i hus også.
I kveld skal vi på Salem. Egentlig er det lovsangsteamet mitt som har ansvaret i dag, men fordi jeg har vært syk (og fordi jeg egentlig skulle vært i Lillesand på korseminar), så skal jeg bare være en av de som kommer på Salem. Ganske digg egentlig, når jeg først ikke har stemme å synge med liksom. Så nå skal jeg bare fyre litt i Trine, så får vi se hva som skjer de to timene før Salem. Kanskje kommer det noen nye bilder på bilderamma vår, hvem vet.
Ha en fin dag!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
