Juletider

Det nærmer seg jul, noe som merkes både på temperaturen, de rundt meg og travelheten som plutselig setter inn. Nå står jeg (som mange andre) foran den trolig mest travle perioden i året, men jeg gjør det foreløpig med et smil. Jeg gleder meg til jul, til å treffe familie og venner, til å synge i "Hallelujah- koret" og til å handle julegaver, men ikke minst til å minnes det som hendte for litt mer enn 2000 år siden. Tenk at Gud elsker oss så høyt at Han lot den eneste sønnen han hadde, bli sendt ned til jorden. Og for hva? Jo, for å bli torturert, spottet og hengt på et kors, for at vi som gjør så mye galt, skal få lov til å leve sammen med Ham i evigheten! Dette er budskapet, dere!

Likevel er det ikke alle som gleder seg til julen. For mange er dette den verste tiden på året, tiden da man skal samles med familien og liksom ha det bra sammen. Ikke alle er så heldige at de har en familie, eller at de har en familie de ønsker å møte. Disse har jeg lyst å si et par ord til midt mellom revyøving, studioinnspilling og julegavehandling. Jeg ønsker å komme med en bønn - et hjertens rop på vegne av disse menneskene.


Tomhet
Den fyller meg til tider
- helt fra topp til tå.
Å, hvor jeg lider!
Det verker så mye nå!

Gud, hjelp meg i min lengsel,
se hvor jeg fortviler!
Du kjenner hver en trengsel
- kun hos Deg jeg hviler.

Å, la meg nå få hvile
så stille i Ditt fang.
Da vil jeg kanskje smile
oppriktig nok en gang.


Gud ser til oss alle - enten vi er glade eller triste, enten vi gleder oss eller gruer oss til julen. Han elsker oss alle sammen, og Han ønsker å ha et personlig forhold til hver og en av oss! Tenk litt på det i julen!

En bønn
Gud, velsign du mine kjære,
Gud, vær med de, hver og en.
La oss alltid gi deg ære!
Hjelp oss legge av vår sten.

Ha en god jul alle sammen!