Månedens oppdatering...

Nå har jeg gått på Ansgar bibelskole i omtrent to måneder. Jeg føler jeg kom hit i går, samtidig som jeg føler jeg har bodd her hele livet. Det er så mye som har hendt, men samtidig har tiden gått så utrolig fort! Disse to månedene har jeg flyttet inn, innsett at jeg må vaske opp etter hvert måltid, sunget litt rundt forbi og fått meg utrolig mange nye venner. Det hele føles egentlig ganske uvirkelig, jeg venter mest på å våkne opp fra verdens beste drøm.

Å gå på en bibelskole var opprinnelig helt utelukket for meg. Jeg hadde ganske tidlig bestemt meg for at jeg ikke skulle leve i noen boble, og jeg hadde nettopp derfor utelukket alle slike alternativer. Så endte jeg da her likevel, og opplever at jeg virkelig har gjort det rette valget. For tiden opplever jeg Gud veldig nær, samtidig som Han lar seg vente på. Han har noe på gang, det vet jeg helt sikkert, men innen Han vil si meg hva det er, må jeg nok bare vente tålmodig.

Noe av det som har hendt de siste ukene, er blant annet at vi har hatt årets første "opptur". Vi gikk på skolen tre hele dager (fra 9.00-22.00), og hadde undervisning om et spesifikt tema, denne gangen "sex og samliv". Seminarene var veldig ofte preget av humor, men de fortalte oss likevel nyttige holdepunkter innenfor ulike aspekter av temaet. Heldigvis hadde vi også noen fysiske aktiviteter som avbrekk fra all teorien. Dette var noe av det morsomste, selv om det også var veldig slitsomt, med tanke på hvor lite søvn vi faktisk fikk. Alt i alt vil jeg likevel si at denne uken var veldig vellykket.

Denne uken gjorde også at jeg "oppdaget" nye personer på skolen som jeg ikke hadde vært så mye med tidligere. Det er utrolig rart hvordan man plutselig kan treffe mennesker som en vanligvis ser hver eneste dag, men som man ikke oppdager før man plutselig en dag finner seg selv sittende ved denne sjelen som faktisk er ganske lik ens egen. Slike opplevelser har jeg hatt mange av de siste ukene, og jeg venter på flere. Dette er noe av det jeg liker best med bibelskolen.

I helgen var jeg og åtte andre ute på noe som jeg håper å gjøre mye av i år. Vi ble invitert til Moi for å lede lovsangen på et fredagsmøte der. Etter å ha pratet med vår alles kjære Syver, fikk vi låne ansgarbussen, og så var vi på vei. Denne kvelden kommer jeg ikke til å glemme med det første. Samholdet i teamet vårt og følelsen av å være sammen med venner og lovprise Gud er noe jeg gjerne tar med meg videre. Selv om vi som team ikke hadde spillt noe sammen tidligere, gikk det utrolig bra for oss, og vi fikk lov å fokusere på Gud gjennom hele lovsangen. Det var utrolig fantastisk!

På søndag hendte også noe som for meg var litt rart, men som jeg er utrolig takknemlig for. Jeg ble spurt om å være fadder for en liten gutt. For meg, som aldri har vært fadder, og som egentlig føler meg ganske ung og ulært, så er dette en enorm utfordring, men også en enorm ære. Tenk at noen vil vise meg den tilliten at de ber meg ta del i deres barns oppvekst, og at de lar meg ta del i den åndelige opplæringen til barnet, og at jeg skal få lov til å være med å bære barnet frem i bønn! Dette er for meg helt utrolig og uvirkelig, men jeg svarte selvfølgelig ja, og gleder meg enormt til å se hvilke planer Gud har for den lille guttens liv.

Resten av uka nå går mye ut på å henge sammen med mine kjære venner her på Ansgar. Vi er velsignet med lite lekser og utrolig mange sosiale vesener her på Hånes, så det er ikke ofte en får trekke seg bort litt for seg selv. Jeg for min del har nå funnet ut at badet er et utmerket sted å få et lite pusterom og til å prate med gud på. Hvis noen kommer innom rommet ens, ser de aldri inn på badet, og innenfra hører man ikke absolutt alt som foregår utenfor. Likevel, hvis en låser døren til rommet, ender det bare med at folk ringer på telefonen, så det har jeg sluttet med. Badet er heretter blitt min lille oase.

Jeg legger ved et par bilder for å vise hva jeg har gjort på i det siste:

Vi var så snille at vi vasket og pyntet rommet til en mens han var hjemme i helgen...

Har du muligheten, så spør meg om denne, dette har til nå vært den morsomste utfordringen Gud har gitt meg og trolig også de andre som var med.

Brownies er til nå internatslageren. Hvem klarer vel motstå brownies og is?

Hva skulle jeg vel gjort uten et piano?

Med internatlivet følger også et par turer på legevakten med. Her på grunn av skateboard.

Et par hjemturer har det blitt, men ingenting er kjedelig med verdens beste jente - Nina!

Noen kjedelige timer har vi også, men hva man kan gjøre med litt fantasi og et kamera!

Av alle ønskene jeg har dette året, er det å få drive med lovsang og reise rundt i landet med den et av de største ønskene.

Og til slutt det vi heldigvis får mye av her - kvalitetstid med venner. Riktignok her i bussen på vei hjem fra Moi, men venner kan man henge med overalt...