Voggesang for ein bytting

Bileta kjem snart, det lovar eg, men i mellomtida håpar eg at dei som har tid les dette diktet av Halldis Moren Vesaas:

Voggesang for ein bytting

Bysse bysse stort stygt barn.
Troll blir du kalla med rette.
Digraste gryta må hengast i jarn
om du skal få din mette.
Vogga du ligg i er snart for trang,
du kavar og skrik og vil opp i mitt fang.
Tung er du, tung – og natta blir lang
for den som må bysse ein bytting.

Du er ikkje barnet mitt,
men eitt som er på meg tvinga.
Mitt barn var lite og vakkert og blidt,
og vermde så mjukt mot bringa.
Alle som ser deg, gir meg det råd
at eg burde plage deg, lugge og slå,
så vart du vel henta, så kunne eg få
tilbake det barnet eg miste.

Bysse bytting stor og stygg
-sjå ikkje såleis på meg.
Eg skal ikkje slå deg, ver du trygg,
og ingen skal ta deg frå meg.
Den andre er kvarmanns gull der han er,
men du, du er hata av alle her,
så trengst det da visst at eg har deg kjær.
- No trur eg du endeleg sovnar…

Tanker og hårfarger

Det er mange saker og ting jeg undrer meg over. Som for eksempel relativitetsteorien og hvor mye en kan spare på noen romreiser dersom man reiser raskere enn lyset. Eller saker som hvorfor man ikke får sove når man er stuptrett, eller hvorfor vi ikke gjør noe mer med CO2- utslippene når vi vet årsakene til og følgene av disse.

Andre ting jeg undres over er mindre viktige. Dette kan være alt fra hvordan paprika smaker som det gjør til hvorfor gaffel heter gaffel. Det jeg har lurt på nå i det siste, har imidlertid vært et av de mer interessante, men uviktige spørsmålene. Jeg har lurt på hvor like jeg og søskenbarnet mitt, Elisabeth, hadde vært hvis vi hadde lik hårfarge. Samtidig har jeg lurt på hvordan jeg hadde sett ut med brunt hår og hvordan Elisabeth hadde sett ut med blondt hår.

Jeg må innrømme, jeg ble for nysgjerrig på denne saken at når jeg dro opp til søskenbarnet mitt, så måtte jeg høre med henne hva hun syntes om saken. Alle vet at jeg er litt halvgal, så jeg var for å teste ut saken, Elisabeth var litt mer skeptisk, men hun gikk etter hvert med på det. Derfor gikk vi til Bergen by for å kjøpe hårfarge, jeg kjøpte en, men søskenbarnet mitt måtte ha en ekstra i back- up. Når sant skal sies, så brukte hun også begge hårfargene, forståelig nok, siden håret hennes ble i ildnyanser når hun farget det blondt. På toppen var det gult, så ble det oransje, og nederst var det rødt. Mitt hår ble bare brunt, med litt gult og litt rødt i. Jeg skal nok overleve.

Akkurat nå venter jeg i spenning på hvordan den andre hårfargingssekvensen hennes blir seende ut, det ser foreløpig rødt ut, men pakken sier det skal bli brunt. Jeg venter i spenning, og håper på at det blir seende ut litt likt som meg. Da kan vi kanskje sammenligne og se om vi fortsatt er litt like, slik som vi var før i tiden. Den gang gikk vi faktisk for å være tvillinger til tider, utrolig nok. Men morsomt var det nå i hvertfall. Mon tro hvordan vi blir seende ut til slutt. At mitt hår nå er brunt er jo et sjokk i seg selv.

Leaving for London...

Onsdag, torsdag, fredag, lørdag.. Så kjem sundagen. Alle gler seg noko heilt vanvittig, dei kan mest ikkje stå i ro når nokon nemner London. Eg for min del kjenner ingenting, absolutt ingenting. Det er ganske rart, egentleg. Eg, som aldri har vore i London eller England før burde jo gleda meg meir enn alle andre. For ikkje å snakka om alt det me skal gjera. Berre det er grunn nok til at augene skulle glitra. Så kvifor gjer dei det ikkje?

Kanskje er det berre fordi det kjem så plutseleg. Klart, eg har visst det lenge, men det har vore så langt fram i tid. Forhåpentlegvis er dette årsaken. Eg byrjar truleg å gleda meg i løpet av dei næraste dagane. Så lenge det ikkje dryg for lenge, så står eg på Sola, utan å kjenna noko. Det hadde vore kipt.

Uansett, eg skal prøva å ta haugevis av bilete, både frå Londonturen og Bergenturen, så skal eg blogga så fort eg kan!

Have a nice holiday!