Jabes bønn

1. Krøn. 4, 10:

Jabes påkalte Israels Gud og sa: "Å, om du ville velsigne meg, utvide mitt landområde og støtte meg med din hånd! Om du ville lage det så at jeg slipper ulykke og smerte!! Og Gud lot ham få det han hadde bedt om.

Jeg synes denne bønnen er veldig fascinerende. I begynnelsen la jeg ikke en gang merke til den, der den står blant alle navneoppramsingene. Jabes ble han kalt, mannen med bønnen, fordi moren hadde født ham med smerte. Hva var det så med denne smertesønnen, som gjorde at han ble nevnt mer enn de andre i slektslistene?

"Å, om du ville velsigne meg," ba Jabes. Kanskje var det nettopp dette, denne bønnen som gjorde Jabes så spesiell? Han bad om Guds velsignelse. Jabes kom til Gud med en åpen søppelsekk og bad Gud om å fylle den. Han ba Gud om å slippe smerte, om at Gud måtte være med og passe på ham og om at Gud måtte velsigne ham. Så gav Gud ham dette.

Tenk å få en gave fra Gud, da! Jabes ba Gud om å velsigne ham, om å gi ham noe av det Gud hadde for ham. Jeg syntes dette hørtes veldig spennende ut, så jeg bestemte meg for å prøve dette selv. Boken "Jabes bønn for ungdom" hadde jeg fått i gave en gang, så den ble tatt frem og lest om igjen. Det var da det begynte.

"Å, om du ville velsigne meg!" Denne gangen lød ordene fra mine lepper. Jeg undret meg over bønnen, hva mon tro hadde Gud for meg da? Det gikk ikke lange tiden før jeg fikk se litt av Guds velsignelse. Plutselig ble jeg oppringt av mennesker som hadde hørt om meg - ville jeg kanskje dirigere koret deres? Hadde jeg lyst til å være med på lagsbussen under Get Focused? Ønsket jeg å være med i Arendal Gospelkor? Det ville ingen ende ta, velsignelsene bare strømmet på.

Her om dagen tenkte jeg tilbake på disse tidene. Når hendte det at jeg plutselig sluttet å be denne bønnen? Kanskje jeg skulle be den igjen? Jeg husket bønnen godt, så det var ikke vanskelig. "Å, om du ville velsigne meg." Ordene kom nok en gang fra meg selv. Spent lurte jeg på om Gud ville svare også denne gangen. Det gjorde han.

Også denne gangen åpnet Gud dører jeg aldri har visst om. Det er spennende, skremmende og veldig overraskende hva Gud kan gjøre. Alt vi trenger å gjøre er å våge å spørre. Vi må ikke sette begrensninger for Gud ved å spørre om han kan fikse oss en bestemt jobb eller lignende. Da kan vi sperre for det Gud egentlig har for oss. Dette kan være så mye større!

Spørsmålet er: våger vi å slippe kontrollen?