Snart skulestart!

Jada, årets oppdatering kommer nå, og det var vel mer eller mindre på tide. Sommeren min har egentlig gått så altfor fort, men jeg er likevel klar for et nytt år i vakre Kristiansand. Det siste året har vært veldig annerledes for meg. Aldri før har jeg begynt på en skole med så mange elever (UiA) aldri før har jeg hatt så lite praktiske fag og aldri før har jeg hatt så lite musikkfag på skolen (vi hadde 1-2 timer!). Så skal det sies at jeg har tatt igjen musikkdelen på fritiden, da.

Ferien min har bestått i flytting, jobbing, hytta, soling, mat og en Chicago-tur som overgikk alle forventninger. Begynnelsen på ferien min var i grunnen veldig travel, med eksamenslesing, for så å dra rett til Chicago timer etter siste eksamen, for så å komme tilbake for å flytte, for så å begynne rett på jobb. Her skulle egentlig stresset slutte, men så var det så mange sykemeldinger på jobb at jeg like greitt jobba to uker til i strekk. Dermed var det tid for å flytte inn i den nye leiligheten, ha et par dager på hytta, feire bursdagen til søstera mi hjemme, ta en tur i studio og så for å komme meg ned til Kristiansand igjen. Det siste punktet gjenstår enda, ettersom jeg fortsatt er på Lyefjell og nyter utsikten, varmen og været.

Så gikk da sommeren, men aldri uten en spøk eller to. Den siste spøken var i selskapet til Elise, offeret var mor og de medvirkende var meg selv og Odd, broren min. Utpå kvelden, når det nærmet seg tid for kaker og bær, oppdaget nemlig mor at hun hadde mindre vaniljesaus enn ventet. Derfor sendte hun meg og Odd ned på butikken. "To stykker", ropte hun da vi var på vei ut døra. Da begynte det. Øynene til Odd lyste idet han kom på fantestreken. "Vi kjøper to vaniljestenger", sa han. Siden mor ikke bruker mye vaniljestenger, bestemte vi oss imidlertid for å kjøpe en pakke vaniljesukker istedenfor. Vaniljesaus kjøpte vi jo selvfølgelig også.

Vel hjemme gikk jeg inn til mor og satte vaniljesukkeret på bordet. Mor så forskrekket på meg og sa at hun skulle ha vaniljesaus, ikke -sukker! "Oi", svarte jeg og gikk ut for å rope til Odd at vi måtte ned igjen. Odd kom inn og begynte å klage på mor for ikke å gi oss riktig beskjed, mens mor begynte å helle melk og fløte oppi en mugge. Da tok Odd frem vaniljesausen og mor sitt ansikt gikk fra lettelse til irritasjon til latter. Spøken slo virkelig an, kan du si, særlig hos resten av gjestene.

Så sånn er det, en god latter forlenger livet, så da kan vel jeg forvente å leve evig? Jeg har ihvertfall hatt en fin ferie og er faktisk passe klar til studiestart. Ellers håper jeg at alle andre også har opplevd mye gøy i ferien og at dere har fått dere en god latter. Så får jeg heller forsøke å oppdatere bloggen min litt oftere i fremtiden. Peace out!