På shopping med gutta...

I går var jeg og "the gang" på shopping. Jeg og venninna mi har alltid storkost oss på shopping, og denne gangen var ikke noe unntak. Men annerledes, det var den. Gutter er nemlig noen helt andre skapninger enn vi jenter. Dette var noe vi raskt merket oss, og som gjorde hele shoppingturen betydelig mye morsommere.

Gutter er noen rare dyr. Som regel er de veldig lette å lese, men likevel kan de finne på så mye rart at en vet liksom ikke helt hvor en har dem. Jeg og venninnen min hadde selvfølgelig hørt alt dette om at gutter ikke liker shopping, og at de som regel går inn, kjøper det de har sett seg ut i reklamen dagen før og drar hjem. Til alle shoppingglade jenter kan jeg nå melde at dette ikke stemmer. Det stemte hvertfall ikke med de to vi hadde med oss.

Jeg har alltid trodd at gutter brukte minst mulig tid på å velge ut klær. Igjen må jeg innrømme at jeg tok skammelig feil. På den tiden en gutt velger ut en bukse, kunne en jente valgt ut tre! Jenter går som regel inn i prøverommet, prøver plagget, studerer og eventuelt kritiserer det utvalgte plagget og bestemmer seg der og da om hun skal velge eller vrake. En gutt derimot, kan gjerne prøve samme plagget tre- fire ganger uten å klare å bestemme seg om det er vinnerplagget.

Er det mulig, tenker kanskje du? Jeg må nok bare nikke på hodet, og sende guttene et beundrende blikk. Tålmodighet har de nå hvertfall. Jeg har aldri før sittet så lenge i en butikk- sofa og kommentert samme plagget. Men jeg må si, når de først velger ut en bukse eller genser, så velger de hvertfall den som ser best ut! Ganske gøy egentlig, å se hvordan gutter fungerer på shopping.

Men ærlig talt, gutter, når dere ser en bukse dere synes er fin, og dere trenger en bukse, hvorfor går dere ikke inn og prøver med en gang? Som regel må dere gå forbi butikken flere ganger, og helst på to forskjellige shoppingturer, før dere vurderer å prøve. Da må dere selvfølgelig regne med at kanskje akkurat den buksa er utsolgt, eller fjernet på en annen måte. Det handler om spontanitet og et godt øye for passende klær.

Selv hvor mange finurligheter jeg kan trekke frem om gutter og shopping, må jeg si, jeg hadde gjort det igjen. Skal dere på shopping en dag, så er jeg med, for noe så morsomt har jeg ikke vært borti på lenge. "Ser jeg dum ut i denne?" "Skal den være så stram på armene?" "Jeg liker ikke de lommene!" Dere er bedre underholdning enn tv'en (siden den er så mye til underholdning..).

En annen ting er jo det å se gutter eksperimentere med klesstiler. Dette er et absolutt tips til de fleste gutter; eksperimenter med hvilke typer klær dere passer. Kanskje trodde du at dress var det du passet best, men det kan godt hende du faktisk passe hawaii- skjorte bedre. Hvordan skal du finne ut av det uten å prøve deg frem? Dra gjerne med en jente eller to som kan si hva de mener. Og husk, at selv om jentene ler, så er det ikke dermed sagt at de ler av deg. I visse guttebutikker ligger det nemlig forskjellige typer magasiner, som kan være uhyre morsomme å lese i.

Så kom igjen, gutter! Våg dere litt frempå, dra med dere en jente eller to på shopping, eller varier date-typen litt og dra jenta med ut på shopping. Hvem kan vel si nei til en søt gutt som prøver og eventuelt feiler med stil- eksperimentering?

Hopp uti det!

Jeg ønsker dere alle lykke til, og melder meg frivillig til å være med på shopping!

(Til de av gutta som føler seg trufne eller såret av dette innlegget: bloggen er skrevet med en viss bruk av ironi og humor, ikke ta til dere så mye...)

Tentamenene

Ja, nå har jeg altså hatt de lenge fryktede (evnt. ikke fryktede) tentamenene. Hva skal jeg si? Nervøsiteten var der hvertfall ikke, noe som var veldig rart i grunn. Sangtentamenen hadde jeg jo egentlig grudd meg til i evigheter, mens pianotentamenen var litt mer "ja, jeg klarer det".

Nå er det da alltid slik at det som regel ikke går så godt som jeg vil det skal gå på slike prøver, men det klarer jeg nok heller leve med. Jeg kan ikke si helt ærlig at jeg fikk til alt på sangtentamenen, men etter forholdene var det vel relativt greitt. Som alltid kom den berømte kommentaren om støtte i kroppen. Jeg måtte nesten le når de sa dette, siden jeg enda ikke har hørt en person som ikke har fått den kommentaren. De synes hvertfall jeg har en nydelig stemme, så noe riktig må jeg da ha gjort. Ellers liker de best når jeg synger lyst, så jeg har vel funnet ut at jeg er sopran (siden jeg ikke visste det fra før).

Så var det pianotentamenen. Etter mye om og men, så fant da også denne sted. Jeg ble jo forsåvidt egentlig fritatt fra denne tentamenen på grunn av armene, men i det timen egentlig skulle begynne, sendte jeg en melding til pianolæreren min og sa at jeg veldig gjerne ville prøve å gjennomføre hvertfall. Dette fikk jeg selvfølgelig lov til, men de var veldig obs på hvordan armene mine taklet det. Jeg fikk overbevist dem om at armene kom til å overleve, og satte i gang.

Etter tentamenen fant jeg ut at jeg burde byttet på rekkefølgen på sangene. Selvfølgelig var det mest positivt på den første sangen. Men for all del, jeg fikk mange bra kommentarer på den andre sangen også. Det viste seg at tentamenlæreren hadde hørt meg spille før. en kommentar jeg er veldig fornøyd med, er derfor denne:
"Ja, jeg har hørt deg spille den sangen før! Du kompet hun som spilte obo! Det var da jeg lurte på hvorfor ikke du hadde piano som hovedinstrument!"

Hvordan han visste at jeg ikke hadde piano som hoved, det har jeg ikke peiling på, men at han hadde lagt merke til kompet på den sangen, det var jeg veldig forundret over. Han syntes stykket var bra gjennomført, og sa blant annet at det var langt over det de forventet i BiB- faget. Den kommentaren skal jeg leve på lenge. Ellers sa han om den andre sangen at jeg godt kunne prøve å variere mer i styrkegraden på stykket. Det må jeg nesten si meg enig i, for mye variasjon i dynamikken kan jeg ikke akkurat si det var.

Stort sett er jeg vel greitt fornøyd med tentamenene. Etter forholdene gikk det vel egentlig så grett som overhodet mulig. Litt problemer med syngingen, grunnet stemmeproblemene, litt feil på pianostykkene, grunnet kalde hender og senebetennelsen. Jada, hvis det var alt jeg gjorde galt, da er jeg vel fornøyd.

Bakkestart og annet rart

Som mange av dere kanskje vet, fikk jeg en kjøretime i julegave. denne var mer eller mindre ønsket da jeg fikk den, men i ettertid er jeg utrolig fornøyd med julegaven! utrolig hvor gøy det har vært å kjøre bil i det siste, bare kjenne at en har kontroll, og at en ikke er det minste nervøs!

denne helgen har jeg kjørt mye mer enn noen gang før. i starten var det bare ganske enkelt start og stopp, og landeveiskjøring. dette er faktisk ganske morsomt. til kortere varsel en får før en skal stoppe, til morsommere er det. jeg har også rygget, kjørt i rundkjøringer og kryss (forbi tjemsland noen ganger.. tragisk syn, mye folk, og mye bil..)

en ting er jeg nødt til å si når det gjelder bakkestart. jeg har hørt så mange klage over at bakkestart er så vanskelig, så jeg var ganske spent når jeg skulle prøve selv. for en skuffelse. det var ikke nært å være skummelt en gang! bakkestart er noe av det morsomste med å kjøre bil, hvertfall hvis bakken er bratt! jeg tigger om å få ta bakkestart, og klarer ikke forstå hvorfor det er skummelt!

bakkestart er gøy. men over til et ikke like gøy tema; tjemsland. utrolig rart å se hvor fort ting kan bli snudd på hodet. en dag butikk, neste bare aske og en murvegg igjen. jeg håper for all del ikke brannen var påtent. for en tragedie for tjemsland selv og for arbeiderne der. dette er grunnen til at mange butikker går konkurs. tenk da hvis brannen var påtent. tenk å være den som forårsaket en annens konkurs! jeg klarer ikke forestille meg hvordan det må føles en gang!

jeg håper tjemsland blir oppegående fort, og jeg håper hele brannen var en ulykke og helst ikke påtent. så til skolen. der hender det mye for tiden. ikke plent mye stress, men mye til ettertanke. som en del vet, har jeg hatt en del problemer med stemmen, og har nå fått delvis sangforbud. dessverre ser ikke stemmen ut til å bli bedre, helst det motsatte. slik det ser ut nå, må jeg kanskje skifte hovedinstrument!

først armene, så føttene, og nå dette. er det bare meg, eller føles det som om hele verden har snudd seg mot meg? jeg vet, det er ikke verdens undergang, men ofte føles det sånn. til tider har jeg bare lyst å legge meg ned og gi opp alt sammen. det er så urettferdig. hvorfor meg? hvorfor nå? hvorfor slik? hva skal jeg gjøre nå da?

det føles håpløst.