Sannheten om støv

Ja, nå undres du sikkert på hva i alle dager jeg mener. Hva er det å si om støv liksom, disse små, irriterende partiklene som legger seg overalt, og som kommer tilbake uansett hvor mye du prøver å fjerne dem. Det dukker opp alle steder, uten forvarsel og tilsynelatende ingenstedsfra. Min påstand er imidlertid at støv er en velsignelse.

Hæ? En velsignelse? Jepp, det er akkurat det jeg mener. Jeg er fortsatt like irritert som alle andre på disse ulldottene som smiler ertende til deg når du titter under senga eller i en annen bortgjemt krok. Likevel må jeg si, i dag oppdaget jeg denne sannheten om støv - det er en velsignelse gitt oss fra Gud. Nå skal du få vite hvorfor.

Grunnen er den at jeg har tidenes travleste liv, i hvertfall denne uka. Alt skjer samtidig. I går hadde jeg ingen pusterom fra klokka 09.00 til 24.00. Det var en lang dag med mye spennende, men likevel må jeg innrømme at jeg ble veldig stresset. Tankene mine var nemlig hele tiden et skritt foran meg. Jeg tenkte på hvordan i alle dager jeg skulle få tid til å vaske klær, vaske og rydde rommet, vaske badet, øve på sangene til fredag (konsert), øve til eksamenene jeg skal spille og synge på og fortsatt ha tid til besøkene som kommer fra i kveld av, og ha overskudd til bilrebusen og kanskje også rekke å besøke familien min som skal være på hytta. Som du kanskje skjønner, er dette litt for mye å tenke på når du er midt oppi øvinger, jobb og søknadsskriving.

Her kommer sannheten om støv inn. Jeg innså nemlig at i dag var den eneste muligheten jeg hadde til å vaske klær, rommet og badet før jeg får besøk. Dermed måtte jeg gå i gang. I begynnelsen var jeg veldig stresset og klarte nesten ikke holde meg til å gjøre en ting om gangen. Det jeg imidlertid oppdaget, var at samtidig som jeg ryddet og vasket på rommet mitt, ryddet jeg også i tankelivet. Jeg er nå mye roligere, og har likevel rukket å gjøre alt jeg skulle. Jeg har til og med fått tid til å skrive denne bloggen.

Derfor er støv en velsignelse, og dette er sannheten.

På tur med KRIK-klassen

Fra mandag til i dag (torsdag), har jeg vært med på et opplevelsesrikt eventyr med en herlig gjeng. Anledningen var at KRIK-linjen på skolen skulle til Jæren på surfe- og kite-tur. Siden jeg er miljøarbeider, fikk jeg jo faktisk være med! Den avgjørelsen kommer jeg aldri til å angre på. Helgen før vi skulle dra gikk enormt treigt, for ikke å snakke om den siste natta. Da fikk jeg nesten ikke sove, så mye gledet jeg meg. Men turen var egentlig over før den var begynt da, det var litt kjipt, den gikk så altfor fort.

Mandag begynte vi reisen til mitt kjære hjemsted. Etter omtrent fire timer, var vi fremme, og tok oss en tur til Brusand for å kite. Kiting er jo helt fantastisk morsomt! Eller, hvis du bare styrer kiten rett over hodet på deg, er det egentlig litt kjedelig, men om du tar noen krappe svinger, så skal du se at du til og med kan lette fra stranden og få en gøyal flytur! Det var noe av det morsomste, syntes jeg. Mandag regnet det en del, så vi var søkkvåte når vi kom til Varhaug, der vi bodde, men det var veldig verdt det.

Tirsdagen var det klar for surfing. Instruktøren vår, Rune Lye, var ikke frisk, så det var lenge tvil om at vi skulle surfe eller ikke, men KRIKere gir seg jo ikke så lett. Etter en stund bar det ut i vannet med oss alle sammen. Det var litt tett mellom bølgene, men vi klarte oss likevel greitt. Så lenge vi holdt oss på de avmerkede stedene, fikk vi en del fine surfebølger. Litt kaldt var det likevel, men herlighet, så gøy vi hadde det! Når kvelden kom, dro jeg og Elise hjem til meg og spiste middag, mens de andre spilte frisbeegolf. Vi kom tilbake akkurat tidsnok til grillmaten. God planlegging kaller vi sånt.

Også på onsdagen var det klart for surfing. Denne dagen var det litt kraftigere vind, men det var lenger mellom bølgene. Det var likevel mye vanskeligere å surfe denne dagen, siden vi nesten aldri kom oss ut til de gode bølgene. Bølgene var såpass kraftige av vi stadig ble kastet mange meter tilbake i steden for å komme oss ut til bølgene. Men KRIKerne klarte likevel å surfe på en del bølger også denne dagen. I tillegg fikk vi kitet litt mer, når vi ikke var uti sjøen.

Denne kvelden var vi alle hjemme hos meg på middag. Mor hadde laget kjøttkaker, og til dessert var det is med bjørnebær som Far hadde plukket i hagen (en gang...). Så må det jo også sies, siden jeg kommer fra en familie der vi tuller ganske mye, hadde Mor og Far laget en kaffekanne med sukkerkulør og vann. "Kaffeskvipet" var myntet på Filip og Rune (som forøvrig drakk og tidde stille), men også en del andre fikk smake på dette. De fikk jo selvfølgelig ordentlig kaffe etterhvert, men før det hadde vi mye moro.

I dag var det siste dagen, men også det beste været (tror jeg). Vi delte inn i tre lag og hadde miniturneringer i ultimate frisbee, frisbeegolf og tennis. Jeg hadde aldri vært med på noen av delene, men alt var/så kjempegøy ut! Så må jeg jo si at det er morsomt å se forskjellen i konkurranseinstinkt. Noen synes alt er helt ok uansett, andre blir skikkelig ivrige og skriker når de taper/vinner. Sånn skal det jo være, tenker jeg. Etter dette pakket vi sammen, vasket ut og jeg dro hjem. Resten av folka tok seg en tur til Brusand før de reiste tilbake til Kristiansand.

Før vi dro hver til vårt, hadde vi en fellessamling der vi fikk bedt sammen og avsluttet turen. Jeg må si, det verste jeg vet, er avslutninger og avskjeder. Det er helt forferdelig, jeg blir så lei meg at jeg bare ønsker å sette meg ned å grine, eventuelt nekte å slippe taket på den som drar, alt etter som. På vegen hjem hadde jeg enormt lyst til å bare snu og kjøre etter, i håp om at turen skulle fortsette, men jeg visste at jeg måtte dra. Så kom jeg hjem, til et tomt hus, der det bare fantes meg og Pelle, min kjære hannkatt. For en forandring. For et savn. Men for en tur.

Jeg savner dere enormt mye alle sammen, dere har ingen anelse om hvor mye jeg savner dere. Det blir godt å se dere igjen, men jeg gruer meg til å se dere dra. Dere har en spesiell plass i hjertet mitt, sånn helt seriøst. Jeg kommer alltid til å huske på dere, og dere er alltid hjertelig velkommen til hvor enn jeg bor! Kom innom, vær så snill, for jeg savner dere allerede, og kommer til å savne dere enda mer! Jeg er kjempeglad i dere alle sammen (og tar gjerne imot en klem). Klem fra meg til dere KRIKere. Og særlig takk til Ragnvald - du er BEST!

stikkord fra livet mitt per i dag.

Trett!
Exfac er grusomt, alle andre kommer fra krl o.l, vi musikere sliter sinnsykt!
hvem er apologetene?
æsj, så slitsomt!
oi, jeg kjenner meg jo igjen i det hun sier!
hvorfor kan ikke alle bare være venner?
skjønner du ikke hva jeg sier, eller?
hva snakker han om nå?
oi, det var bra jeg sov!
jeg føler meg så sinnsykt dust i disse timene!
JA!!! jeg skal til Danmark og surfe med KRIK-klassen!
10 poeng til meg! :)
Karen Elise er søt...
hvorfor gidder du gjøre sånn bare for at jeg skal si hei? kom heller med et spørsmål, eller gå vekk! jeg gidder ikke mer!
oi, det var en krass tone fra meg, det var bra jeg ikke sa det høyt.
2 meters avstand, takk!
flamsk kultur mellom gresk antikk kultur og... kulturell pluralisme... meningsmangfold, ikke redd for å blande... hjelp!!!! hva i alle dager er det han snakker om?!?!?!?
jeg kommer til å stryke!
oi, der snakker vi jo om apologetene egentlig! burde jeg følge med nå?
ja, det stemmer, det er HØYTSVEVENDE!!!!
hverdagsliv, du liksom.
jeg er i protesthumør i dag, åh, så fantastisk gøy... NOT.
hvilken tjukk mann?
oi, den svei, skikkelig! ikke gjør det igjen, plis!
fillern, nå må jeg jo tenke gjennom dette... det gidder jeg faktisk ikke!
må jeg snakke med henne i dag? jeg NEKTER!
åh, nå er jeg SYKT sulten!
skal jeg bare gå nå, jeg får jo ikke med meg noe...
rasjonalitet?
NARRATIVE!?!
det var akkurat det jeg sa, jeg skjønner ikke et kvekk!
Trine har froskelyd som meldingstone.
lurer på hva de har nå?
jeg er en assosiativ person. heter det assosiativ? assossiativ? asosial? dessverre? desverre? eskImo? eksimO? æsj, jeg skjønner ikke.
dritt.
jeg vil ikke ta dette faget, kan noen komme og si at jeg slipper. la meg heller spille i et band eller noe!!!!
skal jeg gå i kveld, eller skal jeg droppe det? jeg vil jo egentlig, jeg bare orker ikke.
er så sliten...
sulten.
ulv.
haha, den var langt ute på viddene.
jeg burde kanskje stoppe nå
ingen gidder lese dette.
samtidig, det er jo ganske morsomt.
i morgen kanskje...
Karen Elise flirer av meg.
AMEN, søster! haha... Gospel!!!!! jeg liker det!
I like to move it move it...
nå slutter jeg!
publiser...

Blessed

Dette er litt av hvordan jeg føler meg for tida.


Blessed – Rachel Lampa

I may never climb a mountain so I can see the world from there
I may never ride the waves and taste the salty ocean air
Or build a bridge, that would last a hundred years
But no matter where the road leads
One thing is always clear

I am blessed, I am blessed
From when I rise up in the morning
Till I lay my head to rest
I feel You near me
You sooth me when I'm weary
Oh Lord, for all the worst and all the best
I am blessed

All along the road less travelled, I have crawled and I have run
I have wandered through the wind and rain until I found the sun
The watching eyes asked me why, I walked this narrow way
I will gladly give the reason
For the hope I have today

You've given me joy
You've given me love
You give me strength when I want to give up
You came from Heaven
to rescue my soul
This is the reason I know
I know


I am blessed, jeg er velsignet. Gud har virkelig velsignet meg på de utroligste vis, og jeg er enormt takknemlig. Nå er det bare å holde seg fast og se hvor Gud fører meg. Det er spennende og utfordrende, men mest av alt er det gøy.

Hva har Gud velsignet deg med?

Hvor fort skriver du?

Etter å ha lest bloggen til Karl-Johan (http://kjode.no/), måtte jeg teste hvor fort jeg skriver selv.

100 Ord

Hvor mange skriver du?

God påske!

Uten påsken hadde det ikke vært vits å feire jul,
men uten jula hadde det ikke vært noen påske.

Tenk på den.

HAPPY BIRTHDAY TO... ME =)

Vil med dette takke alle de fantastiske menneskene som har gitt meg litt av deres oppmerksomhet i anledning min bursdag. Det er utrolig hyggelig, og jeg er kjempetakknemlig!

Så tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner, klemmer, gaver og andre omtanker!

Jeg digger dere, alle sammen!

Livet er skjørt.

Hver dag vi jager etter lykken,
men ser ikke hvor vi er.
Vi glemmer å gledes over livet,
men plutselig er døden der.

Hva gjør du så når døden
av din omkrets tar?
Heldig er den som i himlen
all sin trygghet har.

R.I.P.