Den som leter, finner...

Det hender ofte når jeg er hjemme at jeg finner noe jeg har skrevet for mange år siden. Det skjedde denne gangen også. Nedenfor kan du lese det jeg fant:

Savnet

Har du noen gang vært på leir eller festival? Har du fått mange nye venner der som du ble utrolig glad i? Husker du følelsen av å si adjø, uten kanskje å vite når eller om dere treffes igjen?

Jeg har vært på mange leirer. På disse leirene har jeg blitt kjent med mange flotte mennesker. Disse betyr utrolig mye for meg. Dessverre bor vi på helt forskjellige steder, og en gang må vi ta farvel. Dette er det verste jeg vet. Å måtte dra fra mennesker som jeg har blitt glad i, er forferdelig. Jeg gruer meg til å måtte dra, og ønsker av hele mitt hjerte at jeg heller kunne ta dem med meg hjem. Men det kan jeg ikke. Det brister hjertet mitt å måtte dra i den andre retningen. En del inni meg dør litt hver gang jeg må si adjø. Dette har lært meg noe.

Gud hadde en gang et slikt forhold til oss mennesker. Vi var sammen med Ham, og alt var godt. Men så kom synden som gjorde at vi måtte dra fra Ham. Vi dro, og Han ble alene tilbake. Gud elsker oss utrolig høyt, men vi måtte dra. Gud tåler ikke synd, så vi dro, og Guds hjerte brast. Jeg kan tenke meg at Han gråt, Han var trolig helt fortvilet! Den Han elsket så utrolig høyt, måtte dra fra Ham.

Tenk det at du mister den i livet ditt som du er mer glad i enn noen annen. Du kan ikke være med denne personen mer - det er umulig. Hadde du ikke gjort alt i din makt for å treffe denne igjen?

Det var nettopp det Gud gjorde. Han elsker oss så høyt, at Han var villig til å ofre sin eneste sønn! Han sa adjø til sin sønn, Han måtte se sin egen sønn bli pint til døde, og dette gjorde han for å få lov til å være med oss igjen. Det kostet Ham utrolig mye, men Han var villig til å betale - fordi Han elsker oss så ubeskrivelig mye.

Han gjorde alt som stod i Hans makt for å treffe oss igjen. Nå stod det ikke på Ham, problemet var bare at vi ikke kom! Han hadde gjort alt i stand - Han står fremdeles med åpne armer, men vi kommer ikke! Han har ofret alt, for å se at vi vender Ham ryggen. Vi er kanskje ikke klar over hvor mye Han elsker oss. Han har planlagt utrolig mye godt for oss. Han følger med på hvert skritt vi tar, Han gleder seg når vi er glade og gråter når vi er lei oss. Det gjør Han enormt vondt å se oss lide. Når Han står med åpne armer og er klar til å gi oss så mye bra, gjør det Ham vondt å se at vi går andre veier og blir såret eller skuffet. Han har planlagt alt, og lengter etter å være med oss. Han vil så gjerne være en del av våre liv, men vi må ta imot tilbudet!