Kakao til ukjente

Jeg hadde vært hjemme en stund da jeg hørte stemmer utenfor vinduet mitt. Jeg hadde akkurat klart å ignorere disse idet jeg hørte latteren til Linda. "Nå har det hendt noe morsomt", tenkte jeg. Mine mistanker var riktige, og en lattermild, lettere rosa Linda kom inn i leiligheten vår. Det viste seg at 3-4 av de som arbeider på blokka vår hadde stått rett ved inngangen vår og røyka, for å søke ly for regnet. Når Linda kom, hadde de spurt om de ikke kunne få være med inn og varme seg. Litt paff svarte Linda "ja", men gikk videre inn uten å vente på noen etterfølgere.

I skrivende stund husker jeg ikke hvem som kom med forslaget, men kakao ble det ihvertfall laget og to lattermilde jenter gikk ned trappa for å gi kakao til disse stakkars våte mannfolka. Da vi åpna døra, viste det seg imidlertid at røykepausen var over. Linda ville da gå inn igjen og heller drikke kakaoen selv. Jeg for min del hadde enda ikke innsett at dette kanskje var litt unormalt, og gikk derfor for å få på meg skoa. Linda visste at jeg trolig ikke ville gå alene og ble derfor litt motvillig med.

Ute traff vi først en person som med glede tok imot koppen med kakao og marshmallows. Det tok ikke mange sekundene før det stod tre murere og to flaue jenter under stillaset ved inngang 8 i Heimdalsgate klokka 2 en onsdags ettermiddag. Murerne så heldigvis ikke på vår lille gest som noe rart, men heller som noe hyggelig. "Jeg tror aldri jeg har fått kakao servert på jobb før", sa han ene. Da de gikk for å fortsette arbeidet, utbrøt en av de andre "snakkes i mårra, da!". Det var tydeligvis en vellykket spontan idé fra disiplene i Heimdalsgate.

Like lattermilde som vi gikk ut, gikk vi også inn igjen. Vel inne brøt vi ut i latterkrampe begge to, og samstemte i at det var vel verdt det. Neste gang skal vi bake boller til dem, men det må bli i neste uke eller noe. For øyeblikket er vi for opptatt med å lese pensum og skrive oppgaver til at vi kan tenke på å bake boller. Men jeg må si, jeg gleder meg til å se ansiktsuttrykkene deres når vi kommer med boller til dem. Det skal nemlig ikke så mye til for å gjøre noens dag litt bedre. Alt som trengtes i dag var tre kopper, noe varmt vann, kakaopulver og minimarshmallows. Og selvfølgelig noen som er sprø nok til å gå for ideen.

Snart skulestart!

Jada, årets oppdatering kommer nå, og det var vel mer eller mindre på tide. Sommeren min har egentlig gått så altfor fort, men jeg er likevel klar for et nytt år i vakre Kristiansand. Det siste året har vært veldig annerledes for meg. Aldri før har jeg begynt på en skole med så mange elever (UiA) aldri før har jeg hatt så lite praktiske fag og aldri før har jeg hatt så lite musikkfag på skolen (vi hadde 1-2 timer!). Så skal det sies at jeg har tatt igjen musikkdelen på fritiden, da.

Ferien min har bestått i flytting, jobbing, hytta, soling, mat og en Chicago-tur som overgikk alle forventninger. Begynnelsen på ferien min var i grunnen veldig travel, med eksamenslesing, for så å dra rett til Chicago timer etter siste eksamen, for så å komme tilbake for å flytte, for så å begynne rett på jobb. Her skulle egentlig stresset slutte, men så var det så mange sykemeldinger på jobb at jeg like greitt jobba to uker til i strekk. Dermed var det tid for å flytte inn i den nye leiligheten, ha et par dager på hytta, feire bursdagen til søstera mi hjemme, ta en tur i studio og så for å komme meg ned til Kristiansand igjen. Det siste punktet gjenstår enda, ettersom jeg fortsatt er på Lyefjell og nyter utsikten, varmen og været.

Så gikk da sommeren, men aldri uten en spøk eller to. Den siste spøken var i selskapet til Elise, offeret var mor og de medvirkende var meg selv og Odd, broren min. Utpå kvelden, når det nærmet seg tid for kaker og bær, oppdaget nemlig mor at hun hadde mindre vaniljesaus enn ventet. Derfor sendte hun meg og Odd ned på butikken. "To stykker", ropte hun da vi var på vei ut døra. Da begynte det. Øynene til Odd lyste idet han kom på fantestreken. "Vi kjøper to vaniljestenger", sa han. Siden mor ikke bruker mye vaniljestenger, bestemte vi oss imidlertid for å kjøpe en pakke vaniljesukker istedenfor. Vaniljesaus kjøpte vi jo selvfølgelig også.

Vel hjemme gikk jeg inn til mor og satte vaniljesukkeret på bordet. Mor så forskrekket på meg og sa at hun skulle ha vaniljesaus, ikke -sukker! "Oi", svarte jeg og gikk ut for å rope til Odd at vi måtte ned igjen. Odd kom inn og begynte å klage på mor for ikke å gi oss riktig beskjed, mens mor begynte å helle melk og fløte oppi en mugge. Da tok Odd frem vaniljesausen og mor sitt ansikt gikk fra lettelse til irritasjon til latter. Spøken slo virkelig an, kan du si, særlig hos resten av gjestene.

Så sånn er det, en god latter forlenger livet, så da kan vel jeg forvente å leve evig? Jeg har ihvertfall hatt en fin ferie og er faktisk passe klar til studiestart. Ellers håper jeg at alle andre også har opplevd mye gøy i ferien og at dere har fått dere en god latter. Så får jeg heller forsøke å oppdatere bloggen min litt oftere i fremtiden. Peace out!

Siste dag i praksis i dag

I dag var min siste dag i praksis. Det var både hyggelig, godt og trist samtidig. Så skal det jo sies av vi fikk noen kort hver, som til tider var svært morsomme. Disse har jeg for anledningen scannet inn, så dere også kan more dere. Enjoy!

Siden blogspot er ganske klikk, så blir det kaos i bildene, men jeg håper dere overlever. Derfor gadd jeg ikke legge inn så mange...

Regn frå lyktestolpar

Siden vi nå har hatt snø i omtrent to måneder, tror jeg veldig mange begynner å lengte etter sol og sommer, eller ihvertfall tegn til dette. Jeg for min del synes det er fantastisk med snøen, selv om det er kaldt. Likevel tenkte jeg å dele en link med dere - om regn. I forhold til snøen nå, fant jeg nemlig ut at regn må være et vårtegn. Denne videoen er en utrolig bra illustrasjon av hvordan barn kan sette voksne i saksa. Sangen tar utgangspunkt i et utrolig bra spørsmål fra barnemunn:

"Koffor regne det onna lyktastolpane, Pappa?"

http://www.youtube.com/watch?v=lZOI0RHKoKA&feature=related

Se, og nyt det!

Den siste uka.

Så har det skjedd, Trine er flytta ut. Ikkje for godt, men for 5 veker. Ho er reist til Frankrike, så er er etterlaten her heime i kulda. Dette er noko av det eg har gjort:

Laga GOD middag:

Kjøpt meg ein lenge etterlengta, TJUKK jakke:

Dessutan har eg hatt ein nydeleg ferie. Det vart mykje jobbing, men det var og tid til litt anna. Forutan ein bråte med kjekke familieselskap, var heile familien vår på topptur. Det tok minst 1,5 time å gå opp og omtrent 10 minutt å renna ned att. Turen var absolutt verd det!

Nyt det kalde, flotte vêret!