Da jeg hadde kjørt en halvtime, pratet jeg med min mor i telefonen. Hun foreslo noe lurt: du kan jo bare be for anlegget! Jeg tenkte tilbake på alle de gangene jeg hadde bedt både for pc og mobil, hvor de fikk både 1 og 2 leveår ekstra. Jeg må innrømme at jeg virkelig ikke hadde noe tro på det første gangen jeg ba, men jeg måtte jo gjøre et forsøk. "Det hadde vært veldig gøy om du gadd fikse anlegget mitt for meg", lød bønnen min. I andre omgang ble bønnen utført med full håndspåleggelse. "Gud, det er så utrolig kjedelig å kjøre helt hjem uten noe som helst av musikk å lytte til! Jeg vet at dette virkelig ikke er en viktig ting, men kan du være så snill å fikse anlegget for meg? Jeg skulle så gjerne hørt på litt musikk!"
Mellom disse to bønnene hadde jeg tatt av og på den ytre delen av anlegget, uten at det hjalp noe mer. Jeg tenkte kanskje det var rått i bilen, så jeg hadde satt varmen på fullt og luftet godt ut kjempelenge. Etter den siste bønnen satte jeg den ytre biten av anlegget på igjen og innså nederlag. Det var da det skjedde. Plutselig oppdaget jeg at klokka på anlegget lyste igjen. Plutselig virket hele greia! Gud er virkelig god, som gidder å bry seg om at jeg ikke har musikk i bilen min som jeg har penger til å kjøpe bensin til å kjøre hjem på de fine veiene uten landeveisrøvere osv.
Du må gjerne prøve å bortforklare saken, og si at dette ikke har noe med Gud å gjøre. Jeg vet imidlertid hva som skjedde, og jeg VELGER å tro at Gud faktisk hadde sin allmektige finger med i spillet. For det er nettopp dette det handler om: å tro. Man kan velge å tro at Gud finnes og man kan velge å tro at Han ikke finnes. Det er rart, men hvis Gud finnes, så gjør Han det, uavhengig av om du tror eller ikke. Jeg har erfart Ham så mange ganger at jeg umulig kan velge å ikke tro.
Jeg synes Gud er utrolig!
2 kommentarer:
Gud er RÅ!!!
Liker det! Og liker bloggen din! :) (La deg til i blogglista mi, jeg;))
Legg inn en kommentar