the day when it all went wrong

I dag er den dagen der jeg skulle ønske jeg aldri stod opp.

Dagen var faktisk ganske bra til å begynne med, men utover dagen ble den bare verre og verre...

Jeg stod opp, og hadde det ganske greitt. er vant med å være først inn på bussen, siden mitt kjære søskenbarn kjører, men det gikk greitt.
så kom jeg på toget, skulle prate med venninnen min, Ingrid, men hun hadde mistet stemmen, så jeg måtte prate med meg selv, noe som fungerer svært dårlig, siden jeg ikke hadde noen til å kommentere at jeg prater for mye.
så kom skoledagen. jeg fant ut at jeg ikke trengte en eneste av de tingene jeg hadde tatt med meg, siden ingen hadde fortalt meg at vi skulle ha kampanjedag i dag (var syk i går, så fikk ikke det med meg).
uansett, de to siste timene skulle hvertfall være normale timer. men det viste seg at vår ensemble-lærer var hjemme med sykt barn, så vi hadde ventet en time, for å høre at vi måtte øve selv, noe som IKKE fungerer i gruppa! det ble bare tull, og mer hodeverk på meg.
SÅ kom jeg endelig hjem, tenkte endelig! Men så var det PC'ene våre hjemme. akkurat nå er jeg så utrolig lei all teknologi! det gikk ikke å bruke en diskett fra det nyeste dataen for å få et bilde over på min, så jeg måtte faktisk bruke et svart-hvitt bilde og lime på, noe som så utrolig teit ut. men omsider fikk jeg hvertfall limt bildet på prosjektoppgaven min. det ble bare ett bilde på oppgaven pga pcene..
Dessverre er ikke dagen over enda, hverken det som har hendt, og det som kan hende. Jeg skulle nemlig bruke min kalligrafipenn på fremsiden av oppgaven, noe jeg angrer vanvittig på. pennen lakk nemlig, så jeg, og omtrent alt rundt meg fikk blekk på seg, og jeg som var nesten ferdig med prosjektet måtte begynne prossessen på nytt!!!
jeg gikk ut på badet, vasket meg, pennen, hylsa og alt som hadde fått blekk på seg der jeg hadde vært. det jeg ikke visste, var at tøflene mine hadde blekk under seg, så når jeg gikk, kom det enda flere blekkflekker på gulvet! Jeg trodde jeg skulle bryte sammen!
Nå har jeg fullført prosjektet mitt, og tenkte meg egentlig til nærbø, for å treffe de vennene mine som jeg ikke har sett på lenge! men tviler på at jeg når avtalt tid.
Dagen er ikke slutt enda, jeg vet ikke hvor jeg gjør mest skade, hjemme eller på nærbø. en ting er sikkert, jeg er glad jeg vet jeg har noe i vente etter døden (å være frelst, heter det).

for jeg vet ikke om morgendagen kommer, jeg vet ikke hvor lenge jeg har igjen. men det ene vet jeg, etter døden, går jeg over til livet i Kristus Jesus!!! Jeg gleder meg!

"Han skal tørke bort hver tåre, og døden skal ikke være mer. ei heller sorg eller skrik eller smerte, for det som før var, er borte".(Bibelen et sted, husker ikke hvor..)

Tenk! når jeg kommer til Himmelen, skal jeg slippe flere slike dager som dagen i dag!!! Er ikke det utrolig bra?

Glad i dere alle sammen!!
Klemmer!

-Silje-