hvordan vite at man ikke vet?

En eller annen filosof (jeg husker ikke hvilken) sa en gang i løpet av sitt liv: "kun en ting vet jeg, og det er at jeg intet vet". Men da må jo jeg bare komme med spørsmålet: hvordan kan man vite at man ikke vet noe? for hvis en vet at en ikke vet noe, så vet en jo noe, for en vet at en ikke vet noe! Dette kan fort bli en innviklet diskusjon med meg selv der jeg ikke kommer noen vei, derfor spør jeg om andres synspunkter om dette... Er det noen der ute som har noen innvendinger, eller kanskje en avslutning på min lille, innviklede diskusjon med meg selv?

Gitar, piano å sang....(og bokmål) =)

ja, nå glemte jeg nesten at jeg lovte noen lesere at jeg skulle skrive på enten bokmål eller nynorsk.. så beklager dere dialektfan, jeg hopper av siden jeg vil at flere skal kunne forstå det jeg skriver.. =)

men uansett.. som kanskje flere vet, så har jeg sang, piano og gitartimer på onsdagene. sist onsdag kom jeg hjem veldig irritert på både pianolæreren og sang lærer(inna/)en. for det første lukta pianolæreren min noe så helt vanvittig etterbarberingsvann! men ikke nok med det, han satt nemlig helt oppi meg også, og så pustet han meg rett i fjeset. en kan få angst av mindre! men så var det sanglærerinna mi da. jeg hadde hørt av andre at hun visst nok skulle være ganske streng og litt småfrekk egentlig. så jeg kom dit, fast bestemt på å få henne til å smile, noe jeg greidde etter mye strev. men det var sant som de andre sa at hun var streng, og jeg satt igjen med intrykket at "jeg måtte ikke tro at jeg var noe".. grunnen var ganske enkelt den at når jeg kom, spurte hun om jeg gikk i kor, og jeg sa ja. da regnet hun med at jeg visste om jeg var alt eller sopran. ja, svarte jeg, jeg er sopran. "er du sikker på det?" kom det kjapt fra henne. eh, ja, sa jeg. "hrmf, nåja, det finner vi ut av når jeg tester deg", sa hun bare.

hele uka har jeg grudd meg til disse to timene, og så kom dagen i dag. jeg visste heldigvis at jeg slapp å ha pianolæreren i dag, for han skulle visst bort på noe, så jeg kom inn, og fikk se at jeg hadde fått vikar, en kjent vikar faktisk, en pianist fra Lye! dette er den morsomste timen jeg har hatt noen gang! jeg fikk spille mase besifring, og lærte nye triks jeg kunne bruke foruten det jeg "alltid har gjort". jeg koste meg rett og slett, og har aldri vært så fornøyd (hvertfall nesten aldri).
så kom sangtimen, og jeg forberedte meg på å se det sure fjeset i 45 min. men da jeg kom inn til timen, trodde jeg at jeg skulle få sjokk! for der satt sanglærerinna mi, og smilte og lo. jeg ble helt forfjamset, men gikk inn, og fikk en storartet time! så nå gleder jeg meg til neste onsdag.

så var det gitartimen da. den har jeg før piano og sang, men der har jeg en koselig lærer. alle sier han æ så sjenert, men det ser jeg ikke at han er noe sted. men de andre holder på sitt, så jeg måtte tenke hva jeg hadde gjort siden han ikke var sjenert mot meg. jeg kom til slutt frem til, etter å ha pratet med de andre om hva de hadde gjort når de kom inn til første gitartimen, at jeg antageligvis bare hadde vært meg.. jeg kom inn til timen, smilte og sa hei, og pratet i vei videre, slik jeg alltid gjør. kanskje det var det som gjorde det.. =) jeg er uansett fornøyd med gitartimene, og læreren..

har ellers et ordtak jeg går og funderer på:

"livet kan leves forfra, men kun forstås bakfra"

tror jeg lar folk fundere på det for seg selv...