mandag, mai 30

Han er der!

Har du tid til meg i dag,
kan du overse en liten stund?
Jeg trenger deg så sårt,
og mitt øye trenger en blund!

Er det ingen der ute?
Kan du se meg her jeg er?
Horfor kan dere ikke høre,
Hvorfor blir dere bare der?

Jeg føler meg så sliten,
Snart orker jeg ikke mer.
Mine øyne lukkes sakte,
Da jeg hører noen som ler.

En barnelatter høres,
Og stemmen til en far.
"Pappa", hvisker jeg stille.
"Ja", får jeg til svar.

Bare du vet hvordan jeg har det,
Bare du kan gi meg trøst.
Kjære pappa, still min lengsel,
Jeg trenger å høre din røst.

Mitt barn, jeg er alltid hos deg,
Samme hvor du er.
Selv om skyene dekker mitt ansikt
Så er jeg alltid her!

1 kommentar:

Anonym sa...

Utrolig fint! du er flink til å skrive silje, og d er godt du får ut det du tenker på enn å stenge det inne..

Gud være med deg!

Stor klem fra Elisabeth