På tur med KRIK-klassen

Fra mandag til i dag (torsdag), har jeg vært med på et opplevelsesrikt eventyr med en herlig gjeng. Anledningen var at KRIK-linjen på skolen skulle til Jæren på surfe- og kite-tur. Siden jeg er miljøarbeider, fikk jeg jo faktisk være med! Den avgjørelsen kommer jeg aldri til å angre på. Helgen før vi skulle dra gikk enormt treigt, for ikke å snakke om den siste natta. Da fikk jeg nesten ikke sove, så mye gledet jeg meg. Men turen var egentlig over før den var begynt da, det var litt kjipt, den gikk så altfor fort.

Mandag begynte vi reisen til mitt kjære hjemsted. Etter omtrent fire timer, var vi fremme, og tok oss en tur til Brusand for å kite. Kiting er jo helt fantastisk morsomt! Eller, hvis du bare styrer kiten rett over hodet på deg, er det egentlig litt kjedelig, men om du tar noen krappe svinger, så skal du se at du til og med kan lette fra stranden og få en gøyal flytur! Det var noe av det morsomste, syntes jeg. Mandag regnet det en del, så vi var søkkvåte når vi kom til Varhaug, der vi bodde, men det var veldig verdt det.

Tirsdagen var det klar for surfing. Instruktøren vår, Rune Lye, var ikke frisk, så det var lenge tvil om at vi skulle surfe eller ikke, men KRIKere gir seg jo ikke så lett. Etter en stund bar det ut i vannet med oss alle sammen. Det var litt tett mellom bølgene, men vi klarte oss likevel greitt. Så lenge vi holdt oss på de avmerkede stedene, fikk vi en del fine surfebølger. Litt kaldt var det likevel, men herlighet, så gøy vi hadde det! Når kvelden kom, dro jeg og Elise hjem til meg og spiste middag, mens de andre spilte frisbeegolf. Vi kom tilbake akkurat tidsnok til grillmaten. God planlegging kaller vi sånt.

Også på onsdagen var det klart for surfing. Denne dagen var det litt kraftigere vind, men det var lenger mellom bølgene. Det var likevel mye vanskeligere å surfe denne dagen, siden vi nesten aldri kom oss ut til de gode bølgene. Bølgene var såpass kraftige av vi stadig ble kastet mange meter tilbake i steden for å komme oss ut til bølgene. Men KRIKerne klarte likevel å surfe på en del bølger også denne dagen. I tillegg fikk vi kitet litt mer, når vi ikke var uti sjøen.

Denne kvelden var vi alle hjemme hos meg på middag. Mor hadde laget kjøttkaker, og til dessert var det is med bjørnebær som Far hadde plukket i hagen (en gang...). Så må det jo også sies, siden jeg kommer fra en familie der vi tuller ganske mye, hadde Mor og Far laget en kaffekanne med sukkerkulør og vann. "Kaffeskvipet" var myntet på Filip og Rune (som forøvrig drakk og tidde stille), men også en del andre fikk smake på dette. De fikk jo selvfølgelig ordentlig kaffe etterhvert, men før det hadde vi mye moro.

I dag var det siste dagen, men også det beste været (tror jeg). Vi delte inn i tre lag og hadde miniturneringer i ultimate frisbee, frisbeegolf og tennis. Jeg hadde aldri vært med på noen av delene, men alt var/så kjempegøy ut! Så må jeg jo si at det er morsomt å se forskjellen i konkurranseinstinkt. Noen synes alt er helt ok uansett, andre blir skikkelig ivrige og skriker når de taper/vinner. Sånn skal det jo være, tenker jeg. Etter dette pakket vi sammen, vasket ut og jeg dro hjem. Resten av folka tok seg en tur til Brusand før de reiste tilbake til Kristiansand.

Før vi dro hver til vårt, hadde vi en fellessamling der vi fikk bedt sammen og avsluttet turen. Jeg må si, det verste jeg vet, er avslutninger og avskjeder. Det er helt forferdelig, jeg blir så lei meg at jeg bare ønsker å sette meg ned å grine, eventuelt nekte å slippe taket på den som drar, alt etter som. På vegen hjem hadde jeg enormt lyst til å bare snu og kjøre etter, i håp om at turen skulle fortsette, men jeg visste at jeg måtte dra. Så kom jeg hjem, til et tomt hus, der det bare fantes meg og Pelle, min kjære hannkatt. For en forandring. For et savn. Men for en tur.

Jeg savner dere enormt mye alle sammen, dere har ingen anelse om hvor mye jeg savner dere. Det blir godt å se dere igjen, men jeg gruer meg til å se dere dra. Dere har en spesiell plass i hjertet mitt, sånn helt seriøst. Jeg kommer alltid til å huske på dere, og dere er alltid hjertelig velkommen til hvor enn jeg bor! Kom innom, vær så snill, for jeg savner dere allerede, og kommer til å savne dere enda mer! Jeg er kjempeglad i dere alle sammen (og tar gjerne imot en klem). Klem fra meg til dere KRIKere. Og særlig takk til Ragnvald - du er BEST!